Hvis jeg har en sjel

I går fikk jeg boken med denne tittelen i postkassa. Rykende fersk. Skrevet av fengselsprest Kjell Arnold Nyhus som jeg traff på Finse for snart to uker siden. Startet opp på senga i går, og det tok ikke lang tid før tårene kom. Nyhus gir oss innsikter som vi virkelig trenger, og øser av erfaring og visdom. For eksempel denne passusen på s. 105:

Livene våre er flettet sammen med uendelig mange tråder, slik at rykk i én tråd forplanter eg til et ukjent antall mennesker langt borte. Det intrikate nettet gjør oss alle til både ofre, gjerningsmenn og betraktere. Alle ting til sammen. Som ofre har vi lov til å forvente medfølelse. Som gjerningsmenn står vi som skyldige. Som betraktere må vi våkne opp og innse at vi befinner oss i nettet med de andre.

Hvorfor tårene kom? Nyhus tar oss tett på opplegget med retreat i Halden fengsel. Der finner han godhet og undring hos det vi ofte omtaler som “fortapte kriminelle”. De har lange straffer og alvorlige forbrytelser bak seg. Men, de er noe mer enn forbrytelsen. Dette kommer usedvanlig godt frem i boka, og i går kveld belyste det meg sterkt. Jeg skal ikke spoile boka for deg, men kan røpe at det hadde noe med en svært spesiell velsignelse å gjøre. På s. 47.

Jeg er halvveis nå, og leser litt mellom andre gjøremål. Allerede kan jeg anbefale boka på det varmeste! Den gir innsikt og håp!