I boken “Heal Thy Self” av Saki Santorelli får vi være med på et 8-ukers MBSR (Mindufulness-Based-Stress-Reduction program) kurs, der han er leder.
Jeg fikk anbefalt boka av Årstein Justnes. Han var kursleder på mitt første kurs i mindfulness. Boka er ikke så lett å få tak på, men finnes i antikvariater i utlandet. Den har et forord av selveste Jon Kabat-Zinn.
Vi følger et kurs Saki har, og han skriver varmt og informativt om hva som skjer gjennom de 8 ukene. Om en transformasjon som gjør noe vesentlig i livet til folk (og også om de som hopper av underveis).
Jeg har vært ganske opptatt av dette med “selvdisiplin” de siste månedene. I mindfulness er det jo så mye vennlighet, tålmodighet, ikke streven og gi-slipp tankegang – at en kanskje kan tro at dette er dvaske greier… Jeg opplever det ikke sånn, og Saki beskriver dette godt i boka. Han bruker ikke ordet selvdisiplin, men “vow” (eng. løfte). På s. 205 skriver han:
There is nothing romantic about this taking of a vow. It marks the territory of care and attention; it never reaches a culmination and is always an ongoing beginning. It is hard work, always including Yes! and No! as inseperable. Yes! in our willingness to work with and intentionally move beyond our narrowly defined spheres of what it means to care. No! in oyur decisive commitment to live our lives beyond the confines of conditioned thinking and various brands of socially filtered, culturally constructed reality. Although there is often pomp and public pronouncement surrounding the taking of vows, it is the silent, decisive decision, the quiet shaping of a life unfolding out of this deciding, that speaks for itself. Without vow there is no direction. It is that simple. The sheer intoxicating momentum of life and mind sweep us away before we know it.
Boken har også mange fine innsmett av tekster fra Rumi m.fl., og jeg skjønner godt at Årstein ble beveget av denne boka. Den kan trygt anbefales!
