Min interesse for OL er jo langt under kjøllinja, så i kveld har jeg sett to dokumentarer. Den første het “The square“. En dokumentar om revolusjonen i Egypt:
Utrolig fascinerende å se dette fra “innsiden”. Filmen er fra de uorganiserte “opprørerne”, og de har lite til overs for det muslimske brorskapet og hæren. Mest inntrykk gjorde en av opprørerne som også er med i det muslimske brorskapet. Han blir dratt frem og tilbake. Dette er en dokumentar det er vel verdt å se!
Den andre dokumentaren het “End of the Road: How Money Became Worthless“. Jeg har sett noen slike dokuer om finanskrisen fra 2008 før også, men denne var annerledes. Her argumenteres det for at den amerkanske sentralbanke driver en gedigen Ponzi-svindel. Det amerikanske gjeldstaket ble flyttet i oktober 2013, men allerede i inneværende måned må det flyttes igjen. Det er svært lite om dette i norske media, og det virker som om republikanerne er mer medgjørlige denne gangen. Det er likevel ingen løsning – gjelden bare øker og øker. Det er en del fine animasjoner i filmen som er svært illustrerende. Den ene økonomen sier at “korthuset” vil rase i løpet av et tiår. Filmen kom i 2012, så da skulle vi fremdeles ha noen år. Selv om det er utrolig å se hvordan en løser problemene med det som egentlig har skapt dem – og dermed bare kjøper seg tid. Det er jo ingen løsning!
Begge dokumentarene ligger for tiden på Netflix.
Etter snaue tre timer med opplysning og bekymring, så er jeg egentlig litt misunnelig på de som lar seg oppsluke av OL. Jeg skulle også ønske at jeg hadde evnen. Eller som Neil Postman skriver: Vi morer oss til døde…
