Referat: Tvergasteinseminaret 2015

Noen ganger er jeg skikkelig på etter´n, men nå har jeg endelig fått skrevet av notatene jeg tok under Tvergasteinseminaret 2015. Det ble ledet av økofilosof Per Ingvar Haukeland (PI) og Per Espen Stoknes (PE). Alle uklarheter og feil tar jeg selvsagt på min kappe, men håper du kan finne noen bruddstykker til inspirasjon!

22084919816_be624fbd31_z



TVERGASTEINSEMINARET 2015

Ble avholdt på Tvergastein 9.-11. oktober 2015. Her er et slags referat. Kursholdere var Per Espen Stoknes og Per Ingvar Haukeland.

Om Tvergastein
Tvergastein ble ferdig i 1936, og er nå omgjort til en stiftelse. Dette var et sted Arne Næss dro til for å være i ro for å jobbe, gjerne med en til to andre. Det fysiske var også viktig. Han dro helst ikke alene, var godt å ha flere der hvis han sto fast i tenkningen. Han likte hyttemennesker som kunne være stille, jobbe og ha samtaler om dybdeboring. Håndtere kulde og elementene. Inspirert av Nansen og Amundsen når det gjaldt overvintring.
Stiftelsen søker å videreføre kjennskap til denne livsstilen. Alle tingene i hytta har sin historie. Det kan virke pirkete, samtidig som alt har sin mening.
Tvergasteinseminaret ble første gang avholdt i 2014. Kanskje kunne folk benytte det som en start, og så finne sitt eget Tvergastein der de kunne forfølge de samme ideene?

Per Ingvar Haukeland

PI: Arnes Økofilosofi
I dypøkologien/økofilosofien kulmineres alt Arne Næss har gjort. Økofilosofien starter i 1969. Arne, Johan (Galtung) og Sigmund (Sætreng Kvaløy) til India i bil. Ved UiO starter kurset «Natur og mennesket». Sigmund må kjøre kurset alene, da Arne er i USA. Økofilosofi/økopolitikk – Mardøla i 1970.
Økofilosofi, men hva mener DU? Ditt syn er din økosorfi (her var Sigmund uenig med Arne). Han bruker økofilosofi om det også. Alle har sin økosofi mente Arne. Økosofi T (for Tvergastein) er Arne sin økosofi.
Utsikt (fra Tvergastein): Ser langt – langsiktighet. Der nede famler de andre (Ibsen). Bredt – breddeperspektiv – pluralisme (en av de 5 p´ene). Perspektiv endres med ståsted. Skiftninger og konstraster. Possibilisme – alt er mulig. Pyrrhonisk skeptisisme. Positivisme og radikal pragmatisme.
Tvergastein kan altså vise oss:

  1. Pluralisme (breddeperspektiv)
  2. Pyrrhonisk skeptisisme (søke/prøve)
  3. Possibilisme (alt er mulig)
  4. Positivisme (innstilling)
  5. Pragmatisme (radikal)

DU små gjøre noe i dag. Dvele i livets egenverdier. Bare være her.
Har ikke noe med hvordan vi har det, men hvordan vi tar det.
Hva som har mening vises i praksis – eks klatring.
Ting må sies presist, og de må ha utslag i praksis.
Arne var opptatt av vitenskapelig metode.
Det er få virkelige filosofier – filosofien må leves ut – Gandhi – experiments with truth.
Saltmarsjen vesentlig for Arne —> Mardøla
Livsstilen på Tvergastein.
Fjellet symboliserte kvaliteter ved en far han kunne ønske seg (kraft, jordfestet, ro…)
Rub nose with nature.
Arne hadde også et sted ved kysten.
Klatring gjorde at han fikk selvtillit + at han var suverent flink på skolen.
Han beskriver selv at han har «panser»-personlighet.
Arne ville ikke møte Freud, men har hatt muligheten.
Han ville bli filosof, og besøkte forskjellige tradisjoner i Frankrike og Tyskland. Kom ikke til England.
Positivisme – positiv til endring.
Kant: Vakre ahndlinger.
Selvrealisering: Normativt + narrativ.
Selv – Atman (Gandhi).
Fjellet kan bli en del av deg selv.
Negative følelser – mismot mm. kan gjøres om til aktive/positive følelser.
Vennskap, tillit, kjærlighet mm.
Aktivitet vs. aktivhet – ha med hele selvet.
Du kan aldri unnslippe de negative følelsene, men hvordan vi møter dem.

22084578976_916de6b379_z

PE: Økopsykologi
Skille mellom selvet og Selvet. Det gjør Jung også. Selvet med liten s er jeg-bevisstheten. Tar beslutninger.
Selvet med stor S er helheten i den vi er personlig, intellektuelt og det fellsemenneskelige.
Jung: individuasjon (bli den du er)
Jung/Næss: veldig like, men fra forskjellige retninger. Vi kan bli hele med å inkludere andre.
Økopsykologien blir født internasjonalt på begynnelsen av 90-tallet.
Flere bøker: The Voice of the Earth / EcoPsychology
Cartesisk dualisme: ute/inne.
Økopsykologien utfordrer denne sneverheten.
Jung: Kollektivt bevisste
Næss: Inkluderer natur
Økologisk Selv: Snakke med fjellet – bønn. La naturen snakke gjennom oss.
Naturopplevelse – nære oss. Noe av meg vil alltid være igjen i landskapet. Noe av meg bor i landskapet. Guder og mennesker møtes.
Arne er fortsatt en del av stedet (Tvergastein).
Utvidelse av Selvet: Bli GREPET.
Du er ikke lenger den samme.
Økopsykologi – invitasjon, sorg, glede.
Fremme personlig utvikling/terapi
Selvutvikling på det store Selvet.
Politisk/kulturelt: Økologisk bærekraftig + bra for oss.
3 innsikter:

  • Dype bånd menneske – landskap. Naturen er vårt hjem. Naturen som familien. Naturen er vårt Selv.
  • Illusjon om adskilthet medfører lidelse for menneske og natur. Meningstap og fremmedgjøring. Sartre: Eksistensialisme. Økopsykologien er motsatt: Delta i landskapet (i lyngen, teltet). Det ER mening.
  • Erkjennelse er helende for både menneske og natur. PE: «Dette er mitt livskall». Jeget er i konflikt med Selvet. Noe dypere i meg vet hva som er viktig. «La elva strømme gjennom livet.»

Terapi ute er sterkere. Økoterapi veldig sterkt, og uteterapi har sterk effekt. Terapihund.
Kulturelle endringer. Miljøpsykologi – helse. Være inatur kurerer stress best. Psykisk helse.
Jeget går i bane rundt Selvet. Geosentrisk – er motsatt.
Gjenskape forholdet til natur.
FENOMENOLOGI
1.
Ikke forsklare – beskrive så konkret som mulig.
Ikke tolke – opplevelsen forut for språket.
Direkte erfaringer – kjernen i dypøkologien.
Gestaltodontologi.
Livsverden – det som er før tolkningen vår.
Beskrive – kulturterapi
2.
Re-awaken a sense of wonder.
Undre – undrevisning.
Kjernen i fenomenologien.
Føleri og følera – kritikk.
Returnere til tingen selv.
Samskaping – tingen vil også deg noe.
Intensjonalitet – gå blomsten i møte og den kommer deg i møte.
Objekt – subjekt oppheves i de dype møtene. Det skapes noe nytt
Går du inn i møtet blir du aldri den samme.
Dette er vår drivkraft
Kan ikke vedta ildsjeler. Det konkrete innholdet i virkeligheten.
Vitenskapen – abstrakt.
Tertiære kvaliteter blir det viktigste.
Snakker til og med natur
«Velkommen til meg Lars. Nå er du en del av meg og jeg en del av deg.» (Tenkt billedtekst under panorama fra Hallingskarvet)
Pusten – vi er i jorda.
Krever et nytt språk. Mytopoetisk. «Sjelens landskap» v/David Abram.
DYBDE

  • Erfaring
  • Spørring / awareness
  • Dybden av konsekvenser (i eget liv). Integrering.
  • Forpliktelse/engasjement.
  • Gleden.

I motsetning til GRUNN som starter med konsekvenser – reformøkologi. Viktig, men på lang sikt trengs en revolusjon.
Dypøkologi vs Dybdeøkologi. Dybde har ingen motsetning. Vi er inne i mange dybder. Fra verdier til fenomenologi.
AN levde bedre enn han skrev (noe er vanskelig tilgjengelig). Bok «Dyp Glede» (Haukeland) er «the best of».
Flat økologi – bare kart.
Vi må komme innenfor.
#nyord: Grønnpreik.
Flere bildetekster som kom til meg:
«Takk for at du lar deg gripe.»
«Jeg ser du kneler ved min fot. Nå er du en del av meg, og jeg en del av deg.»

22084560706_2c6fe79447_z

PE: KLIMA

Vi har ikke så lett for det langsiktige. Randers: Vi er kortsiktige. PE: Ung, naiv og med tro på at langsiktighet er mulig.
Er vi uungåelig kortsiktige? Under hvilke betingelser vil vi tenke langsiktig? Hva er barrierene?
Psykologi er relevant. «What we think about…» 7/10 bekymra i 1989. Under 5/10 bekymra i 2013. Jo mer vi vet om klima, jo mindre bekmra. Psykologisk klimaparadoks. Dette gjelder bare i rike land – 9/10 bekymra andre steder.
5 psykologiske/kulturelle barrierer:

  1. defences – distance
  2. dommedag
  3. dissonans
  4. denial
  5. identity

Distanse: 2050 er langt unna. Rom: Isbjørner er langt unna. Andre steder. Rammer ingen vi kjenner. Sosial distanse. Ansvar: Regjering og store selskaper – har ingen innflytelse. Utenfor påvirkningsrom. Abstrakt ppm. Maktesløshet – lav opplevd risiko.
Framing: Dommedag. Aktivering av 1000-årig greie. Overforbruk av dommedag – virker ikke lenger. Måten å tenke på resonnerer med dommedagstenkning.
Dissonans: Vet hva som er riktig, men gjør noe annet.
Benektning: Automatisere dissonans. Vite noe, late som det ikke betyr noe. Absolutt benektning er et problem.
Identitet: Filtrere bort truende info. Individuelt/liberalister – bortforklare fordi en ikke liker løsningene. Individualisme – kunnskap brukes til å forsvare egne verdier. «Save the planet» virker mot sin hensikt hos noen liberalister. Det bryter mot verdien at individet kan bestemme alt selv.
Vi må gå MED menneskelig natur.
Løsninger:

  1. sosialt – kraften i nettverk
  2. støttende
  3. simple
  4. storytelling
  5. signal – feedback

Vi vil handle langsiktig hvis andre gjør det samme. Padle mot strømmen vs å bruke tidevannet.
Sosialt: Landås i Bergen. Fra protest til fest. Et solpanel – tidobler sannsynligheten for at naboen investerer i det samme. Sosiale normer viktigere enn pris. Sammenligne med naboen er viktigere enn barnebarn og framtid(!)
Green sports alliance.
Vri konkurranse over mot MINDRE forbruk – konstruktivt. Nært, personlig og her&nå.
Mennesket nås ikke av folk som vet de har rett.
Nye innramminger:
Helse (klima handler om helse, pollen, flått, salmonella osv), sykle, vegetar – vinn-vinn, positiv helse. Økologi – jorda er også min venn.
Forsikring. Innramming: Det er så konstbart. Fornuftig å ha forsikring – det kan skje. 1% av BNP til klimaforsikring er nok.
Gevinst/mulighet. Indy gogo – crowdfunding, asfalt med solcelle, smarte veier. Muligheter triumfer kostnader. Økt livskvalitet selger. Tesla/apple – design. Kina: 250 mill elskykler i dag – i 2018: 355 mill. Katastrofefilm – færre løsninger, mindre kreative.
Nudging – lettvint. Fx at printeren skriver default på begge sider av arket.
Mindre tallerkner gir enorme gevinster.
43% av all datostemplet mat blir kastet. Sensor: Keep it – i stedet for dato (grønn/rød).
Tilrettelegge slik at det er lett å ta riktige valg. Fx ved bestilling av fly: trykk her for IKKE å betale klimaavgift (ville økt betaling fra dagens 1% til 70% antagelig. Default er viktig!
Markedsføring – manipulering.
Narrativer – klimafortelling.
Gerhardsen – bygge landet.
I boka til PE er det 4 fortellinger:

  • Grønn vekst. Kapitalismen destruktiv. Ny form. Vekst – med strømmen. Degrowth er marginalisert. Arne – ikke rigid/prinsippfast. Mer verdi av mindre. Under 1% går til produktet.
  • Forvalterhistorien. Kirkedommen: dominans. Skifter til forvaltning. Paven har tatt grep. Den norske kirke tar grep i Norge. Hvem skal tale for de stemmeløse? Areligiøst. Verdibasert.
  • Livskvalitet. Mer livskvalitet – mindre forbruk. Mange studier støtter nasjonalregnskap for livskvalitet. Eurostat krever dette. SSB og FIN må på banen.
  • Re-wilding – resilient. Hvis vi (mennesker) trekker oss tilbake, så kommer naturen tilbake. Biekorridor i Oslo.

Signaler.
ppm gir lite mening. Sykkel app – viser live og historiske data. Smiley. Strava (helse).
Pink Floyd – Tides turning.
Ikke kall det vegetarisk men mexican style.
Styringsfellen – politikere venter på publikum og visa versa.

22120804381_c5afbcdb52_z

PI: Mange søker mening i dag, men finner det ikke. Det er i møtet med noe utenfor oss selv vi kan finne mening. Gjerne natur. Hva er natur? 8 punkter. Hva er oppfatning? Ofte kultur – ikke natur. Selvet blir til i møte med, og gir mening. Magiske øyeblikk – Hva er hellig for unge i dag. Det hellige er naturnært.
Endring er sosialt. Vær forandringen du søker – der du bor.
Bærekraft er mer enn økonomi – firedelt bunnlinje.
Landskapet har ingen grenser – økoregioner.
Tåke vs. klarsyn (Tvergastein)
Blåse liv i gløden for ikke å fryse i hjel.

21923005538_e870e59bea_z

(Bildet viser en veldig fornøyd kursdeltager!)

De to kjernebøkene som ligger bak mye av det som ble sagt på seminaret er:
Haukeland, Per Ingvar (2008) Dyp glede, Flux Forlag
Stoknes, Per Espen (2015) What We Think about When We Try Not to Think about Global Warming: Toward a New Psychology of Climate Action, Chelsea Green Publishing Co

Flere bilder finner du i albumet «Tvergasteinseminaret 2015» på Flickr.

Annonsering av seminarene på Tvergastein gjøres på FB: Dypøkologi Tvergastein
Stiftelsen Tvergastein har også egen side.

Simen fra Harvest.as deltok også på seminaret, og han skrev en artikkel med tittelen «Hva ville Næss ha gjort?«. Harvest.as har også en artikkel om hytta: «Urhytta Tvergastein«.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Referat: Tvergasteinseminaret 2015

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.