Einstein og selvet

I boka «Lev med livets katastrofer» (Kabat-Zinn 2014) var det noen sider om Albert Einstein som gjorde sterkt inntrykk. Der skriver han blant annet:

… et menneskes sande værdi avhænger først og fremmest af, i hvilken udstækning og i hvilken forstand det har formået at frigøre sig fra selvet. (s. 245)

20150525-_L8V8630

Siden jeg lærte om «det økologiske selvet» av Per Espen Stoknes på Tvergastein for noen uker siden, så gir dette mer og mer mening. Det er jo egentlig dette Einstein også omtaler ovenfor. Han mener «det lille selv» (ego-selvet hos Stoknes) er en illusjon og et tyranni. For å frigjøre oss fra dette «optiske bedrag» har han følgende oppskrit:

… en målrettet opdyrkelse av medfølelse med alt liv og en erkendelse av os selv og «alle lævende væsner» som dele av naturen i al dens skønhed. (samme side)

På siden foran er det et sitat fra et brev Einstein skrev til en rabbiner som forgjeves prøvde å trøste si datter etter at hennes søster døde. Einstein ble sett på som en vismann, og fikk mange brev. Han svarer blant annet:

Et menneske er en del af et hele, som vi kalder «universet», en del, der er begrænset i tid og rum. Han oplever sig selv, sine tanker og følelser som noget, der er adskilt fra resten – en slags optisk bedrag fremkaldt af hans bevidsthed. Denne vildfarelse er en slags fængsel for oss, et fængsel, der begrænser os til vores egne personlige ønsker og bevirker, at vi kun nærer dybe følelser for vores allernærmeste. Vores opgave må bestå i at bryde ud af dette fængsel ved at udvide vores medfølelses kreds til at omfatte alle levende væsener og hele naturen i al dens skønhed. Ingen formår at gøre dette fuldt og helt, men selve det at stræbe efter det er i sig selv en del af frigørelsen og et fundament for indre tryghed.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Einstein og selvet

  1. Keyhole sier:

    Dette minnet litt om hinduistisk religion hvor man gjennom meditasjon skal utslette sitt eget sjelsliv og personlighet. Har til gode aa se at slike tankesystemer har skapt noe godt. Tvert i mot. Menneskets verdi blir til ingenting, eller som nevnt, til et «illusorisk tyrrani». Og foler man seg verdilos selv blir andre det ogsaa.

    Minner meg om en historie om en fra vesten som saa en indier ligge doende paa gata. Forskrekket henvendte han seg til en forbipasserende og lurte paa om de ikke skulle gjore noe. Indieren saa ikke problemet. For hver morgen kom det noen som plukket med seg de som eventuellt laa dode paa fortauet, sa han. Ikke rart at noen av dem setter seg paa en spikermatte og tenker paa ingen ting for aa slippe aa bli gjennfodt paa ny og paa ny.

    Einsten var ikke helt dum. Han innsaa at relativitetsteorien hans ikke stemte helt. Men i dag tror de at man er paa sporet av en mulig helhetlig forstaaelse av virkeligheten. Og den er lanagt mer eventyrlig enn noen sience fiction roman. Einstein mente tiden var den 4.dimmensjon i tillegg til hoyde, lengde og bredde. Men i dag tror man at det finnes ti eller flere dimmensjoner og at den fysiske verden vi forholder oss til kanskje bare er en skygge av noe vi ikke ser eller kan maale. Noe som finnes i et parralellt rom.

    Hvis en atomkjerne var saa stor som en golfball ville elektronene vere som microskopiske partikkler som surret rundt kjernen ca en halv mil unna. Stort sett ser alt som omgir oss ser ut til aa bare vere bare tommrom. Hvis man pakket sammen alle partikklene i jordkloden til en tett klump ville den kanskje bli som et knappenaalshodet av det minste slaget. Saa i den grad «optisk illusjon» er rellevant, saa tror jeg det er noe som dekker over «den virkelige virkeligheten». Den som gir det tilsynelatende ingen ting vekt, energi og substans.

    I kvantefysikkens verden ser man tydelig at at menneskets forstaaelse av tid og rom er noe som skapes i hjernen. Forskere har nesten blitt gale naar de har registrert hvordan de minste partikklene dukker opp av intet og forsvinner igjen i ingenting og skifter karakter fra straaling til partikkler alt etter som. Enda mer frustrerende er det visst at mennesket i seg selv, bare ved aa observere det som skjer, paavirker fysikkens lover «i vaar dimmensjon» paa helt grunnleggende maater.

    Og bare siden denne nettsiden har et visst rom for religiose betraktninger. De som har studert grunnteksten i Bibelen ganske inngaaende sier at flere og flere rare tekster naa blir forstaaelige i lyset av den nyeste forskningen. Tekster som til alle tider har blitt brukt som «bevis» paa at det som staar der er bare tull. Det er ikke bare tilfeldige steder her og der, men gjennomgaaende i hele boka. En del slike rare tekster har visst blitt oversatt feil for aa virke mer tilpasset «vaar dimmensjon» og maate aa forstaa ting paa, men grunnteksten er visst ganske interessant.

  2. Lars sier:

    Takk for kommentar!
    Jeg leser nok ikke Einstein her helt på samme måte som deg. Jeg føler vel heller at han utvider det mennseklige selvet, mer enn at han fjerner det.
    Ellers var det noen spennende betraktninger om fysisker størrelser osv. Takk!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *