På torsdag var jeg på “Messe for byen” i Domkirka her i Kristiansand. Der var det sanger ved Simpleminded, og avslutningssangen hadde denne strofen:
Aller minst er jeg, men på vei.
Jeg synes den beskriver godt en havpadler på det store havet.
I dagens VL (1/3) er det Ettertanke ved Sunniva Gylver. Hun avslutter på denne måten:
Jeg tror på en Gud som gir alt og krever alt. En grenseløs, evig, utagerende kjærlighet. Prosjekt Josva er bare mulig innenfor den rammen: Å elske, følge, holde fast og tjene Herren Gud. Bare mulig når jeg tror på Guds kjærlighet, og vet meg inderlig avhengig av den. Bare når jeg lar Gud være Gud i mitt liv. “Knelende blir allting større. Også jeg selv,” sier danske Helle Størup. Bare med knelende hjerte kan jeg ta fatt på prosjekt Josva.
Teksten det henvises til er Josva 22,1-6.
