Tabu: Måtehold og avholdenhet

I dag var det intervju med Silje K. Bjørndal på baksiden av Vårt Land. Da hun blir spurt om hva som er vårt tids siste tabu svarer hun “Måtehold og avholdenhet”.

20131117-D7N_4414

Jeg undret meg litt over dette. Men, hva er det motsatte av måtehold og avholdenhet? Jo, det er fråtsing og overforbruk. Kapitalismens livslim, men ikke nødvendigvis livgivende for oss mennesker. Hvor mange er det ikke som hver eneste dag har redusert livskvalitet pga at det aldri blir nok? Enten det er mat, alkohol, såpeserier eller annet – vi kjenner alle på dette? Jeg også. Hver eneste dag? Vi skulle gjerne ha gjort noen andre valg. Askese er blitt et skjellsord, men betyr opprinnelig trening. Snart skal jeg på fastreretrett. Der er det avholdenhet fra kjøtt i noen dager, og så er det sterkt måtehold på matinntak. Det gjør utrolig godt, men jeg kjenner jeg trenger faste rammer rundt meg for å gjennomføre det. I hverdagen blir fristelsene for mange. Tilbudene står i kø.

Det er stadig snakk om den gyldne middelvel. Avhold i forhold til alkohol er blitt veldig ekstremt, selv om cirka 10% av befolkningen ikke bruker alkohol. Jeg har selv hold meg unna hele livet, og synes dette i de aller fleste tilfeller er livgivende og gir meg høy livskvalitet. Alkohol er en vare som vi ikke trenger, og hva er da vitsen med den gyldne middelvei. Og hvordan i all verden skal det vurderes?

Takk til Silje for dagens undring. Jammen hadde det ikke vært fint om Vårt Land kunne spurt henne mer om dette. Her er det jo mulig å lage en drøss med forskjellige saker, med mange forskjellige vinklinger. Takk!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

4 svar til Tabu: Måtehold og avholdenhet

  1. prof. baldrian sier:

    Må bare si meg enig i det om alkohol. For det første er alkohol den største kreftårsaken etter nikotin. Når alkoholen brytes ned dannes det afalsstoffer i kroppen som gir genefeil ved celledelingen. Akoholen har svært mange andre giftvirkninger også. Særlig hjernen, strupen, spiserøret, magen og levra får gjennomgå.

    For det andre så er det mange tror er alkoholrus 100% psykologisk. Man må faktisk lære hvordan “alkoholen virker” for å få den til å virke. Både vitenskapelig forskning og historiske hendelser har bekreftet dette. Da “den hvite mann” prøvde å bruke alkohol som “betaling” til folkeslag som ikke viste hva det var ble de rasende. De var helt sikker på at de prøvde å forgifte dem. De ble svimle og syke. No more, no less.

    Mange skadevirkninger av alkohol og andre usunne ting virker over tid slik at ingen legger merke til dem. Men på et tidspunkt i livet kan man både føle seg og være tyve år yngre enn det man er.

    Men det frykteligste med alkohol er avhengigheten og voldelig adferd i fylla. Tusenvis av barns oppvekst blir ødelagt av alkoholen. Og utallige alkoholavhengige ender sitt liv i den dypeste nød.

  2. Lars sier:

    Takk for tilbakemelding!

    Jeg tror nok ikke alkohol kommer unna et kritisk lys på sikt. Begrepet du bruker til slutt prøver jeg å unngå – alkoholavhengig. I min verden er det ofte vanskelig å skille en alkohol-liker og en alkoholiker. Dessuten er det også definisjonsmessig veldig vanskelig (kjønn, vekt, sos.nettverk osv). Det er mye som spiller inne som gjør at noen kan takle et høyt forbruk tilsynelatende helt greit.

  3. prof. baldrian sier:

    Forskjellen på rent alkoholmissbruk og alkoholisme kan være vanskelig å se utenifra. Den kan også være utydelig i en overgansfase, og utrolig nok spesiellt for missbrukeren/alkoholikeren selv.

    Tørrlagte alkoholikere kan ofte kjenne igjen en andre alkoholikere på sekunder. Vet ikke hvordan, men har sett dette selv. Tørre alkoholikere har etablert organsisajoner hvor de sammles på møter. Etter hva jeg forstår er det eneste de gjør på disse møtene å minne hver andre om de typiske symptomene ved alkoholisme. Disse er faktisk helt spesielle. Og ingen vet det bedre enn dem selv. Selvbedrag, ekstremt fokus på “alkoholens gledelige virkninger”, notorisk behov for å lyve og splittede personligheter. De kan fremstå som svært hyggelige og vellykkede utad, men som rene terrorister innefor hjemmets fire vegger.

    Vet om en alkoholiker i siste stadie som ble skrevet ut fra sykehuset med beskjed om at han ikke ville overleve en flaske til. Han gikk rett fra sykehuset til polet, kjøpte brennevin, gikk hjem og drakk, og døde. Det finnes akloholikere som ikke tror på gud, men som VET at djevelen finnes. De har erfart at han tar full kontroll over dem. Bokstavelig talt.

    Psykologien rundt rusmissbruk og avhengighet er noen av de største mysteriene i psykiatrien.

  4. Lars sier:

    Enig med deg – dette er et mysterium. Selv om jeg tror at mitt avhold kan gjøre det enklere for folk som sliter, og at redusert tilgjengelighet og høy pris på alkohol er et gode. Så er det likevel et mysterium at noen havner så til de grader utpå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.