Malaga

I dag har vi levert Herman i Malaga, og jeg har kjøpt togbillett hjem igjen. Den har foreløpig kostet 300EURO (interrail 5 av 15d og to plassreservasjoner). Flybilletten hit ned kostet litt over 500NOK. Noe er alvorlig sykt her… Tid er penger sier vi, men tog er 6g så dyrt som fly, selv etter billigste reisemåte på begge transportformer. Hvordan er det mulig? Skal en sende brev gjelder jo dette at prisen øker hvis det skal raskere frem. Men, hvis det dreier seg om et legeme er det helt annerledes. Hva er egentlig logikken her?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Malaga

  1. potteblomsten sier:

    Problemet med tog er kanskje de statlige monopoltilstandene eller arven fra disse. Jeg kjenner folk som har jobbet i NSB og de kan fortelle om veldig mange arbeidere som gjor veldig lite. I tillegg tjener de enormt. For om ikke grunnlonnen er saa stor saa har de astronomiske tillegg av alle mulige slag og gigantiske pensjoner. Og har nok jernbanens administrasjoner ofte hatt et veldig “statlig preg” ogsaa. Her har ogsaa NSB bidratt med uendelig mange skrekkhistorier. De ser ikke behovet for sammenheng mellom utgifter og inntekter. De annsetter saa mange de har lyst til og bruker saa mange penger som de foler for. Og saa satser de paa at staten dekker underskuddet. Og det gjor de jo.

    Billettene blir grisedyre men fordelen kan kanskje vere at alle arbeiderne som tjener saa mye ogsaa bruker mye penger. De kjoper seg baater, biler, hytter og bor i store villaer. I tillegg drar de stadig paa ferieturer og alt dette genererer grisevillt mye co2.

    I perioder av historien har verdens co2-nivaa ligget alt for lavt. Faktisk saa lavere enn 0,028%. Dette har hemmet matproduksjonen over hele jorden. I dag ligger nivaaet paa
    0,039 og okningen i biologisk vekst er tydelig. En annen effekt av dette er at mange planter som lever i grenseomraader for sin eksistens bruker mindre energi for aa overleve. I mange tilfeller greier de seg med mindre vann ogsaa. Sa i senere aar har man sett at vegitasjonen brer seg paa steder hvor det tidligere ikke vokste noe som helst.

    Og gronne arealer har stor paavirkning paa klima. De akumelerer fuktighet. Mange av de “ekstreme” flommen mediene skriver om har sin aarsak i enomre arealer med bebyggelse og oppdyrket mark som drenerer all nedbor paa veldig kort tid. Slik var det ikke tidligere. En annen veldig stor fordel er at gronne arealer avgir vanndamp til luften paa en gjevnere maate. Uten vanndamp, som skaper praktisk talt all drivhuseffekt og staar for det meste at de temperaturregulerende mekanismene, gaar det som i Sahara. Der er luften oftes knusktorr med det resultat at det blir brennende varmt om dagen og kuldegrader om natten. Ingen ting overlever og de store temperaturforskjellene skaper stormer.

    Men kanskje vil litt mer co2 stabilisere klimaet der etter hvert ogsaa. Mulighetene er til stedet, for man vet at ogsaa Sahara en gang var et gronnt areale med skoger og gress.

    Hvis jeg hadde drevet med jerbane saa hadde jeg kanskje lansert en reklamekampanje for dyre togbilletter med dette utgangspunktet. “Koster mye mer, man gjor jorden gronnere”.

    Og bare for ordens skyld, jeg lerte om slike ting paa skolen noen aar for ipcc oppfant klimakrisen. Faktisk var det knapt en eneste forsker som kjente til den da ipcc lanserte den. Og de ristet paa hodet. Og i dag sliter IPCC selv voldsom med aa overbevise folk, mange av sine egne inkludert. Og for de som gidder aa lese alle klimparaportene deres (nesten ingen), saa ser man at de sliter. Ingen temperaturstigning paa tyve ar og det globale klimaet er mer stabilt enn normalt. Men de fleste maa pent gjore det politikerne krever for aa faa sin lonn.

    Det lekker ogsaa stadig ut opplysninger om at de planlagte co2avgiftene kommer til aa ramme middelklassen i den vestlige verden ganske voldsomt. Og de som vil tjene mest paa dette, i tillegg til folk som Al Gore ol, er de aller rikeste i de mindre utviklede landene rundt i verden. Rimelig vis. For i praksis er det disse som har storst inflytelse i FN-systemet.

    Naar norske politiker drar til viktige konferanser i utlandet skryteter de faktisk av at de er “verdensmestere i aa straffe sin befolkning for co2-utslipp. Men de lar oss selvsagt forstaa at dette bare er begynnelsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.