Naturens egenverdi

Det er ikke altfor ofte det skrives om dette, men i Aftenposten 8. juni 2015 av det en leder med tittelen «Naturens egenverdi svekkes«. Jeg siterer den i dette innlegget.

Naturens egenverdi svekkes
Når blyhagl blir lovlig igjen, og snøscooterkjøring i utmark liberaliseres, vitner det om at naturen får stadig mindre egenverdi.
Forbudet mot bruk av blyhagl i småviltjakt ble i praksis opphevet i vinter, og nå på forsommeren åpnet stortingsflertallet for snøscooterkjøring til rekreasjonsbruk.
Eksemplene viser hvordan økonomiske hensyn og bekvemmelighetshensyn for oss mennesker veier stadig tyngre, og en fremtidsrettet naturforvaltning veier mindre.
Nå slår forskerne og fagmiljøene alarm, og det er grunn til å lytte til dem.
POLITIKK ER IKKE forskning, og politikkens rolle er å veie ulike hensyn mot hverandre.
Men utgangspunktet må være at politikk vedtas med en bevissthet om konsekvensene. Så vil ikke alle saker ende slik som forskerne helst skulle sett det, og det kan være riktig.
Men i flere saker opplever vi at viktig kunnskap langt på vei overses, og at politikerne lar interessegruppenes argumenter veie for tungt.
Blyhagl og snøscooterkjøring er gode eksempler.
I 2005 INNFØRTE daværende miljøvernminister Børge Brende (H) et forbud mot blyhagl.
Argumentene mot bruk av blyhagl i naturen er overbevisende.
Bly er en miljøgift som er skadelig for alt levende.
Bly blir liggende igjen i naturen, og det lagres i dyrene og fuglene fordi det lagres i næringskjeden. Bly står høyt oppe på listen over uønskede miljøgifter i menneskemat.
Blyhagl er imidlertid populært blant jegere. Det er rimeligere enn annen ammunisjon, og det er lettere å ha med å gjøre i steinete terreng, der det er rikosjettfare. Jegerne fremholder i tillegg at andre typer ammunisjon fører til mer alvorlige skader ved skadeskyting.
HENSYNET TIL jegerne veier tyngst i forskriftsendringen som ble vedtatt på grunnlag av stemmene til regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i vinter.
På samme måten veide hensynet til det kommunale selvstyret og reiselivsinteresser veide tyngst da Høyre, Frp og Senterpartiet på forsommeren vedtok å liberalisere snøscooterforskriften.
Det åpnes nå for utstrakt rekreasjonskjøring med snøscooter i de kommunene som ønsker det.
Seniorforsker Bjørn P. Kaltenborn ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) slår overfor NRK fast at politikerne gang på gang gjør vedtak som strider mot råd fra natur- og miljøforskerne.
Han er bekymret for hvordan langsiktige økologiske hensyn stadig taper i kampen mot kortsiktig økonomisk gevinst.
Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Universitet på Ås sier det slik: «Vi sliter fremdeles med at noen ser miljøhensyn som en slags kakepynt».
DET ER FAGFOLKENES jobb å rope varsku når utviklingen går i feil retning.
Det betyr ikke at de alltid vil, eller skal, bli hørt.
Men nå opplever vi flere vedtak der særinteresser og økonomiske hensyn gjennomgående vinner frem på bekostning av naturen. Naturens egenverdi svekkes.
I blyhaglsaken var det for eksempel et tema hvor langt rundt skuddhullet jegeren må skjære for å være sikker på at det ikke er en skadelig mengde bly i kjøttet.
Inntrykket er at problemet er løst så snart vi vet hvordan vi mennesker kan skjære vekk blyet i søndagssteken vår.
MILJØPARTIET DE GRØNNE følger nå opp anbefalingen fra Folkehelseinstituttet, og foreslår en avgift på blyhagl.
Det er et godt forslag.
Vel så viktig er det å utfordre det politiske flertallet på hva langsiktig naturforvaltning betyr.
Det betyr blant annet at interessegruppene ikke alltid kan få det som de vil.
Det gjelder både av hensyn til naturen selv, og av hensyn til alle som ikke er organisert i en interessegruppe, og kan sende lobbyister til Stortinget.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *