Biografi om Caspari

I biografien om Theodor Caspari av Stamnes (2012) er det et avsnitt om det vi i dag ville kalt slow travel (s. 73):

Å komme til Jotunheimen fra Christiana tok vanligvis tre dager i 1870-årene. I likhet med sin vandrerkollega Yngvar Nielsen kom Caspari ofte til å beklage at en viktig side ved fjellgleden ble borte da de moderne kommunikasjonsmidlene gjorde det mulig å komme rett opp på høyfjellet på kort tid. Da forsvant forventningsgleden; gleden over bokstavelig talt gradvis og langsomt å stige mot høyden.

Ikke vannskelig å tenke seg hva han hadde ment om heliskiing…

Litt senere står det om hans forhold til kristendommen og Gud (s. 87)

… da han ble naturskildrer, kom Gud inn i diktningen hans. Gud var forvalteren av naturen. Naturen var Guds skaperverk. I naturen kunne menneskene oppleve Gud og føle hans nærvær. Av og til nærmet Theodor Caspari seg en panteistisk livserkjennelse. Han ble naturverner. Å gjøre vold mot naturen var å ødelegge Guds skaperverk. Det var også å ødelegge menneskenaturen. Menneskene var avhengig av den ytre natur for å oppleve sin indre natur og for å opprettholde kontakten med Gud. Men naturen hadde også en egenverdi. Naturen var liv og mangfold, og dette var hellig. Menneskene hadde ingen rett til å gripe inn og ødelegge naturens balanse. I sine naturskildringer demonstrerte Caspari mange ganger en klar økologisk tankegang – lenge før begrepet ble utformet.

Da er jeg snart ferdig med boka, og jeg synes den har vært drivende god. Jeg har lært masse både om Caspari og samfunnet på denne tiden. På 20-tallet våkner naturverneren for alvor hos Caspari, og 8. mars 1924 står diktet «Staa vakt om naturen! Slå angrepet ned!» for første gang på trykk – på Aftenpostens forside. På samme måte som Gabriel Scott (og flere med han) er det vår klokkertro på maskiner som får unngjelde, og jeg har lyst til å ta med et avsnitt fra s. 344 der forfatteren beskriver dette godt:

Caspari hevder i flere dikt at en viktig årsak til krigen var Vestens klokkertro på maskinene. En åndelig kultur med humanistiske idealer har brutt sammen og blitt erstattet av en kommersiell, materialistisk og teknologisk kultur. Også her bruker han Ibsen som referanse. Europa seiler med «Lig i Lasten». Nok en gang henvender Caspari seg direkte til den for lengst avdøde dikter: «Ja her, forstyver dybt i Lasterummet/her ligger Liget, Digter sammenkrummet/ en aandløs, hjertesyg Maskinkultur.»

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Biografi om Caspari

  1. Hanne M sier:

    Hva skal vi si som bare har en times gange før vi er på fjellet? Slik har vi hatt det her til alle tider. Men vi bruker fjellet til rekreasjon, mens våre forfedre brukte det til matauk og for å komme seg fra ett sted til et annet. Det beste er etter min mening å kunne gå innover fjellet i timesvis. I dag har jeg vært og gått i 5 timer bare i fjellet rett ovenfor der vi bor. Ble heldigvis både kjørt og henta, det gjorde ruta mulig. Men jeg møtte på noen som sykla på det mest steinete området på sjuhundreognoenmeter, det kommer neppe jeg til å prøve..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *