Hammarskjøld og fjellklatring

Nå har jeg begynt på boka «Dag Hammarskjøld – statsmannen og hans tro» av Henry P. van Dusen. Boka er fra før min tid (1967), men er et forsøk på å forklare boka «Veimerker» som ble gitt ut posthumt. Jeg har prøvd meg på den flere ganger, men merker jeg trenger mer kontekst, så derfor ble jeg veldig fornøyd da jeg fant denne boka på antikvariat.

_L8V8242

Som vanlig dukker det også opp uventede ting. Blant annet var Hammarskjøld fjellklatrer, og det hadde jeg ikke fått med meg. På side 33 står det følgende:

For Hammarskjøld var fjellklatring mye mer enn bare en kilde til fornøyelse eller fysisk velvære. Det var med og formet hans karakter. Vi nevnte at da han landet i New York på sin vei til innsettelsen som gen.sek. ved FN og ble møtt av den uunngåelige flokken med pressemenn, så feide han spørsmålene av med å si til reporterne at fjellklatring var en av de egenskaper som telte mest i et offentlig verv. I to aviser i Sverige skrev han mer utfyllende om hvilke gaver fjellene er til menneskelivet.
«Enkelte tider trenger vi alle ro og et større utsyn over vårt liv. I de svenske fjellene får en et vidt utsyn, ikke ved at en flykter fra virkeligheten, men ved at en møter en annen virkelighet enn den en møter i hverdagen.
Fjellene gir en ny ensomhet … noe en vanskelig vil møte noe annet sted…
En får en viss følelse av frykt for fjellet som levende natur…
Fjellet gir oss ny, rike muligheter til å lære oss selv å kjenne. Det kan avsløre svakheter både i sinnet og kroppen, men det kan også gi oss beviser på uventede reserver.»

Men, det er flere godbiter i denne boka. På s. 122 er det gjengitt en bønn som er en sammenstilling av en del klassikere, men også med innspill fra Hammarskjøld:

Du som er over oss,
Du som er en av oss,
Du som er –
også i oss.
Måtte alle se deg – også i meg.
Måtte jeg få berede veien for deg
og takke for alt som da vederfares meg.
Måtte jeg ikke derved glemme andres nød.
Hold meg fast i din kjærlighet
slik du vil alt skal bevares i min.
Måtte alt i mitt vesen vendes om til din ære,
og måtte jeg aldri fortvile.
For jeg er under din hånd,
og i deg er all kraft og godhet.

Gi meg et rent sinn – at jeg må få se deg,
et ydmykt sinn – at jeg må høre deg,
et kjærlig sinn – at jeg må tjene deg,
et trofast sinn – at jeg må bli i deg.

Allerede i 1959 skriver Hammarskjøld en meditasjon over «ydmykhet». I dag passer denne utrolig godt inn i det som kallens mindfulness – oppmerksomt nærvær om øyeblikket (s. 149):

Enkelhet er å oppleve virkeligheten, ikke i relasjon til oss selv, men i dens hellige uavhengighet. Enkelhet er å se, dømme og handle utfra det punkt hvor vi hviler i oss selv. Hvor meget faller ikke da bort! Og hvor meget trer ikke inn i en annen sammenheng!
Hvilende i vårt vesens centrum møter vi en verden der alt på samme vis hviler i seg selv. Derved blir treet et mysterium, skyen en åpenbaring, mennesket et kosmos hvis rikdom vi bare stykkevis kan fatte. For den enkle er livet enkelt, men åpner en bok som vi aldri når lenger i enn til første stavelse.

van Dusen, Henry P. (1967) Dag Hammarskjøld – Statsmannen og hans tro
Ansgar

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *