Referat fra åpent seminar om Borgerlønn

I går inviterte MDG Kristiansand til et åpent møte om Borgerlønn. Anja Askeland fra BIEN Norge holdt innledning.

20160908borgerlonn

Hun ble utfordret til å si litt om hvem som skulle få borgerlønn, nivået på den, hvilken modell og hvordan den skulle finansieres. Hun hadde bakgrunn fra MDG i Oslo, og er nå aktiv i BIEN også internasjonalt. BIEN står for Basic Income Earth Network. Ulikhetene stiger og en radikal endring blir mer og mer påkrevet, sa hun. Nedenfor følger mine notater fra hennes foiler (med forbehold om at jeg ikke har fått med meg alt):

Definisjon: En borgerlønn er en universell og ubetinget inntekt som dekker hver og ens grunnleggende behov og sikrer et verdig liv uavhengig av arbeidsstatus.

Barnetrygden er et eksempel, men det er bare fra 0-18 år, og ikke nok til å leve av.

Historie:
Opphav – Thomas Paine 1796. Lik rett til jordens ressurser, men dette blir hindret av eiendomsretten. Borgerlønn som kompensasjon.
7 (nå 9) nobelprisvinnere i økonomi er for borgerlønn (Tinbergen, Friedman, Samuelson, Tobin, Simon, Solow og Meade). For Friedman var dette en negativ inntektsskatt, fordi neoliberalismen ville føre til økte inntektsforskjeller – og man trengte et “gulv” for å hindre opprør.

4 modeller:
– borgerlønn
– negativ inntektsskatt
– klimabelønning (fee and dividend)
– betinget minsteinntekt
(som vi skal se er det veldig lett å snakke forbi hverandre når en snakker om borgerlønn. I sin rene form er den nok ganske langt unna, men det er ganske mange forsøk som har vært og er på trappene med tiltak som ligner borgerlønn for utvalgte grupper/områder).

BORGERLØNN
– Universell
– På individnivå
– Uten behovsprøving
– Uten krav om arbeid
– Utbetales kontant og regelmessig

NEGATIV INNTEKTSSKATT
Friedman 1962
– Basisinntekt under kattesystemet
– Ved lav innekt utløses en etterskuddsytelse
– Kritikk: Mangler incentiv til å ta lavt betalt arbeid, og løser ikke fattigdomsfella.

KLIMABELØNNING
Jamen Hansen
– Markedsbasert
– Nullsum
– De som bruker under gjennomsnittet vil tjene på dette, men alle får et likt beløp utbetalt.

BETINGET MINSTEINNTEKT
Atkinson 1996
– Arbeid som lønnsmottaker til selvstendig
– Pensjonist
– Ufør
– Utdannelse (godkjent)
– Omsorg
– Frivillig arbeid (godkjent)
Utfordring – hvem skal godkjenne/skjønn.

Idéen om borgerlønn kan passe inn i alle ideologiske retninger:
Liberalister: Markedsfleksibilitet
Sosialdemokrater: Solidaritet
Sosialister: Frigjøring fra klientifisering og stigmatisering
Liberale: Oppgjør med statstvang
De grønne: Ny produksjonssektor frigjort fra stat/marked
(Kilde: Sven Stokkeland – hovedoppgave)

Minstepensjon er også en slags borgerlønn (2G). Borgerlønn er også et feministisk prosjekt for noen.

MOTARGUMENTER:
– Folk er late
– Gjensidighetsprinsippet (hva da med arv?)
– Hvordan finansiere?
– Hindre integrering
– Dropouts blir permanent utenfor
– Lønn presses ned
– Inflasjon (avhenger om en omfordeler eller trykker penger for å innføre)

Robotifisering – en del mener at roboter vil ta over mer og mer av arbeidet. På seminaret ble det vist til følgende tall:
De fire største bedriftene i USA i 1964 hadde i snitt 430.000 ansatte.
I 2011 var dette redusert til 107.000, samtidig som de omsatte for det dobbelte.
(Er litt usikker på disse tallene. Ser at Walmart har 1,4mill ansatte bare i USA…)

I tillegg til modellene over ble det presentert to modeller til:

KALLE MOENE – DELINGSØKONOMI (art. i DN nå på lørdag – dessverre låst)
– Alle land gir 10% av BNP som divident
– Andel av verdiskaping
– Gir eiendomsrett til BNP
– Fordeler makt/penger
– BNP vil øke når robotene kommer
– I Norge ville dette utgjort ca 80.000 pr år (I India 2x matsikkerhetsgrensen)

BETINGELSESLØS MINSTEINNTEKT
(Et forslag spilt inn til MDGs programkomité)
– Alle over fattigdomsgrensen
– Erstatte sosialhjelp, stip/studielån, arbeidsavklaringspenger, omsorgslønn mm.
– En skal kunne velge dette eller arbeidsledighetspenger/annen trygd
– 18-25 år –> 1,5G 134.000 i året
– Over 25 år –> 2G 225.000 i året
– De mellom 18-25 år kan tjene 1G i tillegg før skatt
– NAV får mindre ansvar

DISKUSJON
I diskusjonen i etterkant var flere tematikker åppe. Blant annet borgerlønn vs. forbruk. Å gå frivillig betydelig ned i lønn. Være fattig men fri – noe du velger. I dag faller en del helt utenom systemet (det finnes ikke noe mellom 2G og sosialhjelp). Det ble hevdet at borgerlønnen måtte ha en viss størrelse, da det var umoralsk at noen var “for fattige”. Fattigdomsgrensen i Norge ble satt til 300.000 brutto (medianinntekt på 500.000 og så 60% av dette skulle være regelen). Forbruk vil vris fra luksus til basis. I Svergie ønsker MDG en offentlig utredning om Borgerlønn – kanskje forsøk i utkantkommuner der fraflytting er et problem?
Presidenten i Uruguay ble også sitert: “De fattigste av de alle er de som stadig trenger mer.”

Flere linker:
DAGBLADET: Er tiden inne for borgerlønn? (Aksel Braanen Sterri)
DEMOS/HELSINKI: Thousands to receive basic income in Finland: a trial that could lead to the greatest societal transformation of our time
FUTURISM: Thousands to Receive Basic Income in Finland
BIEN PÅ TWITTER
BIEN: Basic income will be at the core of monetary policy in the 21st century
DN+: En virkelig delingsøkonomi (Karl Ove Moene – låst – lettere ironisk…)

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Referat fra åpent seminar om Borgerlønn

  1. Lars sier:

    Selv om artikkelen i DN var låst, så har heldigvis Moene fått ting ut andre steder. Her er en artikkel med samme tema fra forskning.no:

    http://forskning.no/arbeid-samfunnskunnskap/2016/12/bor-vi-fa-borgerlonn-robotene-inntar-norgebor-vi-fa-borgerlonn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.