Stille områder

I dag løsnet det endelig for Synspunktet jeg har gått og grublet på. Nå er det sendt til Fædrelandsvennen, og i denne bloggposten kan du lese hva jeg sendte fra meg. Denne gangen sendte jeg også med illustrasjon:

061015ytreringveg

Med følgende billedtekst: Kartet fra Statens Vegvesen (16.06.2015) viser at Bervannet (helt til venstre) ikke lenger tilhører kommunens stille område etter at Ytre Ringveg kommer ut av fjellet. Legg merke til strek i øst som stopper videre visning av 40db-sone innover i Bymarka. Kart over Bymarka vil ikke Statens Vegvesen fremstille, da det “ikke er konfliktfylt”. Deles Bymarka i to av støyen fra Ytre Ringvei, så fortjener innbyggerne å vite om det, skriver artikkelforfatteren.

Her er synspunktet (uredigert av FVN):

Stille områder

Kristiansand kommune er i startgropen for å kartlegge sine stille områder. Bymarka er antagelig et sammenhengende stille område nordover til Strai. Ytre Ringvei kan dele den sentrale Bymarka i to – uten at vi får vite om det før det er for sent.

Av Lars Verket, undrende borger

I Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) fra Miljødirektoratet står det følgende om rekreasjonsområder og stille områder:

“Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig. … Kommunen bør vurdere støybelastningen ved ny virksomhet opp mot hvilken karakter de berørte områdene og bruken av disse har.”

Her er det mye “kan” og “bør”. I praksis betyr jo det ofte at det ikke blir gjort, men Kristiansand kommune har satt ned en prosjektgruppe som skal ha dette ferdig til desember i år.

De stille områdene har en støygrense på <40db når det gjelder bymark. Statens Vegvesen må lage støykart ned til 55db, men har også vært veldig behjelpelige med å lage støykart over områder der det er konfliktfylt (vestlig del). Områdene mellom 40 og 55db er her tegnet inn i forskjellige grønnfarger - altså grønn støy(!) Men, det blir ikke mindre plagsomt av den grunn. Tunnelåpningene fungerer som trompeter som forsterker støy ut i terrenget. Under Bymarka er det tunnelåpninger på begge sider, og kart over vestsiden (se illustrasjon) viser at Bervannet ikke lenger kan defineres som stille områder etter at Ytre Ringveg er på plass. Når jeg etterspør kart over hele Bymarka i frykt for at den nå deles i to, så får jeg beskjed fra Statens vegvesen at de ikke har kapasitet til å lage slike kart over områder “utenfor konflikt”. Hvis et slikt kart viser at Bymarka deles i to av støy, så både håper og tror jeg at det vil være konfliktfylt! De viser til at en slik henvendelse må komme fra kommunen, og jeg har prøvd å mobilisere der. Foreløpig uten hell. Kanskje noen politikere kan hjelpe? I dag gis det et inntrykk av at hele Ytre Ringveg skal legges i tunnel. Dette er ikke tilfellet. Der veien kommer opp i dagen snakker vi ikke bare om store naturinngrep, men også om støy som vil forringe store områder. Ingen av dagens tunnelforslag gjør noe med “Breimyrtrompeten”. Denne spagettien av et kryss forringer store områder i Vågsbygmarka. De andre stedene veien kommer opp i dagen er det stor folkelig motstand, og det er bra! Stillheten har mange kvaliteter. Dessverre er det slik at vi må ofte må miste den, og så få den tilbake, for å sette pris på den. Tenk deg kjøkkenvifta. Hvor utrolig godt det er når du slår den av. Problemet med Ytre Ringveg er at den ikke kan slås av hvis den blir bygget. Dette er et irreversibelt overgrep som vil forfølge oss i all framtid. Friluftslivets viktigste kvalitet er stillheten, og det understrekes av ca 90% av de som går på tur. Bymark i folkehelsesammenheng har helt uvurderlige kvaliteter, og er derfor vanskelig å verdsette i kroner og øre. Stillheten som forutsetning for avslapning, ettertanke og refleksjon er også undervurderte størrelser. I dag haster vi avgårde. Raskere og raskere. Mot hva? Noen har åpenbart tatt feil av framtid og endetid i denne saken. Framtiden andre steder i Norge og verden preges av en nedgang i biltrafikken, selv om befolkningen øker. Egentlig er det sånn at trafikkveksten i Kristiansand også skal tas med kollektiv, gang og sykkel. Men, Ytre Ringveg ser ut til å være høyt hevet over denne beslutningen. Å vedta at trafikken ikke skal øke, samtidig som en legger til rette for trafikkvekst virker noe merkelig. Det blir litt som å slanke seg med å slakke på beltet. I beste fall er dette en sub-optimal løsning. Lastebiler får også veldig gode vilkår med en sånn vei, mens vi egentlig vil ha gods over på bane og båt. Gabriel Scott traff disse problemstillingene allerede for 100 år siden i boka Alkejegeren: Livet er ikke lenger det første, det er tiden som er det første – følge med tiden heter det. Før eller siden blir vi innhentet av virkeligheten, og da tror jeg vi vil innse at Ytre Ringveg var et formidabelt feilgrep. Saken om Ytre Ringveg skal vedtas 28. oktober, mens kartleggingen av kommunens stille områder ikke er ferdig før i desember. Hvem kan kreve at det utarbeides støykart langs HELE strekningen før beslutningen tas? En så stor avgjørelse bør vel baseres på fakta og kunnskap?

I dag har jeg også rettet en formell henvendelse til teknisk direktør om saken, og klaget Statens vegvesen inn for Miljøklagenemnda (jeg tolker Miljøinformasjonsloven ganske annerledes enn Statens vegvesen, men jeg er jo ingen jurist). Så får vi se. Det hardner til med beslutninger nå, men er jo fremdeles en stund til spaden settes i jorda…

Oppdatering 2. november 2015:
SVV var ikke villige til å lage kart hvis ikke bestillingen kom fra kommunen. Dermed ble det etterhvert sendt en forespørsel fra kommunen, og kart ble satt i produksjon. Produksjonen tok noe tid, men i dag dukket følgende kart opp:

20151102bymarkadb

Antagelsen om at Bymarka deles i to av laveste db-nivå viser seg å stemme. Utover dette er det veldig vanskelig å se hva som er støy fra ny Ytre Ringveg og hva som er fra eksisterende veinett på Sødal og RV9. Så det beste ville jo vært et før-etter-kart. Har spurt om det finnes et kart slik det ser ut pr. nå, men det ser jeg for meg sitter langt inne…

Oppdatering 4. november kl. 15:04
Så feil kan jeg altså ta. Klokken 13:24 i dag tikket det inn kart fra SVV med nåsituasjon i samme området som over. Det er vel ingen overdrivelse å si at stille-området i Bymarka blir delt i to av denne veien… Videre vestover forsvinner også store områder med stillhet – før de er kartlagt. I min verden er dette veldig rart, men jeg har jo etterhvert skjønt at asfalt trumfer alt.

Jeg har laget et bilde med de to kartene slik at de kan ses i sammenheng:

20151104sammenligning

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

14 svar til Stille områder

  1. Tilbaketråkk: Merton om stillhet og klarsyn | homo ludens

  2. I bokmagasinet i dagens Klassekamp anmelder Espen Stueland ‘Voices of the Wild’, som er skrevet av Bernie Krause. Krause navngir tre kategorier lydkilder: antropofoni (menneskeskapte), biofoni (lyder fra dyr, fugler og annet levende i naturen) og geofoni (geologiske lyder som vann og vind). Han viser at biofoni må sees på som et hele, akkurat som instrumentene i et orkester. Lydene fra fugler og dyr samspiller med hverandre. Lydbildet i naturen påvirkes sterkt av menneskelig aktivitet, både av det vi gjør og har gjort, og av støyen vi produserer. Menneskelig påvirkning er ofte mer fremtredende i biofonien enn i det visuelle. Etter plukkhogst kan skogen se like fin ut etterpå, men biofonien kan være forringet i flere tiår etterpå. Han nevner eksempel på konserative krefter i USA som motarbeider restriksjoner på støy ved nærmest å hylle støyen som et symbol på makt; jo mer bråkete vi er jo mektigere fremstår vi. Artikkelen avslutter med flere referanser, bl.a. til TED talk-en ‘Bernie Krause: The Voice of the natural world’, som er lett å google seg frem til. Der forteller han bl.a. om samspillet mellom lydene fra frosker. Det er så godt avstemt at rovdyr ikke klarer å skille enkeltindividene fra hverandre. Mens han holdt på med opptakene passerte et jetfly som fullstendig ødela samspillet. Froskene brukte tre kvarter på å reetablere samspillet, og under denne reetableringen ble flere frosker tatt av rovdyr. Krause sier at han for førti år siden kunne få en times gode opptak ut fra ti timers arbeid i felten, mens han i dag må holde på hundre ganger lenger for å oppnå det samme.
    Forlagets side om boken http://www.yalebooks.com/soundscape har eksempler på lydopptak.

  3. Lars sier:

    Takk igjen for et utrolig spennende innspill Hans Petter! Dette var helt nye ord for meg, og veldig fint at dette blir forsket på. Skal definitivt både få tak i bok og se nærme på TD-foredrag:
    https://www.ted.com/talks/bernie_krause_the_voice_of_the_natural_world

    Dette er jo nå jeg kjenner fysisk på kroppen, og antropofonien har jo økt på vanvittig de siste 100 år. Lurer på om det finnes statistikk på sånt? I det hele tatt er lyd veldig interessant. Vi lever i en veldig visuell kultur. Her i Kristiansand graver de tunnel under den sentrale bymarka, men åpningene fungerer som høytalere – så resultatet er at Bymarka deles i to av støyen. Det er det ingen som har tenkt på – de ser bare på de fysiske inngrepene…

    Ønsker deg et riktig godt nytt år Hans Petter, og takker igjen for at du stadig lærer meg ting og gir meg nye ideer.

  4. Lars, takk for oppmuntrende tilbakemelding, og ønske om et godt nytt år for deg også.

    Informasjonen i artikkelen var ny for meg også. Jeg har jo lagt merke til støy fra veier, fly etc når jeg er ute i naturen, bl.a. at det trengs bare en støyende påhengsmotor for å forringe en fin kveldstemning på fjorden. For flere år siden gikk jeg ut til et utsiktspunkt ved Skimten i Finnemarka ved Drammen. Da jeg nærmet meg utsiktspunktet ble støyen fra E18 mer og mer dominerende. Fra utsiktspunktet så jeg utover Drammensfjorden og Lierdalen, med E18 nede i dalen og oppover Lierbakkene. Avstanden til E18 var mange km, men støyen derfra dominerte likevel lydbildet fullstendig. Da tenkte jeg på hvordan veistøyen påvirket min naturopplevelse, ikke på at den også kunne påvirke skapningene som livnærer seg i området. For noen år siden hørte jeg en historie om da de første hvite nybyggerne nærmet seg vestkysten av USA. De kunne høre dønningene fra Stillehavet lenge før de kom til kysten, på steder der det i dag er helt umulig å gjøre det. Eksemplene mine i dette avsnittet er fokusert på hvordan vi mennesker opplever vår egen støy. Artikkelen og arbeidene til Bernie Krause setter vår egen støy inn i en sammenheng og viser at den påvirker også andre levende vesener.

    Angående statistikk tror jeg Krause i en av videoene sa at ca halvparten av opptakene han gjorde for noen tiår siden ikke lenger er mulig å gjøre. Men jeg antar at det er gjort for få lydopptak i naturen i gamle dager til at vi kan lage gode statistikker i dag.

  5. Lars sier:

    Tror du har et kjempepoeng her Hans Petter. Vi tenker mest på vår egen opplevelse, og ikke på at vi inngår i en kompleks livsvev med alt levende…. Vår snevre ego er en selvlysende tråd i et stort og avansert teppe. Så mister vi interaksjonen/påvirkningen på andre.

  6. I bokmagasinet i gårsdagens Klassekamp skriver Arne Johan Vetlesen om pavens klima-encyclica. Han fokuserer på en problemstilling som er beslektet med det vi har vært inne på i kommentarene over; om naturens verdi skal begrenses til verdien den har for oss mennesker eller om naturen har en verdi uavhengig av oss. To sitater fra innlegget:

    – ‘Paven etterlater ingen tvil om det forrykte ved nåværende samfunnsorden: «Tempoet i konsumet, sløsing og miljøforandringer har for lengst overskredet jordens kapasitet, og nådd et punkt hvor vår nåværende livsstil, som ikke er bærekraftig, bare kan ende i katastrofer, slike som allerede periodisk forekommer i forskjellige regioner».’

    -‘ Men når Paven henviser til vår «unike verdighet», røper han at det kun er antroposentrismen i dens overdrevne utgave han tar avstand fra. Han tar ikke skrittet over i en biosentrisk etikk- og verdiforståelse, der mennesket ikke har større iboende verdi enn andre skapninger, og der individenes verdi er basert på helheten – økosystemet. Dette gir Paven innpass hos politikere og velgere som med «hensynet til kommende generasjoner» automatisk tenker på mennesker, og markerer at det er grenser for hvor radikal hans tenkning er, økofilosofisk betraktet.’

    Hele innlegget kan leses på http://www.klassekampen.no/article/20160130/ARTICLE/160139997

  7. Lars sier:

    Tusen takk Hans Petter! En posisjon av 100% biosentrisitet tror jeg ikke mange har. Selv Arne var jo ikke der. Jeg tror derimot som Schweitzer at “ærefrykt for livet” er et godt utgangspunkt (eller ærefryd som jeg liker å kalle det).

  8. Det antroposentriske synet diskuteres også i dagens utgave av Klassekampen. Under overskriften ‘Vil ha religiøs klimakamp’ omtaler de boken ‘Naturen er hellig’ av Jens-André P. Herbener. Han mener at grønn religion er en bevegelse som er på vei fram. Videre at dagens miljøproblemer skyldes at vi mennesker gjennom århundrer har sett på oss selv som sentrum i naturen, og at det synet har gitt og fremdeles gir oss en selvfølgelig rett til å dominere og utnytte jordkloden. Arne Johan Vetlesen er i kommentaren ‘Vil heller satse på vitenskap’ litt skeptisk, uten hverken å avvise eller omfavne Herbeners tanker om religion.

    Herbeners er dansk en forfatter og religionshistoriker. Boken hans er nettopp oversatt til norsk og gis ut på Flux forlag.

    http://www.flux.no/events/lansering-naturen-er-hellig/

  9. Lars sier:

    Takk for oppfølging Hans Petter! Heldigvis kan jeg si at den boka var jeg klar over, og bestilte den fra Danmark med en gang den kom. Her er det en del tankevekkende ting.

  10. Det er nesten litt flaut nå for n-te gang å referere til Bokmagasinet i Klassekampen. Jeg får la dette bli siste gang, i hvert fall i denne tråden. 2. april skrev Runa Kvalsund i nevnte Bokmagasin om forfatterskapet til Svetlana Aleksijevitsj. Hun har skrevet mye om hvordan vanlige mennesker i Sovjetunionen opplevde livet, bl.a. under den andre verdenskrigen, og om hvordan det står i sterk kontrast til de offisielle versjonene.

    Artikkelen omtalte også boken ‘Bønn for Tsjernobyl’, der ofrene for den ulykken kommer til orde. Jeg synes at synspunktene hennes rundt atomulykken er relevante for diskusjonen i denne tråden. Runa Kvalsund skriver bl.a. at ‘Ulykka har Aleksijevitsj tidlegare kalla dødsstøyten til det grufulle eksperimentet som Sovjetunionen var. Hun skriver at: ‘Før Tsjernobyl trudde vi på vitskap og framsteg. Etterpå gjorde vi det ikkje. Mennesket kan ikkje beherske sin eigen teknologi, uansett kor godt ein kalkulerer.’ Videre at ‘Mennesket har tatt feil plass i naturen, og det er dette som er den eigentlege utopien, trua på at mennesket kan herske over naturen og miljøet. Mennesket har ganske enkelt ikkje den makta. Konsekvensane av denne utopiske førestillinga er enorme miljøkatastrofar i framtida.”

    Jeg frykter at Svetlana Aleksijevitsj har rett i synspunktene nevnt i forrige avsnitt, og det er derfor jeg gjengir dem her. Bøkene hennes er nylig oversatt til norsk, sikkert fordi hun fikk nobelprisen i litteratur i 2015.

  11. Lars sier:

    Ikke vær flau over det Hans Petter!
    Jeg er alltid takknemlig for dine kommentarer, og de fører ofte til ny viten hos meg!

    Menneskets forståelse av sin plass i naturen kommer til å bli særdeles viktig i tiden fremover. På kurs med økopsykologen Per Espen Stoknes i høst lærte jeg om det økologiske Selv. Det var utrolig nyttig. Du finner litt om det her:
    http://www.homoludens.no/2016/02/24/referat-tvergasteinseminaret-2015/

    Jeg har også lagt ut en bok han har skrevet: Sjelens landskap
    http://naturliv.no/stoknes/Sjelens%20Landskap.pdf
    og hovedoppgaven hans i psykologi:
    http://naturliv.no/stoknes/Hovedoppg%20%D8kopsykologi.pdf

    Her tror jeg det er mye å hente!

  12. Takk for pdf-linken til ‘Sjelens landskap’ av Per Espen Stoknes. Boken ser spennende ut, og den sier selv at den forsøker å se på miljøproblemene med en mytisk imaginasjon. Det er en annen synsvinkel enn de fleste har, meg selv inkludert. Jeg vil derfor prøve å få lest boken, og det første kapitlet er skrevet ut. Jeg leser vanligvis pdf dokumenter på PC-en, men denne boken egner seg nok best for nattbordet.

    Jeg har i mange år sitert ordtaket om at ‘Sjelen klarer ikke å følge med når du reiser raskere enn en hest kan løpe.’ Jeg tror at ordtaket har indiansk opprinnelse. Allerede i første avsnitt i forordet berører Stoknes temaet ved stille spørsmål om sjelen får delta i det vi holder på med. Den gjør nok ikke alltid det.

  13. Lars sier:

    Må innrømme at boken fremdeles står på leselisten min, men at den rykker oppover nå etter at jeg har lest en del i “Ecopsychology” (Roszak et.al 1995).
    Dette ordtaket har jeg også hørt i flere forskjellige settinger. Merket det tydelig under pilegrimspadlingen i 2014. Da var det helt tydelig at sjelen hang etter når jeg fx kjørte bil etter å ha beveget meg i max 7-8 km/h i flere dager…

    Jeg tror vi må over til å tenke oss et økologisk Selv, som inneholder vårt egoselv, andre mennesker, andre levende organsimer og naturen/jorda. Og sjelen. Dette er ganske fjernt i vestlig tankemåte, men jeg tror tiden er moden til å gjøre noe med det…

  14. Tilbaketråkk: #21 Biofilihypotesen – Forundringsrommet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.