Naturfilosofisk seminar 2016

I går deltok jeg på Naturfilosofisk seminar på Litteraturhuset i Oslo. Det var Øystein Dahle som startet ballet:

20161119-_l8v7076

Jeg tok nesten 500 bilder, og 45 av dem ligger i galleriet «Naturfilosfisk seminar 2016» på Flickr.
Nedenfor følger mine notater. I begynnelsen av desember ble også manus/lysark sendt ut, og de har jeg pakket ned til en fil – enjoy! (.zip-fil med 10 .pdf-filer på tilsammen 17,4mb)

ØYSTEIN DAHLE: Kan vi forandre verden uten å forandre?

oysteindahle

Vi må forandre for å forandre! Vi kjøper, reiser og pumper olje som aldri før. Likevel er ikke pessimisme en konstruktiv måte å løse store problemer på. Piet Hein har sagt:

Pessimister er dog de mærkeligste tåber,
De tror på det modsatte af
Hvad de håber.
Nej de optimister som livet beror på,
er dem der tør håbe,
på noget de tror på.

Vi må ta vesentlig større grep enn de vi har tatt hittil. Det er 40 år siden første klimaforhandlingsmøte i år!
Rachel Carson en av de viktigste i miljøhistorien.
(Så leste ØD opp noen sitater fra tildels gamle tiddskrifter, men som fremdeles er like aktuelle – bl.a. fra The Ecologist.)
Hva kan vi gjøre? Hjelper individuelle strategier? Klart det hjelper! Vi møtes her for å stimulere hverandre til en ny tenkemåte.
President Trump sine uttalelser er ikke til å bli glad av.
Det lille blir stort. Det store blir lite, og det viktige blir usynlig.
Dikterne løfter diskusjonene, og her trakk Dahle frem diktet «Om pengar» av Arne Garborg:

Ein kan kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikke helse,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje venleik,
glans, men ikkje hyggje,
moro, men ikkje glede,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje ære,
rolege dagar, men ikkje fred.

Skalet av alle ting
kan ein få for pengar
Men ikkje kjernen;
den er ikkje for pengar fal.

Vi har for mye kapasitet til å kjøpe. Penger kan ikke skaffe alt!
Hvem kan hjelpe oss? Hvem tror vi på? Einstein er min helt.
De nye grekerne har ikke samme rennomé som de gamle. De gamle hadde to begreper:
oikonomia – forvaltning
krematistikk – manipulasjon av rikdom for å maksimere kortsiktig profitt.
Trygve Haavelmo (nobelprisvinner i økonomi) skjønte forholdet mellom øk. vekst og retning.
Det er ikke lett å forstå utviklingen (og spesielt ikke eksponentsiell vekstbane). Den moderne utviklingen går ikke av seg selv, selv om vi kanskje oppfatter den slik.
Tenner – naturlig utvikling
Syn – både naturlig og kulturell utvikling
Blomster er et under – løvetann gjennom asfalten. Hans Børli (1969) har et fantastisk dikt om dette:

Gudstjeneste

Jeg sitter her i en kirke
av skogduft og dogg en dag.
Linnea ringer til messe
med lydløse klokkeslag.
Og presten har intet ansikt
og prekenen har ingen ord.
Det hellige sakramente
er angen av vårlig jord.
En løvsanger kvitrer ved redet,
en bille bestiger et strå.
Og dypt i den signede stillhet
hører jeg livshjertet slå.
Det finnes en tillit i verden,
et lys over store og små

Vi lever i en romkipsøkonomi vi ikke kan regne med å forlate. Atmosfæren er like tynn som lakken på en globus.
Miljøproblemer skyldes ikke vond vilje, men et forsøk på å balansere fordeler og ulemper. Det langsiktige når ikke opp i en kortsiktig verden.
Dagens befolkning er større enn alle som noengang har levd (dette bør sjekkes før det brukes).
Alt går mye fortere. Hvis jordens alder settes til ett døgn, så har vi det siste sekundet blitt 6x så mange og 10x så rike.
Vi er ikke på rett vei – det må være lov til å si!
Så siterte han igjen Peit Hein:

Vi fyller tiden tett med hast og flid
og bruker livet til å spare tid.
Men når med tiden livets tid har faret
– hvor har vi da den tid som vi har sparet?

Spørsmål og oppklaringer: Hjalmar Hegge, sosialfilosof, ble trukket frem. Dahle ble utfordret på at vi nemlig er på rett vei – vi trenger en krise for å få noe bedre etterpå. Han tok ikke den ballen. Det dukket også opp et artig ordspill: Bærekraftig vekst blir som regel bare til kraftig vekst.

HANS KOLSTAD En ny naturpolitikk – om å overskride det målbare

hanskolstad

Skal snakke en del om økonomi og vekst. Målbart = kvantitativt. Vi må gå fra det kvantitative til det kvalitative, og min inngang til dette vil være vekst og økonomi.
Økonomi er middel til alle veier fremover. Er dette riktig? Økt lønnsomhet er svaret, og en reduksjon i utslipp taper hvis lønnsomheten går ned. Er dette da et holdbart premiss? Må samfunnet ha en viss vekst?
Veksten fra år 0 til 2002 var veldig lav. Fra år 0-1820 var det nesten ikke vekst i økonomien, så vekst er ingen LOV.
Den negative konklusjonen er altså klart tydelig. Det kan vi også se hos for eksempel Adam Smith som i 1848 skrev: «Skjønnheten går tapt i veksten.«. Eller Hawking som skriver at vi må forlate kloden til slutt.
Vekstbegrepet kommer fra antikken – og henspiller til veksten i naturen. Så ble det flyttet til økonomien:
– syklisk (fødsel – død – fødsel)
– endelig mål i seg selv (som en konstant)
– eksterne faktorer (må skje noe utenfor – krig)
– organisk struktur
Aristoteles bygger på dette. Renter er ikke legitimt. Renter er å bruke et middel som et mål.
Økonomiens 1. lov: Respektere middelet.
Middelalderen brakte inn et etisk og religiøst perspektiv: Ikke sanke rikdommer (men ok hvis de doneres til kirken).
På 1600-tallet går en fra en syklisk til en linær økonomi:
– veksten er lineær (fremskrittet/tiden)
– uendelig eksponentsiell vekst
– interne faktorer (egen struktur. sparing. I dag: Aksjer og andre finansinstrumenter.)
Problemet: Den lineære økonomien er noe vi har laget. Vi har fått et laget økonomisk begrep, som fører til:
i) Avstand mellom det sirkulære og lineære.
ii) Abstrakt begrepslogikk. Utvendighet.
Noe av dette er fjernt fra natur. Det er en mekanisk tvangstrøya, og mister forbindelse med virkeligheten.
Vi trenger en ny økonomi, og Kolstad snakket videre om noen aspekter ved denne:
Den må ta utgangspunkt i den athenske sirkulasjonsøkonomien. Fokuset må være på sosiale aspekter. Den økonomi der ALLE er aktører. Penger skal være et middel, og de skal flyte (være i bruk). Kollektive verdier – demokrati. Menneskerettigheter.
Etisk forståelse av individer. Mennesket er ikke et middel.
Naturens egenverdi.
Vekst og utvikling kan ses helt uavhengig av hverandre.
Utfolding – veksten er underordnet utviklingen.
Håp: Mennesket (og ikke økonomien) får utfold seg med glede.
Konklusjoner:
i) Syklusdominert økonomi – evige sirkler. Grekerne tenkte annerledes enn vi gjør i dag. I dagens økonomi er et sammenbrudd innebygget.
ii) Moderne: lineært. Vi må tilbake til det sirkulære. Tilbake til naturens syklus (her brukte han et bilde av nav/hjul jeg ikke fikk helt taket på).
Spørsmål: Undertegnede stilte spørsmål ved om hvor modningen kom inn. En evig vekst gir ikke rom for modning. Hvis et spedbarn veier 3,5 kg ved fødselen og 7 kg etter et år (altså en dobling), så vil dette barnet passere et tonn ved 8 års alder, og ved 30 veie 5x Norges befolkning… Alle ser at eksponentsiell vekst er helt utrolig – og ikke kan fortsette evig…
På spørsmålet om denne nye økonomien (den sirkulasjonsbaserte) var den samme som Ove Jakobsens økologiske økonomi, svarte Kolstad bekreftende, at den var en del (og helt i tråd med) hans fremleggelse. (De som vil se nærmere på Ove Jakobsens tanker kan ta en titt på mitt referat fra Folkehelsekonferansen i Bodø – nest siste innlegg.)

TORA AASLAND: Hva kan forskningen bidra med? Hvordan kan myndighetene stiumulere utdanning og forskning for en grønn samfunnsomstilling?

toraaasland

Hun begynte sitt innlegg med diktet «Virkelighet» av Kolbein Falkeid (med forbehold om riktig tekst – fra diktet ««):

II
Virkeligheten er nå.
Hvert sekund er en frekk løvetann
som sprenger asfalten i øynene våre.
Kaster vi ugrasdreperen og pusser pupillene,
kan vi plukke hele kvaster av øyeblikk…
VIII
Nå er du. Her og nå.
Det er nå du sitter i cockpiten
og har ansvaret for at jorda når frem
til neste generasjon.
Det er nå du kan slå i bordet
og si hva du mener. Det er nå
du kan lese gressets lette kursiv i vinden,
trærnes eldgamle stavelser og dyreblikkets
mening om justismord.

De 17 bærekraftmålene til FN er en bragd! De lyder slik:
Mål 1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden
Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk
Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
Mål 4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
Mål 5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling
Mål 6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle
Mål 7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle
Mål 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle
Mål 9. Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon
Mål 10. Redusere ulikhet i og mellom land
Mål 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige
Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
Mål 13. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem*
Mål 14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling
Mål 15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold
Mål 16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
Mål 17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling
På denne siden hos FN-sambandet kan du lese mer om FNs bærekraftsmål.
Så fortalte hun om Dammann som rundt 1980 startet Alternativ Framtid, før hun leste diktet til Rolf Jakobsen – «Spør igjen«:

Tallrekken ler av oss og vil forklare alt.
Den har kjever av jern og tenner
som det klirrer i.
Vi spør og vi spør
og tallene svarer men ikke om fiolinene
eller om lykken mellom to armer.
Da hoster det på skjermen:
– uklart spørsmål.
Spør igjen.

UNESCO ble opprettet for å skape fred i verden. Krig har sitt opphav i menneskesinnet, og endring må starde der.
Utdanning: En penn og papir kan forandre verden. En blir aldri for gammel til å lære.
I dag er det flere mobiltelefoner enn WC – tenk hva dette har å si for læring!
Vi trenger å gå på tvers – tverrfaglighet (BM17).
8 steder i Norge er på UNESCOs verdensarvliste. Rjukan og Nododden (industri) er det siste.
Vi kan løære mye av urfolk.
Norge er også et utviklingsland når det kommer til bærekraft i skolen. Det trenger nytt innhold.
Rikdommen blir bare delt på noen få, men fattigdommen skal utryddes (Deloresrapporten – 1996: The Treasure Within). Har nå blitt til Rethinking education (2015).
FN-sambandet: ASP-net – internasjonalisert undervisning.
Bærekraftsmål:
– Planet
– Prosperity (velferdstvikling)
– People
– Peace
– Place
– Partnership
SDG – Sustainable Development Goal.
Drivkraft – bærekraftsmålene.
«Naturen har en egen sjel. Sitt eget språk. Den snakker. Jeg lytter.»
Miljøforskningsprosjekt: «Byer som virker»

SIMEN TVEITEREID: «Den grønne sjansen. Hva hindrer oss?»

simentveitereid

En av grunnleggerne av nettmagasinet harvest.as, som omhandler Mennesket&Natur. Vil si litt om vekst og konsekvens – individfokusert.
Telefonen gikk i svart – Carl Berner – alt innen 100m: SIM-kort, sushi osv. Oppkavet. Kontrastert mot hans hverdag på et lite gårdsbruk ved Kragerø.
Vi sover mindre – lever lenger. Færre barn.
Japan – gj.sn. levealder 84 år. Så få barn at Japanerne vil være utdødd om 1000 år.
Klima: Handler om løsninger.
A: Teknologi (økomodernsiter/populært)
B: Endre livsstil (tradisjonell miljøbev., Næss sine etterfølgere.)
Modernitet: Økt tempo – mer av alt.
(Her trakk han fram et tysk svar på Hylland Eriksen med navn: Hartmut Rosa. Begrepet interferens – hvordan vi påvirker hverandre, naturen osv.)
Et møte er overfladisk/ser på det ytre: Vi kan ikke si – «Wow – fin personlighet!»
Hva gjør du foran peisen? Vår indre TODO-liste kan aldri sluttføres. Det går godt sammen med øk.vekst og forbruk.
Alle bor snart i byer, og det gir muligheter.
Med en smarttelefon i lomma – har vi alt med oss. Det blir aldri kjedelig.
Vi trenger mer energi – fornybar – og det skal være den evige vekstens løsning.
Men, det handler om mye mer enn klima —> Earth overshoot day. I 2016 kom denne allerede 8. august.
Evig vekst: Vi kan ikke øke hastigheten i naturen. Men, folk bryr seg ikke om dette. Artstap og erosjon føles ikke relevant. Vi må vende blikket mot oss selv. Hvordan er vår balanse? Fysiske/psykiske ubalanser.
Klimakrisen er vår krise. Iflg Rosa (se over) snakker ikke verden til deg lenger. Ingenting beveger deg lenger. Vi søker mot «the edge».
Rosa betegner dette med begrepet resonans: Vårt forhold til verden.
Ta vare på naturressurser er innenfor paradigmet. Rosa mener vi heller må spørre «Hva har vært ditt beste øyeblikk?»
Finne tilbake til forbindelsen til naturen. Mennesker kan endre seg, men ikke i forhold til klima.
Politikerne sier mye, gjør lite.
Turister lokkes til Svalbard for å se isbréer smelte.
Flytrafikken skal tredobles på 30 år.
Vi kan ikke si til folk hva de skal gjøre.
Det er ikke noe problem for MEG med kjøtt og ferie. Når det kommer til stress, press (øk) og sosiale relasjoner – så er det åpne dører. Det er konkret! Vi kjenner det på og i kroppen. Men, livskvalitet blir for abstrakt.
Mange har problemer med å gjøre noe meningsfullt. Hva betyr bedre tid? Venner, natur, bøker, mat laget fra bunnen osv.
Hva hindrer oss? Lønnsarbeidet har en dominerende stilling. Arbeid er instrumentet alt roterer rundt. Full sysselsetting. Vi blir fortalt at vi må regne med å jobbe mer, men med hva? Arbeid er bra og nødvendig, men…
Roboter tar over. Mer reklame må til for produkter som overhodet ikke er nødvendige for vårt livsopphold. Alt er snart bare skapte behov.
Vi trenger et paradigmeskifte der naturen får egenverdi, og det stilles kritiske spørsmål til arbeidslinja.

PETTER H. HEYERDAHL: Solen i det grønne skiftet? Sesonglagring av energi – eksempel fra forskningsprosjekt ved NMBU

petterheyerdahl

Varme: 70-80% av dagens energikonsum. Hvordan kan vi redusere tilført energi? Varmepumpe er ett eksempel, men gjør at vi bruker mer strøm (rebound-effekten). Solceller gir mest når vi trenger det minst. Strømnettet belastes 2x når vi bruker varmekraft som batteri. Bedre isolasjon kan gi dårligere inneklima.
TEK-trappen: På 70-tallet sto varme for 66% – passiv 21%.
Prisen øker, vekten/arbeidskostnaden øker. Som igjen fører til økte utslipp.
Solen er generøs: 60-70kWh på eneboligens tak, som bruker 12-16kWh i året. Sesonglagring av varme er svaret: Solfangere på sørtaket + varmelager – energibrønner under huset. Oppgaven blir å gjenvinne 25% av takvarmen. Solfangere fanger 50%, og varme i bakken har også 50% tap. Tilsammen er det igjen 25% av solens varme – noe som holder til oppvarmingen.
Et eksempel i Canada. En demonstrator ved NMBU er snart ferdig. 100% selvforsynt med oppvarming inne – og kanskje også sunnere hus? Tynnere vegger gir også større hus.
AMS og hus fullt av duppeditter kan bli overflødig.
Termisk beredskap – varme selv om infrastruktur blir slått ut. Solvarme er en av fremtidens energiløsninger.
DNTs hytte Olavsbu: Er det mulig å gjøre dette der? I en masteroppgave om dette er svaret JA!
Strømmen vi kunne spare på å varme opp husene på denne måten ville være nok til å drive hele den norske bilparken!
Et nei til AMS har betydning for sikkerhet, demokratisering og hacking.
Spørsmål: Under spørsmålsrunden ble det tatt opp at det nå bygges 5-10 undersjøiske kabler til utlandet, og at prisen på strøm i Norge vil øke. Forskningen som viser dette er lurt er finansiert av energiselskapene. Norge produserer 135TWh, mens markedet i EU er MYE større (1200?)

INGUN GRIMSTAD KLEPP: Miljøbelastninger ved økt forbruk

ingungrimstadklepp

Definisjon av forbruk: Anskaffelse, bruk og avhending av varer og tjenester.
Forbriuk er noe annet enn kjøp og salg, og betraktes ofte som feminint og lettsindig.
De som har mest forbruker mest.
I politikk blir forbruk fort til avhending (avfallshåndtering er ofte offentlig).
Også i miljøsammenheng er fokuset ofte på avhending. Selv om fokuset kanskje burde vært et annet sted. Denne figuren er et godt eksempel på det:

forbruk

Praksisen inngår ofte som bruken av tingene. Friluftslivet er et godt eksempel – her er det masse utstyr. Sammenheng mellom hva vi gjør og bruk (som blir mer og mer spesialisert – også i friluftslivet).
Forbruk omfatter veldig mye: Alt fra produksjon, bruk til avfall.
Miljøbelastningen skal frakobles forbruket. Empiri støtter IKKE opp under dette.
Miljøbelastning fra fritidsforbruk. Feriereiser topper. Friluftsliv nr. 3.
Energiintensitet: Friluftsliv litt bedre enn idrett.
Potensial: Mer høstingsfrilufsliv (utrolig stor effekt på utslipp). Delingsøkonomi: fx DNT sitt hyttenett.
Importen av klær har økt med 67% siste 20 årene, og utgjør 15kg klær pr. person.
Klær er også våtdrakter osv.
Prisen har gått ned – avfallsmengden har gått opp.
Klær produseres der det er biligst. Alle kostnader er ikke internalisert.
REDUCE: (kjemikalier, vannforbruk osv.) Går langsomt. Vi vil helst at andre skal endre seg. Energimerking har fungert. Hvor lenge vi bruker et plagg gir STOR miljøeffekt – brukle lenge (kjøpe kvalitet). Rundt og rundt, fortere og fortere – er rådende politikk.
REPLACE: Avvikle «fast fashion»
RETHINK: Hva produseres til hvem? Klær til de som trenger det mest.
REDIRECT: Produsere lokalt. (Inspirert fra slow food).
Boktips: Pers nye klær av Elsa Beskov

ATLE MIDTTUN: Veier mot økomodernitet

atlemidttun

Økomodernitet: Bro mellom det økologiske og det moderne. Vi høster alle av modernitetens frukter.
Vi er blitt 4x så mange mennesker som vi var i år 1900. Moderniteten har nådd et kritisk punkt. Neste fase er økomodernitet. Balanse – bærekraft.
Syklus: Visjon – produktet – institusjonen.
Myk grønn politikk kan føre til streng grønn politikk på sikt (spillteori).
Revisjonisme kan føre til revolusjon.
Solceller startet i USA (pga romfart). Forskjellige land utvikler over tid, og prisene faller hele veien.
2023/24 Fullstendig grønn energi + Kina helt fornybar i 2028 (basert på eksisterende vekst-trender i fornybar energi)
Norge gjorde sitt Energiwende for 100 år siden (>70% fornybart). Men, vi lever i et schizofrent land: Petro-Norge.
Økomodernitet: Dialog med de som skaper goder og problemer.
Norge er 6. største vannkraftprodusent i verden -rett etter Russland. Kina er størst: 4x Norges produksjon omtrent.

JOHANNE GRUE REITEN: «Miljøvettregler»

johannegruereiten

Friluftsliv forbruker mye energi + at det er mote (hurtige skifter av trender innen friluftslivet – samt økt spesialisering).
Hashtag: #miljøvett
7 regler:

miljovettreglene

De har også Grønn fredag (som kontrast til Black Friday). Fra 2018 blir det mange kajakknaust rundt om i landet der det er mulig å låne/leie kajakker.

PER ESPEN STOKNES: Hvoran ville oppslutning om et grønt skifte?

perespenstoknes

Politiker MDG (2. plass på MDGs liste i Oslo 2017)
I dag er det innvandring, helse og arb.ledighet som er de 3 viktigste sakene. Vi henger igjen i en gammel fortelling, og vi trenger en NY fortelling. I 2050 er vi 9mrd mennesker som skal leve godt! Se for deg:
– 2-3 litteraturhus i hver by m/yoga, klubber m.m.
– folk jobber mindre.
– vi slipper ut «minus» ved at vi har funnet måter å bidra på: fx plusshus.
– maten er lokalbasert.
– vannklosettet er borte.
– veier er smarte og energipositive (forsøk i NL)
– selvkjørende og smarte biler – null ulykker.
– betong er blitt vakrere, produsert med mye mindre energi. Noen til og med energipositive.
– fysiske møtesteder.
– rimeligere boliger.
– flyreiser som gir mindre CO2 til atmosfæren.
– sol er den billigste energiformen.
– vi gjør endringer med glede.
– fra protest til fest – handler om livskvalitet (mer enn levestandard)
MDGs alternative budsjett:
– 17 mrd mindre MVA (frukt/grønt, økologisk mat, reperasjoner, kollektivtransport, elsykkel)
– 1500,- klimabelønning til alle (5,- avgift pr. liter drivstoff fordeles ut)
(Sjekk Siri Næss – livskvalitetsregnskap)
– Mer til de svakeste og lavtlønte.
– Stimulere til grønne arbeidsplasser – 30 tiltak
– Slå ring om naturen
STAND UP FOR YOUR DEPRESSION

NILS FAARLUND: Ettertanker

nilsfaarlund

Snakket om ting fra sitt forfatterskap som kan sammenfattes i:
Dannelse: Levendegjøring av en verdiorientering.
Hans siste bok – Friluftsliv – en dannelsesreise, kan leses på nett her. Bokanmeldelse fra naturliv.no. På naturliv.no ligger det også andre tekster av Nils Faarlund.

Ovenstående referat er mine tolkninger av hva som ble sagt under Naturfilosofisk seminar 2016. Det er godt mulig at jeg har misforstått noen av foredragsholderne litt, men jeg tror likevel at mange vil finne noe til inspirasjon her. Så får dere heller dobbeltsjekke litt hvis noe er uklart!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Naturfilosofisk seminar 2016

  1. Wilhelm Huus-Hansen sier:

    Hei Lars, takk for sist, fine bilder.
    Havpadling, har syslet med det selv for mange år siden, fikk ikke lov etter at jeg fikk barn, nå mest i smult farvann.

    Lykke til med kurset.
    Snakkes en vakker dag?

    Vennlig hilsen
    Wilhelm Huus-Hansen
    Anergy AS
    9131 9606

  2. Lars sier:

    Takk for sist Wilhelm! Det var et givende seminar, og deres prosjekt var veldig inspirerende! Hell og lykke!

    Jg tror nok våre veier/kjølvann krysses ja! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *