Referat mindfulness-seminar

Her er et forsøk på noen kjappe notater fra seminaret i forrige uke. Hvis noe er uklart, så skyld på meg – ikke foredragsholderne.

Mindfulness og kristen meditasjon
13.-14 februar 2014

13:15-13:30  Velkomst og bakgrunn for konferansen, Årstein Justnes
Åpning av Ingunn Breistein – samarbeid med Areopagos.
Lived religion – spiritualitet – hva betyr religion i hverdagen.
Årstein fikk boka «Havets pilegrimer» av Harald Olsen som takk for engasjement.

Årstein snakker om meditasjonsprosjektet med Areaopagos.
Han fikk stipend fra A for å arbeide med Mindfulnes og kristen meditasjon. Fokus på mennesket. Vi skal se hva som skjer når vi putter Mindfulness og kristen meditasjon sammen. Årstein har skrevet en artikkel om Mindfulness, og nå er det klart for bok.
Mange tilbakemeldinger fra publikum – folk finner M dypt og sant.
Kristendom – jødedom, Mindfulnes – buddhisme. Ingen har monopol på tilstedeværelse.
Hvordan forholder kirken seg til dette? Folk lengter etter et aksepterende og pregende fellesskap i kirken.
Personlig bakgrunn – to ganger har livet brutt sammen. Vanskelig gudstro. Utfordrende bønneliv. Til slutt fant jeg øyeblikket, pusten og teknikker. Smugleste buddhistiske bøker, men var aldri noen fare for overgang. Jeg har fulgt kristendommen fra vuggen. Likevel har jeg en sterk følelse av å ha kommet hjem.
Brukte 37 år på å finne øyeblikket. Målet med konferansen er å fremme stemmer som jeg er uenige med, og som heller ikke er enige med hverandre.
Portal forlag har sponset deler av konferansen, sammen med Areopagos. Også min egen konto for faglig utvikling.

13:30-14:00  Meditasjon og definisjonsrett, Notto. R. Thelle
Myke opp noen tradisjonelle forestillinger – språket vårt er mangetydig.
Vi finner alltid former for gjenkjennelser – selv der forskjellene er store.
Vestens meditasjon/tenkning (Auguste Rodin – tenkeren – Le Penseur). Poppende full av tanker han prøver å få orden på.
Østen – budhistmunken som sitter oppreist, avslappet og oppmerksomt nærværende. Han er mindful i betydning av tilstede i øyeblikket.
Rodin er en del av et mye større relieff – der hovedbildet er helvetet. Ikke et klassisk bilde av kristen meditasjon.
Kristen meditasjon er bare intellektuell bearbeidelse, analyse av begreper og håplse forsøk på å forkalere det som ikke kan gripes i ord.
Zen er en direkte erfaring av tingene slik de er – i sin slikhet. Slipper begrepene – enhetsopplevelse. Når jeg ser fjellet – er jeg fjellet. Ikke dualistisk – som den kristne.
Buddhismen er ikke-dualistisk. Buddhisme er mer enn Zen.
Alle retninger av B inneholder mindfulness (7. nivå av 8)
Meditasjon er et vestlig begrep.
Buddhismen har utgangspunkt i andre begreper, men låner meditasjonsordet og fyller det med nytt innhold.
Meditatio (i vestlig og kristen tradisjon)
Både religiøse og ikke-religiøse teknikker. Søke innover.
Versenkung (tysk – fordypning, synke inn i sinnet)
Meditatio kommer fra det latinske passive verbet meditari.
medi- medium – in medias res (inn i tingenes midte/sentrum)
Medi-tari: Å ledes mot midten.
Hva en finner avhenger av menneskesyn.
M kan være en filosfisk eller mental praksis uten direkte eller dominerende religøse komponenter.
Stille ettertanke og undring over livet.
Marcus Aurelius, Seneca, Tacitus +++
Kristne meditasjonsformer – ofte knyttet til monastiske miljøer.
lectio – lesning
meditatio – ettertanken
oratio – bønn
contemplatio – sjelens betraktning av guddommen selv
unio mystica – sjelens forening med Gud.
Vi snakker fremdeles om den stille stund – der har vi hatt her på Sørlandet også da jeg vokste opp her.
Hallesby: (bok om bønnen) «La stillheten vå virke på deg. Lan ensomheten få virke på deg. La din sjel få tid til å avkobles fra alt det ytre, de mange ting. Gi Gud tid til å spille bønnens preludium inn i din adspredte sjle. La andakten, …
Buddhistisk meditasjon
Stopp og se – betrakte sinnets bevegelser. Stillhet og indre ro. Se – mindfulnes.
Klassisk buddhistisk meditasjon foregår heller ikke i det åpne rom.
Rituelle rytmer, underkastelse, akseptasjon. Vestlige munker har ikke noe problem med å kjenne seg igjen – selv om det er forskjeller.
Bhavana – kultivering, få noe til å vokse
bhu – å være
bhava – å bli til
bhavana – kausativ form av bhava, og betyr altså «å få noe til å være» eller fremkalle noe.
Mål: livsforvandlenede oppvåkning. Kultiveringsprosess.
Har med seg kroppen, stitllheten, pusten og tilstedeværelsen.
Buddhismen har et stort spekter av meditasjonsformer.
Kritisk tanke er viktig også i buddhismen.
Zen fortsetter bortenfor det inellektuelle – til en annerledes innsikt.
Buddhistiske meditasjonsformer
Zen
Intellektuell oppmerksomhetstrening – se, forstå, gjennomskue.
Sinnets forvandling gjennom identifisering: Buddha. (visualisering, mantra, andre måter – røkelse, silke vann)
Påkallelse av (hengivelse til) Buddhas navn.
Gjenkjennelse på tvers av tradisjoner. La oss akseptere mangfoldet og forskjellene. La oss inspirere og lære noe nytt!

14:00-14:30 Kjenn den andre, kjenn deg selv: Hvorfor metafysikk er så praktisk, Elisabeth Fisher- Høyrem
Doktorgrad. Mindfulnes og psykologi – filosofisk tilnærming.
Epistemologi – hvordan får vi kunnskap om verden
Ontologi – læren om eksistens
Metafysikk – Begge de to forannenvte. Forståelse av væren.
Mindfulness – nøytralt verktøy for mestring. Stressmestring, lindring av lidelse.
Mindfulness kan ses på som løsrevet fra den buddhistiske konteksten.
Mindfulness – diverse perspecitves…. (bok – Rutledge – 2013)
Mister mindfulness noe hvis en kutter ut buddhismen?
Kan den sekulariseres? I medisin og terapi – utfordringer knyttet til forskjellige epistemologier i bunnen? Er det verdt det – fordi det når ut til mange som får bedre liv?
Kan vi løsrive kristen meditasjon og mindulnes fra sin kontekst?
Hvor vil vi med praksisen? Blir vi buddhister av å praktisere mindfulness? En blir ikke buddhist av å sitte i lotus – heller ikke hamburger av å gå på McDonalds.
Men, vår praksis former oss – fysisk og psykisk. Det er jo poenget med praksisen – den er forvandlende. Hva blir vi formet til? Hva er tiltrekkende og bra – hvor vil vi?
Hensikt er ikke viktigere enn praksis i verken buddhismen eller kristendommen. Det vi gjør former oss.
Skillet mellom handling og intensjon er spennende. Integrering av mind+body er fascinernede, da vi har slitt mye med dette i vestlig setting gjennom årene.
Handler om å være der man er – mind og body er ett.
Hva er virkelighet, eksistens og væren? Buddhisme og kristendom har forskjellig oppfatning av skapelse, menneske, hvor en skal osv.
Praksis er formende. Men, samtidig avhengig av intensjonen (faste: Vekt/religøst)
Tanke handling vane karakter (Sverre)

15:00-15:30 Avspenning versus «tro, håp og kjærlighet» – duett eller duell? Tore Laugerud
Bakgrunn: Betenkning til Kirkemøtet – Åndelig lengsel i vår tid.
Dagens meditasjonsinteresse har linjer helt tilbake til 14-1500-tallet.
Den kristne troen ble gjennom reformasjonen opphavet til strid.
Fornuften kommer i høysetet – fremfor troen. Mystikken forsvinner, og med den meditasjonen. På 1960-tallet slo en meditasjonsbølge fra Asia inn.
Likheter med det vi i den kristne tradisjon kaller kontemplasjon.
Meditasjon bruker jeg som en samlebetegnelse på meditasjon og kontemplasjon.
Reichelt var viktig for meditasjon i Norge – sådde idéen om dette i Norge.
Han hadde fått sterke impulser fra østen, samtidig som han hadde fordypet seg i bl.a. ørkenfedrene.
Edin Løvås tar meditasjon inn som sentralt element i retreatbevegelsen. Innlevelse i Jesus-fortellingene. Inspirert av Ignatius.
1979 – Betenkning til bispemøtet – moderne meditasjonsbevegelser. Vedtak: Sterkt behov for frigjøring fra stress og anspenthet. Finne seg selv. Advares mot transcendentale meditasjoner. Kan komme i strid med kristen tro. Ord og bønn står sentralt i kristendommen.
Biskopenes vedtak bærer preg av kirkelig forskansning.
Det kontemplative ble holdt nede i norsk kirkeliv.
Durkheim – hara – balansen i tilværelsen. Livet må leves innenfra. Forankret i dypet.
Berget – kristen mystikk passer til dette.
Stinissen blir budsendt, og Berget utvikler kristen dypmeditasjon (zen + karmelitt)
«Basal kroppskjennedom»
Stinissen har betydd mest for den kristne dypmeditasjonen – fra 1990-tallet.
World community of christian meditation – avlegger i Norge.
Centering prayer – cistercienserne laget dette på oppdrag av paven.
www.meditasjoner.no – oversikt over meditasjonsgrupper rundt om i landet.
Kirkens møte med meditasjon har vært preget av duell, men dette er nå endret.
Men, fremdeles er det en marginal del av det protestantiske bønnelivet.
Mange kristne praktiserer teknikker som kommer fra østlig religion.
Noen bruker det også som innledning til kristen bønn – en slags duett.
Hva kjennetegner kristen meditasjon? Nært knyttet til klostrene – lectio divina.
Drøvtygge/grunne på det leste ordet.
Johannes Casannius – kontemplativ bønn. Gi opp alt – for å finne fattigdommen i ånden. Slippe taket om seg selv – stå i enkelhet fremfor Gud.
Ørkenfedrene utviklet dette i ulike retninger – frem mot middelalderen.
Den dypeste hvilen – enhet med Gud. Ankomsten av det altomfattende i den stille bevisstheten.
De kristne mystikerne går videre til en «ordløs kommunikasjon med kjærligheten».
Konsentrert samvær med Gud. Vi er alltid i en relasjon til Gud.
Meditasjonen åpner en ny tilgang til troen. Utvidelse og fordypning, men også som renselse, foredling og ansvar.
Ikke først og fremst psykoterapautisk, men når forholdet til Gud er i orden – så har det en sterk helbredende effekt.
Jo mer fokus på det psykoterapautiske – jo mindre vil en finne det. Stinissen legger vekt på at det er «kjærlighetseventyret» som er det helbredende.
Alt er nåde i den kristne mystikken – teknikken er mindre viktig.
Teknikken kan likevel være med på å åpne det indre mennesket for Gud.
Kropp har vært mer i fokus i Asia enn i vesten. Litt rart når kristendommen er inkarnasjonen viktig.
Kroppsholdning er viktig i Asia – og den blir foredlet. De har store innsikter her.
I kristendommen har vi tro – håp og kjærlighet. Søker meditasjonsformer i denne retningene, og det fysiske har vært underordnet.
Ørkenfredrene holdt til i et område der øst og vest møtes.
Kristen meditasjon kan skape MENING – noe vi har stor mangel på i dag.
Det er i han vi beveger oss og er til – Paulus på Areopagos. Relasjonelt.
Gud: Vesten – person / Østen – energi

15:30-16:00 Kontemplativ, handlingsrettet spiritualitet: Stille stund og ledelse i Oxfordbevegelsen, Helje K. Sødal
Oxfordbevegelsen er en veldig handlingsrettet spiritualitet – det ytre/etiske/moralske.
Det kontemplative søker mer innover. Oxfordbevegelsen gjør begge deler?
Internasjonal økumenisk vekkelse etter første verdenskrig.
Grunnlagt av luthers prest – Bucknam.
Initiatives of Change – Frogner i Oslo.
Løse syndens problem.
Ikke på et teologisk problem – men hvordan kan vi bli bedre mennesker her og nå?
Bok: «Bare forsyn dere»
Lage en åndelig revolusjon som utkonkurrerer Tyskland og Russlands revolusjoner.
Kristendommen skal forme individ og samfunn.
Første middel er ledelse – guidance. Hovedpunktet i spiritualiteten. Alle kristne står under Guds ledelse.
Ledelse må komme via en «stille stund» og «sharing» (deling av egne nederlag og tanker til en medkristen – delte igjen – toveis. En slags anamcara. Absolusjon ikke interessant – men lufte gjensidig for å hjelpe videre.)
Andre forutsetning: Renhet, uselviskhet, kjærlighet og ærlighet. Etisk ideal. Sjekkpunkter for ledelse. Abstrahert fra bergprekenen. Ledelsen var både individuell og kollektiv (gruppe og nasjonalt). Tale: Guidance or Guns! Aggresivt og maskulint.
Stille stund vanlig i mange kristne sammenhenger – særlig i angloam. sammenhenger.
Kvekerne – det indre lys.
Morning watch – min 30 minutter hver morgen. Disiplin, innsatsvilje og lydighet. Fra 0600 om morgenen.
Stille stund-bok. Erling Vikborg i KrF har laget en slik. Tom notatbok.
Det svakestes blekk er sterkere enn den beste hukommelse.
Skulle også skje i familien, gruppemøtene og stormøtene. Guds røst i stillheten – alle har mulighet hvis de holder mottakeren i orden.
Bibelske forbilder: Marta minner om Oxford-bevegelsen. Ved lansering i Norge – Ibsens: Brand.
Kontemplasjonen er et instrument for handling!
Planlegge gode gjerninger og strategier for bevegelsen.
Vitalitet, effektivitet, kamp osv er honnørordene.
Det skulle være en «aktiv stille stund».
Improvisjon er forbudt – det må være systematisk.
Mindfulness faller helt utenom her.
Den stille stund må gå foran ALT – dagen står og faller med den.
Vikborg klarte ikke å gjøre dette hver dag – men han ville gjerne.
Møtte sterk kritikk nasjonalt og internasjonalt.
Kritikk: Notisboka skal fortrenge bibelen / for detaljert ledelse (slips, mat osv) / Stille stund = legalisme / Påvirkning fra østerlandsk mystikk
Oxford-spiritualiteten var maskulin (mens den i dag er mest feminin)
Ikke i selvets tjenste, men andres.

KILDEN
Viggo Johansen

Munk i Tibet fra 1994-98. Hovedfag i filosofi. Kognitiv atferdsterapeut. Opptatt av mindfulness som noe ikke-religist. Men, Livet er 100% religiøst.
Mindfulness baserer seg på to vinger: Konsentrasjon og stillhet. Et konsentrert sinn er stille. Vi må bli stille innvendig for å bli konsentrerte.
Buddhisme er en visdomstradisjon som skal gi selvinnsikt.
KZ tok mindfulness ut av buddhismen, og fokuserte på teknikken.
Men, det er forskjell på selvinnsikt og stressmestring.
Program hos Google: «Search inside yourself»
Mindfulness er blitt vannet ut (buddhismen fjernet – teknikken igjen)
Beskrivelse av mindfulness – våken tilstedeværelse.
En kan ikke være menneske uten å vite om mindfulness, og vi kan få hjelp av urørt natur og kirkerom.
Glemme seg selv – mindre sammenligning med andre.
Rolig midt i stormet – det er når det skjer noe uforutsett at du ser hvem du er. «Klar over» oss selv. Jeg er ikke følelsene mine, jeg er klar over dem.
Den første du må lede er deg selv – dette er en stor utfordring.
Være klar over de små tingene – forankret i øyeblikket.
Gnisten i øyeblikket er selve Livet.
Komme tilbake til det levelde øyeblikket. Bli som barn. Spontanitet med visdom.
Mindfulness er dynamisk og griper øyeblikket. Mindfulness gjør objektet interessant (pusten). Mindfulness er uten dom (fordommer). Finner ikke meg selv før alle merkelappene er borte.
Selvkritiske tanker som fester seg gir mye unødvendig lidelse.
Skille mellom hva som er klokskap, og hva som bare er tull.
Energi – mindfulness – klar forståelse – energi – mindfulness – klar forståelse osv.
Det er vanskelig å knytte dette til prestasjon.
Hjulet – intuitiv visdom.
Levet mindfulness – naturlig tilstedeværelse.
3 punkter: Kropp – pust – sinn
KROPP: Selve fundamentet. Sitte gir litt motstand – balanse. Sitte som et fjell – urokkelig.
PUST: Objektet vi fokuserer på. Bro mellom kropp og psyke. Påvirke egen tilstand – puste rolig. Ditt anker til øyeblikket.
SINN: Helt åpent sinn. Det viktigste punktet – psykologisk. Skifte av livskvalitet – gi slipp. Hvordan forholde seg til meg selv? Dette er en viktig ferdighet for et godt liv. Tankekontroll – vil ikke tenke på. Tanker er ikke objekter. Ikke tenke på – er å tenke på. Alt du ikke tenker på gir du energi. Distraksjon – kjøper oss fri (alkohol, TV, trening osv). Åpent sinn – alt har plass. Tanker og følelser er ikke falrig. Sier lite om deg som person – VALGENE er viktige. Hva om du hadde en høytaler koblet til hjernen – slik at alle vi hørte alt du tenkte – akkurat nå? Alle har rare tanker. Gi de ingen motstand – vær uten krav og preferanser. Observer tankene uten å engasjere deg. Noter deg det som skjer – gi slipp.
En dybdepsykologisk modell:

20140217modell

Et betinget selv. Ytre mennesker savner væren – alt er gjøren. Et rom – preget av uro.
Trinn 1: Ro, konsentrasjon, fokus (pust). Når det blir rolig – kontakt med bevissthet. Noe som bare er. Klar over bevegelsen i kropp og psyke. Stillhet i vårt indre – det evige øyeblikket.
Trinn 2: Refleksjon, innsikt, Gudsgnist. Det indre mnnesekt – orientert mot helhet og samhørighet. Konkurranse er ikke lenger så viktig. Indre menneske: Nestekjærlighet/hjelpe. Mind-sinnet er forskjellig fra hjernen. Sinnets sanselige aspekt/åndelige aspekt. Det indre er det religiøse i alle tradisjoner. Naturen kom først.
Spm: Sjelen hos Johannes av Korset. Sinnet = Sjelen. De tre grottene (se hans foredrag dagen etter). Sjelens innerste rom er Gud.

Notto Thelle
Meditasjon som religiøs praksis. Buddha tilhører ikke bare buddhismen osv.
Gud sprenger alle grenser.
Alt det skapte har Guds signatur.
Bok: «Siddharta» av Hesse.
Religion – menneskets dypeste søken.
Meditasjon er et vidt begrep som vi finner i alle tradisjoner.
Kristen – kontemplativ meditasjon.
Høytlesning gir ordene en egen krafte (å lese inni seg er et ganske nytt fenomen).
Anbefalt forfatter: Torgny Lindgren.
Vent på Herren – en del av meditatio.
Yoga er frelsesveier/forløsning.
Krever disiplin – sinnets forvandling.
Buddhistisk meditasjon er en kultiveringsprosess – bli den man egentlig er.
I stillheten kan man se klart. Mye likt mellom de religiøse tradisjonene.
Sinnet ødelegger oss – men det kan endres.
Buddhismens mål er oppvåkningen.
Grådighet kan forandres til raushet. Hat og raseri kan også endres.
Meditasjon er knyttet både til religion og filosofi.
Buddhismen er mer religiøs i sin uttrykksform enn kristendommen.
Buddhistisk meditasjon er mer enn stressmestring. I vesten er ofte midler mål.
Alle plukker fra forskjellige sammenhenger.
Østlige erfaringer har vært viktig for mange – samtidig som det er en litt løsrevet versjon. Målet om sinnsforvandling er ganske likt mellom kristendommen og buddhismen.
Spm: Det dypeste i mennesket – bli den man er skapt til – skapt i Guds bilde. Alle har en signatur (indre lys). Indre kilde – Glede som kommer innenfra.

DAG 2
Bare tomhet? Mindfulness i kristen litteratur v/Årstein Justnes

Velkommen til nattforelesning – her kommer noen billige poenger.
Ethvert fenomen er større enn dets bakgrunn. Ikke nok å gå til røttene, og ikke alt det fungerer som sine røtter. Mindfulness behøver ikke å være buddhisme.
Kjenner meg ikke alltid igjen i beskrivelsen av kristendommen – utenkelig å ta utgangspunkt i treenighetstroen. Den er svært begrensende ift NY. Forholde seg til Jesus, som forbeder, forbilde osv. Mye annet enn «bare» andre personen i guddommen. Kristendommen vil beskrives på mange forskjellige måter.
Treenighetslæren er også vanskelig i forhold til jøder og muslimer. Dessuten er Gud mer enn person. Men, vi må være kritiske. Mindfulness er også åpent for kritikk.
Mindfulness er lansert for å redusere stress.
DEFINISJON: M betyr å være oppmerksom på en bestemt måte – med hensikt, i øyeblikket og ikke-dømmende.
KZ – Mindfulness har ikke noe å gjøre med buddhisme. Han ønsker å etablere dette i det allmenne. Er pust, øyeblikk og tilstedeværelse buddhistisk?
Jeg er en kristen mindfulnessbruker. Livet oppfordres komplekst. Brukes som et verktøy for å få et bedre liv. Aldri hørt om noen som har konvertert til mindfulness, som har tatt opp sin pust og fulgt Buddha.
De fleste ønsker å fortsette å være kristne, men bruker teknikker for å få bedre liv.
Mindfulness er kompatibel med andre typer meditasjon og tro. Ikke i konflikt med annen tro og tradisjon sier KZ, men Årstein tror dette er feil – men har et åpent sinn.
Kors: Kronologisk tid (horisontal), øyeblikket (vertikalt).
Øyeblikket – stillheten – Gud.
Thelle: Mindfulness står ikke i noen særstilling i ting som kan være til hjelp for kristne.
Madsen: Christfulness. Et kristent alternativ. Sitat fra STREK. Kritisk.
Kommentar: Vi hadde ikke hatt Christfulness uten mindfulness (som han fortegner). Mindfulness fremstilles som en kraft som tar mennesket på ville veier. Det er store forskjeller innad i mindfulness-bevegelsen. Krøse og Johansen har en gudsforestilling i sine modeller av mindfulness. Hvis vi blir inspirert av noe – så må vi anerkjenne det.
Grün: Noe potensielt demonisk i mindufulness. Han er opptatt av skjelning i Dagen. M har en fare i seg for likegyldighet.
Kommentar: Vanskelig å prøve ånder.
Østen har hatt en betydelig påvirkning på kristen meditasjon. Dette er underkommunisert. Vi behøver ikke å skamme oss over dette – vi trenger mange praksiser og erfaringer.
Meditasjonsgruppe på UiA. Dype erfaringer – i stillhet og samtale. Mindfulness gjorde at jeg orket å gå tilbake til kirken.
Spm Tore Laugerud: Christfulness er bare den gamle kristusmystikken – ikke et tilsvar til Mindulness. Madsen bruker bare «bølgen av interesse» for å få tilbake oppmerksomheten mot denne mystikken. Enig i at Grün prøver å skape en kristen totaltpraksis, og det synes jeg også er skremmende. Må Mindfulness løsrives fra buddhisme for at det skal være allment?
Svar Årstein: Der følger jeg deg. Religion kan være et stressmoment, særlig i helsevesenet. Side på FB-side med sitater. Sitater som er irreligiøse får flere likes, oppleves som mindre skremmende.

Christfulness: Kristen meditasjon i nye klær? v/Kristin Heskje
Mastergradsstudent – jobber litt for Årstein.
Madsen: Christfullness knyttet veldig mye til ham. En alternativ bevegelse sveiper over hans nabolag, og han «slår tilbake» med en relevant kirke. Stifter «Mesterens lys» som er et svar til nyåndeligheten. Jobber med Areopagos i Danmark. Christfulness springer ut av dette, og ble lansert i 2011.
Christfulness ligner på mindfulness i ordet, og skal fungere som et alternativ. Pust, osv – skrives inn i en kristen sammenheng.
Definisjon – fylt av Kristus – kolosserbrevet 1. Guds fylde tilgjengelig i Kristus.
Helbredelse av hjertet. I kontakt med Gud kan vi virkelig bli oss selv.
Kristus bor i meg – Kristus bor i mine medmennesker og resten av Skaperverket.
Bilde: Skittent speil – leve uten Gud.
Kristus fødes på nytt i oss, og renser vårt speil.
Meditasjonen skal styrke Kristusnærvåret – nærværsøvelser, fokus på samle oppmerksomhet i hjerte, resitasjon av kristne bønner, gi ting videre.
Veldig lite nytt stoff – Madsen gjør bruk av mindfulness-begreper, og bruker de på en annen måte (knyttet mot Kristus). Hjertebønnen – ortodokse kirket – fra år 100.
Christfulness kan være et overlapp mot Mindfulness.
Jesusbønnen anerkjenner Kristus som kjernen i meditasjonen.
Er det behov for et alternativ – tar utgangspunkt i KZ sin beskrivelse.
Leser fra KZ, og mye er knyttet til Buddhismen. Verdensbilde og menneskesyn er fremmed i den kristne tradisjonen.
Det treenige gudsbildet utgjør en stor forskjell fra det buddhistiske.
I kristen tradisjon er mennesket villet og skapt av Gud. Kristologi og menneskesyn henger uløselig sammen.
Mindfulness kan være en inngangsport til kristen meditasjon – og Christfulness.
Over tid kan mindfulness gi andre svar (til seg selv – i stedet for til Gud).
Christfulness kan bane vei for å finne frem til meditasjon i den kristne tradisjonen. Byggen en bro til mennesker som søker – slik at de møter den allmektige Du.
Spm Notto: Mindfulness kan minne oss på at vi også er kropp (i motsetning til kristendommens dualisme)

Det kontemplative menneskets fødsel: En sammenligning mellom forståelsen av indre vei i mindfulness-meditasjon og hos Johannes av Korset v/Viggo Johansen
Lite kunnskap om Johannes av korset, men 21 års mindfulnesserfaring.
Arneberg kommer med en bok om Johannes av korset i løpet av året.
Jak født i 1542 i Spania. Mister faren tidlig. Moren skaffer han utdannelse. Hun vil han skal begynne med håndverk, men han begynner på en jesuittisk skole. Så blir han karmelitt, ca 20 år. Så universitet – 4 år med teologi, retorikk og litteratur. Blir mer og mer skuffet, og forlater ordenen – og møter Theresa av Avilla. Hun var det første virkelige religiøse mennesket han har møtt. Han danner en mannlig utgave, og tar navnet «av korset». Han ender i et fangehull, der han blir sultet og torturert. Han tålte tortur, og tålte lange perioder uten mat. Her fant han unio mystica – forening med Gud.
Da man takker for tortur – har det skjedd mye med den indre erkjennelsen.
Hjertespråk – snakker på tvers av alle kulturer.
Jak syn på sjelen. Sjelen har en sanselig, animalk del: De 5 (ytre) sansene + 2 (indre) sanser: Fantasi og forestillingskraft. Skaper «former, firgurer og bilder». Prinsipp: behag – ubehag. Sjelen styrer etter dette. Styres av dansen mellom lyst og smerte.
Spm: Hva med kort og lang sikt?
Det ytre mennesket har ingen væren – men fyller opp med ytre inntrykk. Disse kan ikke fylle et menneske, og må stadig fores på nytt.
Sansenes natt: «vanen mørklegges» – meditasjonen jobber i dette feltet. Meditere over Jesus Kristus – det ideelle mennesket.
Hjelp: Dyd (måtehold, mot osv) – lyset fra Gud.

20140217sanser

3 rasjonelle sjelsevner: intellekt, minne, vilje – sjelens indre grotter. Viljen er sjelens styrende prinsipp (behov – selvsentrert, Gud – tenke utover seg selv). Minne er vår personlige historie. Intellektet ordner all informasjonen. Jak kaller dette de indre grotter – de kan være tomme eller fulle. Grottene skal helst tømmes for sitt innhold. Troen tømmer intellektet (grotten). Belief (tro) og faith (bærer – uttømmer minnet).
Håpet – uttømmer minet. Et ubetinget JA til Gud.
Kjærligheten uttømmer viljen. En levende kjærlighet til Gud. Tømmer ut egenviljen.
Disse tre er sjelens dypeste sentrum. Kun Gud har væren. Åndens natt: «Intellektet mørklegges» – Kontemplasjon føder det indre mennesket. Gud tar over. Ikke lenger jeg som går på veien (ytre mennesket). Fra aktiv til passiv (blir ledet). Går fremover til full forening med Gud (unio mystica).
Mindfulness – modelle: Samme som på kirken i går.
Lidelse: En tomhet som prøver å bli full – med en næring som ikke fyller.
Buddha – bevissthet i sin reneste form. En spire alle har i sitt hjerte (indre lys).
Ytre mennesket: Stillhet i motsetning til støy
Indre mennesket: Stillhet som er
Vi har alle tilgang på Gud gjennom å leve i ærlighet – da har vi det bra. Savner ingenting – lengter ikke – er tilfreds.
Spm: Fra Årstein – hva finner vi innerst inne. Er det Gud? Dette mente såvidt jeg skjønner Johansen, men lutherste prester vil jo ha problemer med det.

Den hesykastiske tradisjonen og mindfulness, Henny Fiskå Hägg
Kommer av hesychia (gresk), stillhet, ro.
Mental askese – metodisk anvendelse av Jesusbønnen står sentralt.
Athos-fjellet i Hellas på 900-tallet – videre til Russland. Enn russisk pilegrims beretning på slutten av 1800-tallet, og så Vesten på 1900-tallet.
Går tilbake til Klemens og Origenes på 100-tallet. Så de kappedokiske fedrene og Evagrius av Pontus. Apofatisk tenkning om Gud: Gud lar seg ikke definere av menneskelig tale, han er uerkjennbar. Likevel er det mulig å oppleve en enhet med Gud mente man i den hesykastiske tradisjonen. (De som er stille).
Abba Makarios Egypteren om bønn: Man trenger slett ikke bruke mange ord. Det er nok å rekke ut hendene og si: Herre forbarm deg (en kortversjon av Jesusbønnen)
Bønnen gjøres til en del av åndedrettet. Så ren som mulig – en kroppens og sjelens faste skriver Fader Johannes. Tre stadier: Utsi høyt – Si bønnen inni seg – Når bønnen har sunket ned i hjertet. Blir til slutt en del av hjerteslagene.
Filokalia – kjærlighet til det som er vakkert. Tekster om denne tradisjonen. 4 bind på engelsk – fra 300-1400-tallet. Utgitt på 1700 tallet av Nikodemus av Athos og biskop Makarios av Korint. Først på 1900-tallet kom de på vestlige språk.
Formidler en åndelig erfaring. Opprinnelg instruksjon for munker og nonner.
Boka er et skattkammer for indre årvåkenhet, sinnets bevarelse og en mystisk skole for den indre bønnen. En strålende samling åndelig kunnskap og en sikker veileder i kontemplasjon. Selv middelet til guddommeliggjørelse.
Forfatterne av Filokalia kalles også «de neptiske fedrene». Nepsis – edruelighet, årvåkenhet, oppmerksomhet.
Ordet nepsis (gr) ligner veldig på mindfulness (sati fra pali).
Evagrius av Pontus (345-399). Fra Pontus ved Svartehavet. En av 25 forfattere i Filokalia. Brukte mange år i den egyptiske ørken. Reflekterte rundt utfordringene i ørkenen. Kjenne Gud – først kjenne seg selv. De åtte onde tanker: grådighet, utukt, gjerrighet, tristhet, sinne, likegladhet, innbilskhet og stolthet.
La tankene komme opp – og gå til angrep med en motsatt tanke.
Aksepter fristelsen – tilintetgjør den med et bibelsted.
Den som avviser sannheten om seg selv, kan ikke finne sannheten om Gud.
Årvåkenhet er det første skrittet mot lidenskapene – så kommer samtalen med Gud.
Oppmerksomhet er hjertets uavbrutte stillhet fra enhver tanke. I denne stillheten puster hjertet uavbrutt og påkaller Jesus Kristus.
Hold fast på: Ydmykhet, faste, bønn og årvåkenhet
Simeon den nye teologen hadde en oppskrift på hvordan en skulle be jesusbønnen – både ordene og kroppsholdningen.
Det er mange likheter med mindfulness: stillhet, kroppen, pusten, kjent med seg selv, menneskets indre er noe å utforske, forankring i seg selv, rense sjelen, kampen mot de negative drivkreftene i eget sinn, ydmykhet,
Mindfulness er kanskje litt snill og overfladisk i forhold til den hesykastiske tradisjonen – som var mer alvorlig.
Likevel veldig mange paralleller. Kanskje i enda større grad mot den buddhistiske tradisjonen.
Spm: Mindfulness bedømmer ikke vondt/godt, men skaper det smerte/behag? Lettere å la ting komme frem, slik at en kan forholde seg til dem – livsendring. Ha et barmhjertig blikk. Akseptere behøver ikke å si at noe er akseptabelt. Ting kan være skammelig.
Det motsatte til rent behøver ikke å være urent – men blandet.

Oppsummering, veien videre, Tore Laugerud og Årstein Justnes
Tore: Mangefaseterte bidrag. Kastet lys over mindfulness og kristen tradisjon. Kanskje samle bidragene i en liten trykksak? Areopagos meditasjonsprosjekt vil fortsatt ha fokuset på allmenngjøring av kristen meditasjon – for livsmening og trosutvidelse.
Har sett tydeligere mindfulness sitt bidrag til livsmestring. I faser kan kristne ha mer behov for mindfulness enn kristen meditasjon, og prosjektet har ikke noe problemer med å anerkjenne mindfulness for livsmestring. Lokalt: Et lokallag for Areopagos kunne vært fint her i Kristiansand – en seriøs utfordring. 2. pinsedag på Prestegarden: Fader Christophoros snakker om Jesusbønnen, og jeg om Ignatius. Også domkirken 9. april med Ole S. Madsen m.fl. 14-15. mars – Oddernes kirke. Meditasjon er også tema for årets Sommerstevne til Areopagos fra 3.-6. juli.

Årstein: Jeg er mest interessert i praksisen i dette. Vi er enige om ganske mye, men kanskje også litt uenige. God atmosfære – ikke truende å være uenig. Har tilbud fra forlag om å gi dette ut til bok. Veien videre – jeg ønsker å begrense lidelse. Derfor vil jeg peke på noe fremover som kan bidra til det. Har skrevet en bok som snart kommer. Arneberg gir ut mange fine bøker om mindfulness. Merk dere Viggo Johansen. Det kommer mer fra de, og begge har nettsider. Vi har areopagos, og jeg har blitt medlem der. De er veldig profesjonelle. Notto Thelle har skrevet mange flotte bøker i skjæringspunktet mellom kristendom og buddhisme – her er det mye gode tanker. Viktig med et nettverk. Noen steder er det viktig å få være seg selv. Da er det lettere å holde ut de andre sammenhengene. Jeg har han «kvinne» i hver havn – jeg har et uformelt nettverk som betyr mye for meg. Bruk hverandre videre! Hvis jeg kan være til hjelp (ikke hagearbeid og hagearbeid!) – ikke nøl med å ta kontakt med meg! Erfaringene er komplekse – så forskning på mindulness er byttet ut med lytting. Rørt over at det har kommet så mange, og takknemlig for gode innledere!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Religion, Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Referat mindfulness-seminar

  1. HanneM sier:

    Dette høres veldig spennende, men intenst ut. Synes det høres nesten litt selvmotsigende å skulle få med seg så mye om mindfulness i løpet av to dager. Selv har jeg lyst å finne ut mer om temaet og har fått anbefalt noe litteratur i den forbindelse som skal sjekkes ut når jeg får anledning til det. Akkurat nå er det ikke plass til så mye mer på programmet mitt, dessverre. Eller kanskje det er nettopp nå jeg kunne trengt det..

  2. Lars sier:

    Du er helt klart inne på noe – kjente jeg var ganske sliten etter all input. Men, så fordøyer jeg litt og litt. Nå ligger boka til Viggo her, og den skal jeg begynne på i kveld. Du er nok ikke alene om å ha for mye på programmet – jeg tror dette er i ferd med å bli et allmennmenneskelig problem. Antagelig er ordet «Nei» viktig for å finne tid til pust, stillhet og konsentrert oppmerksomhet. (Her snakker jeg av personlig erfaring, og er på ingen måte i mål…)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *