20 år siden FVN.no ble lansert

På fredag ble det feiret i Fædrelandsvennens lokaler, og det er rart å se tilbake på at det er 20 år siden avisen ble lansert på Internett:

20160909fvn20

Jeg ble hentet ned fra Oslo da, og var eneste fulltidsansatte i nettavisen. Antagelig var mangeårig tilstedeværelse på nett (første e-post i 89 og hjemmeside fra 93) en årsak. I tillegg hadde jeg akkurat vært med på å lansere odin.dep.no for departementene.

Da jeg ankom var jeg den eneste med e-post i redaksjonen, og det ble full opplæring av alle. Satsningen var vedtatt av styret, men redaksjonen var lunken. Daværende redaktør Finn Holmer-Hoven mente (med flere) at «Internett var en flopp«. Ettersom årene gikk ble det nok tydeligere og tydeligere at dette var feil. I dag er Finn og undertegnede venner på Facebook.

Jeg husker det ofte kunne diskusjon om hvile tre saker vi skulle «gi bort» den dagen. At nett undergravet papiravis var en tydelig trussel allerede da. Når jeg sa at alle journalistene kom til å få @ i byline, og annonser kom på nett (søkbart) og at www. osv ville bli vanlig også som ref på papir var det mye hoderisting. Noen kalte meg til og med halv maskin og halt menneske (en slags kentaur). Men, utviklingen gikk sin gang, og på et møte i vinter hos FVN var det spennende å se hva som hadde skjedd. Nå er alt sentrert rundt nettavisen, og #SoMe, video osv er en del av pakka. Opplaget på papiravisen har gått markant ned, og kutt i redaksjonen har fulgt de som en mar.

Noe jeg ikke forutså var hvordan Schibsted skulle navigere i dette markedet. At finn.no skulle skilles ut som eget selskap, slik at inntjeningen der ikke skulle komme journalistikken til gode – men at den heller skulle dryppes ut over store internasjonale kapitalister. Samtidig skulle avisene fortsatt gi avkastning, noe som har ført til stadige kutt. Jon Hustad skriver elegant om dette i fredagens Dag og Tid.

I perioden er også redaksjon og marked kommet stadig nærmere hverandre, og leseren blir stadig «lurt opp i stry». Konkurransen og mulighetene gjør dette mer og mer fristende, og det gjør noe med hele mediebildet. Ordet «klikkhoreri» var ukjent i 1996, men i dag er det bærebjelken i nyhetsformidlingen. Vesentlighetskriteriet og media som 4. statsmakt og «vaktbikkjefunksjonen» er nesten helt radert ut. Selv om også dagens journalister har hørt begrepene, så blir de vanskeligere og vanskeligere å etterleve.

Jeg prøvde å bli en maskin med deadline 24/7/365. Det var jo selvsagt helt umulig, og jeg har fremdeles ettervirkninger etter det. Hastigheten gjør at saker sjekkes mindre, og at det blir mer slurv/enkel journalistikk. En svensk nettavis ga beskjed om at de ville ha en «nettjockey» som kunne levere 20 saker om dagen. Da sier det seg selv at det blir mye sitering og kjappe tastinger…

I disse dager får Zuckerberg og Facebook gjennomgå pga nekting av et bilde fra Vietnamkrigen. Samtidig vet vi at fotografer i norske media er en utdøende rase.

Jeg savner en samtale om hva slags verdier vi skal ha. I disse 20 årene har det antagelig blitt flere kommunkasjons-/medierådgivere og folk som håndterer presse – enn det er igjen ansatte i pressen. Betalte kilder øker i omfang, og hva som er sant/vesentlig blir bestemt utenfor redaksjonen. Media blir et mikrofonstativ, og i etterkant tror jeg det vil fremstå som opplagt at vi ikke kunne bygge et demokrati på fotball og pupper (det er de sakene som får flest klikk – og som dermed genererer mest reklameinntekter).

Hva som vil skje de neste 20 årene er jo ikke lett å si, men jeg tror det er noe som er mer sannsynlig enn andre ting:

  • Jeg tror Sven Egil Omdal vil få selskap av flere dyktige kommentatorer, og at disse vil selge sine artikler direkte til leseren (litt som Spotify)
  • Jeg tror nye media vil dukke opp, og at de organiserer seg på andre måter som ikke har profitt som mål.
  • Jeg tror vi i løpet av få år vil være uten dagsaviser, og at det meste av lesing/høring vil foregå via mobil/app.
  • Jeg tror at aviser som Morgenbladet, Dag og Tid og magasinet Innsikt vil ha livets rett. Flere og flere vil dukke under for «information overflow», og da trenger de hjelp til å finne det vesentlige.
  • Jeg tror det vil dukke opp saker (leaks/graving) som viser at mediapusherne har fått altfor stor makt, og at dette vil påvirke journalistikken vesentlig.
  • Jeg tror også at det vil bli et økende krav til dokumentasjon (fotnoter/lenker osv) i sakene, slik at det blir enklere for leseren å sjekke etteretteligheten. Når eneste kilde da fx er Norsk Olje og Gass, så vil det hos noen ringe noen bjeller.
  • Jeg tror Frilansere vil få en ny vår, og at fx Fritt Ord vil bidra med en slags «borgerlønn» for disse – slik at de har en anstendig lønn. I dag står de svært utsatt. (Jeg har selv blitt tilbudt 500,- for et bilde i A-magasinet nylig). Da vil det være fint å ha noe «fuck-off»-money slik at en faktisk kan si NEI!
  • Jeg tror at mikrobetalinger vil bety et løft for nettavisene. Dette vil være sømløst integrert i nettleserne om få år.
  • Jeg tror på en «opt-out» mulighet fra targeting. Slik at jeg selv står fritt til å velge stoff uavhengig av hvor jeg er eller hva jeg har lest før.
  • Jeg tror at Facebook, Google og Microsoft vil slå se seg sammen og etablere en egen stat. Boka «The Circle» berører noe av dette, og bør leses av mange!
  • Jeg tror kapasitet og teknologi vil gjøre det mulig å være «live» inne fra altfor mange steder, og at dette har veldig mange ukjente konsekvenser vi ikke har tenkt igjennom. Utviklingen er teknologidrevet, og vi har ikke lenger noen hånd på rattet. (Bortsett fra målsettingen om profitt og berømthet.)
  • Jeg håper at jeg om 20 år har liv, lyst og mulighet til å kommentere denne bloggposten for å se hva som har slått til – og hva som var helt på jordet!

Gratulerer så mye med dagen til fvn.no – om enn et par dager på etterskudd!

(Jeg stoler jo ikke helt på at fvn.no er like operativ som homoludens.no om 20 år, så jeg legger for sikkerhets skyld ut en .pdf av saken fra FVN her i bloggen…)

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *