Hvis jeg har en sjel

I går fikk jeg boken med denne tittelen i postkassa. Rykende fersk. Skrevet av fengselsprest Kjell Arnold Nyhus som jeg traff på Finse for snart to uker siden. Startet opp på senga i går, og det tok ikke lang tid før tårene kom. Nyhus gir oss innsikter som vi virkelig trenger, og øser av erfaring og visdom. For eksempel denne passusen på s. 105:

Livene våre er flettet sammen med uendelig mange tråder, slik at rykk i én tråd forplanter eg til et ukjent antall mennesker langt borte. Det intrikate nettet gjør oss alle til både ofre, gjerningsmenn og betraktere. Alle ting til sammen. Som ofre har vi lov til å forvente medfølelse. Som gjerningsmenn står vi som skyldige. Som betraktere må vi våkne opp og innse at vi befinner oss i nettet med de andre.

Hvorfor tårene kom? Nyhus tar oss tett på opplegget med retreat i Halden fengsel. Der finner han godhet og undring hos det vi ofte omtaler som «fortapte kriminelle». De har lange straffer og alvorlige forbrytelser bak seg. Men, de er noe mer enn forbrytelsen. Dette kommer usedvanlig godt frem i boka, og i går kveld belyste det meg sterkt. Jeg skal ikke spoile boka for deg, men kan røpe at det hadde noe med en svært spesiell velsignelse å gjøre. På s. 47.

Jeg er halvveis nå, og leser litt mellom andre gjøremål. Allerede kan jeg anbefale boka på det varmeste! Den gir innsikt og håp!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Hvis jeg har en sjel

  1. Sigmund sier:

    Hei Lars !
    Har også kjøpt meg boken og lest ett par kapitler – skjønner at det å være på en retreat er en sterk prossess. Takk for at du har fått meg interessert !!

  2. Lars sier:

    Så hyggelig Sigmund!
    Retreat er et mangfold av temaer – og kan være så mangt. Det som er omtalt i boka er krevende dager og et langt opplegg. Jeg har vært på retreater siden 2000, men fremdeles ikke vært på en 8 dager (det lengste for som er rimelig vanlig – de som er veldig dedikert kjører 30 dager i den ignatianske tradisjonen). Men, retreat kan jo også være knyttet til hvile, kurs, faste osv. Her er det mange muligheter og retninger – vel verdt å ta en nærmere titt på. Det største og mest etablerte stedet i Norge er Lia Gård (http://liagard.no/), mens jeg har vært mest på Prestegarden (http://prestegarden.no)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.