Her er et slags referat av Dag Hareides besøk på biblioteket i Kristiansand høsten 2015. Det har ligget fram til nå, men her er det en del gullkorn jeg vil ta vare på.
DH er ridder av 1. kl i St. Olavsordenen.
Han begynte med å fortelle at vi lever 22 år lenger enn i 1940, og at mye er blitt bedre: Skole, barnedødelighet, demokrati, mennesker drept i krig osv. Men, det er utfordringer fremdeles: Ulikhetene vokser og vår forhold til natur.
I Menneskerettighetene fra 1948 er det ikke noe om natur. Vi har levd en time av klodens «livsår». Industrisamfunnet utgjør 3s, homo consumicus 0,5s. Vi er super-rovdyr, og har okkupert 1/3-1/4 del av jorda. Vi påvirker atmosfæren og klimaet. Forsurer verdenshavene. Menneskekloden – en ny geologisk tidsalder. Vi glemmer tidsspennet vi står i.
50mrd husdyr spises hvert år (45 mrd høns). Gandhi har sagt at «Sivilisasjonen kan måle på hvordan de behandler sine dyr.»
Det er flere millioner arter på jorda.
Utfordringer:
- Tenke langsiktig på en helt annen måte. Lang avstand i tid og rom fra tiltak til løsning. Konsekvensene lite synlige – vanskelige å fattte.
- Menneskeverd —> Menneskerasisme
- Uendelig forbruksvekst som ønskelig (Jesus irriterende opptatt av økonomi og forbruk)
Kapitalisme er systemisk kortsiktig. 3% investering i dag dobles på 10 år (dette er vel ikke helt riktig, men kunnskap om eksponentsiell vekst er essensielt. Red.anm).
Framtiden blir mindre verdt.
Demokrati er det beste vi har.
Hvem har stemmerett – ikke d som rammes andre steder. Barnebarn. Kortsiktig valg styrer.
Vi har stor tro på teknikk og vitenskap. Vitenskap: beste – verste.
Robotisert krigføring – droner.
Etikk MÅ styre den tekniske utviklingen.
Alle verdensreligionene har nærhetsetikk.
Dyr kommer i andre rekke.
Vi er dømt til å tenke langsiktig.
Økosystemtjenester: Ting vi ikke ser fordi de er gratis.
Hva skjer hvis biene forsvinner?
Einstein: Da har vi 3 dager å leve på.
Bruk hodet – vi har bare en klode.
Gyldne regel: Ddu skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil de skal gjøre mot deg.
Hvor langt strekker denne seg? Til grisen?
For 1000 år siden var det de samme fire store religonene: Kristendom, Islam, Hinduisme og Buddhisme.
Historien om menneskerettighetene er fantastisk.
Sentrum: Menneskeverde/nestekjærlighet.
Ikke nok ift dyr.
Kronikk i FVN. Dyr avskrives som ting. Dyr har egenverdi fordi de er skapt. Det trengs en utvidelse.
Jesus – fiendekjærlighet – den fremmede. Hva med annet liv?
Earth Charter – alt liv er sammenvevd.
Gjøre mot kommende generasjoner som den tidligere generasjon gjorde mot deg.
Dyrevernlov (antroposentrisk). Miljøvernlov om arter.
Meitemark viktigere enn hunder.
Å ta vare på er et verdistandpunkt.
Alle skal dø, men vi kjemper for livet.
Ydmykhet: Vi er avhengige av naturen – ikke motsatt.
Rikdommen i naturen kan aldri desimeres.
Vi ER natur – puster. Pusten er en religiøs handling.
Ydmyk betyr jordnær.
Speile ydmykheten for Gud. Hvordan kan man uttale seg på Guds vegne?
Ærefrykt for alt liv.
En metemark vet mer.
HÅP: Luther – hvordan få min skapning tilbake?
Oppgjør med religioner som fordømmer det jordiske.
Mening: Å være en del av en helhet.
Naturen som symfoniorkester.
Lovsangkonsert.
I dialogen etterpå deltok Såsen Larsen (Zen), Bjarte Leer-Helgesen (Kr.dom) og Khalid Amed (islam).
Såsen:
Gjenbruk er bra – i tråd med buddhistisk lære.
Grådighet er ikke bra. Å dele er en buddhistisk verdi.
Kaste mat er ikke bra – mangel på respekt. Vise takknmelighet er en viktig buddhistisk verdi.
Fordeling
Respekt for liv. Vi dyrker og ødelegger på samme tid.
Leer-Helgesen:
Miljø er viktig, men omstridt om det er det viktigste i kirken.
Gud som skaper. Forvalter – legge under seg. Menneske = Adam. Adam ble skapt av jord – adama. Vi ER jord/natur. Viktig del av å tro på Gud.
Hviledagen ble også skapt av Gud. Naturen trenger også hvile.
Jesus: Kristus som frigjører.
Kolosserbrevet: Forsone alt med seg selv.
Vi er midt i korset. Vi har hele Skaperverket med oss.
Hellig ånd: Pinse/overnaturlig. Livgivende pust som finnes i alt det skapte. Guds innpust i verden hører også med i miljøkampen.
Syndsbekjennelse viktig for miljøkampen. Vi kan forandre verden.
Bruken av ordet «rasisme» skurrer i denne sammenhengen. Peter Singer likestilte mennesker og dyr, og det er å gå for langt.
Amed:
I Koranen såtr det at vi er forvaltere – Guds autoritet på jorden. Dette er et stort ansvar. Gud advarer mot de som skaper ufred/korrupsjon. Gud elsker ikke de umåteholdne. Grønn islam er helt «innafor». Oppfordret til å forbedre jorda. Hvis dommedag er nært forestående – plant et tre/frø (også Luther). Muslimer skal stå frem som eksempler/forvaltere.
DH:
Peter Singer er en nyttefilosof. Veldig skeptisk til han. Ingen tanker om menneskeverd, og vi må senke menneskeverdet i hans tankegang. Vi må heller løfte dyrenes verdi.
Descartes: Dyr har ikke fornuft. Hvorfor skal vi være forskjellige?
Menneskeverdet handler om moralfilosofi – du må velge det/tro det.
Menneskeverdet også en forutsetning for demokrati. Rasisme brukes provokativt av meg for å vekke folk.
I dialogen etterpå var en også innom sammensmeltingen av menneske – maskin: transhumanismen.
Hvert enkelt dyr er et mirakel, og det ble etterlyst at kirken skulle engasjere seg mer mot dyremishandling.
Avslutningsvis et skikkelig gullkorn fra DH:
Det gode er det første, siste og sterkeste.
