Med lua i halsen

I dag ramlet det i meg en merkelig ordkombinasjon:

Her står jeg med lua i halsen,
ydmyk og livredd på samme tid.

Rett etterpå bar jeg flyttekasser fra heisen i fjerde til leiligheten i femte. Da kom det en ung mann for å ta heisen ned, og følgende konversasjon utspant seg:

Jeg: Så du tar heisen ned også?
Han: Ja, når en har heis må en jo bruke den!
Jeg (usagt): Jeg synes det ser ut som du har kropp også?

Det forble usagt, for en skal være ydmyk overfor hvordan andre lever livet sitt. Dessuten er det jo ikke lett å se om han hadde gode grunner. På den annen side er jeg livredd. Det var nemlig ingen i trappa de 20 minuttene jeg bar opp og ned mellom fjerde og femte etasje. Hvis det ikke er NOEN som orker å gå – ikke engang ned – hvordan skal det da gå fremover? Det er jo kroppen som er til for å brukes! Er jeg i ferd med å bli helt tullerusk her, eller er det snarere tvert om?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Med lua i halsen

  1. Roger sier:

    Du er nok litt tullerusk tiltross for mye glede, glød og galskap

  2. Lars sier:

    Takk for realitetsorientering!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.