Grunnloven 200 år!

Så har vi kommet inn i 2014, og Norges Grunnlov feirer sitt 200-årsjubileum den 17. mai 2014. Dette kommer ikke til å gå upåaktet hen, men det er nok ikke alle sider ved grunnloven som kommer til å få like mye fokus.

20140101grunnlov

Kilde: Stortingsarkivet (Bildet er malt av Oscar Arnold Wergeland (1844–1910), og bærer tittelen «Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814»)

Jeg tenker selvsagt på Grunnlovens paragraf 110b:

Enhver har Ret til et milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Productionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsiktig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret også for Efterslægten.

Tidligere har jeg vært innom denne paragrafen i «Bore om klima«. Siden dengang (2011) har det rent en del (nytt) vann ut i havet, og valget i 2013 frembrakte «Klimavalg 2013«. To av medlemmene her var Besteforeldrenes klimaaksjon og Forfatternes klimaaksjon. Den siste går spesifikt på paragraf 110b i Grunnloven.

Historien rundt paragrafen er beskrevet av Sidsel Mørck i Dagsavisen – Nye meninger: «Grunnlovens miljøparagraf«. Hun og de andre forfatterne gjør etter min mening et glimrende arbeid for å fremme denne paragrafen, men kommentarfeltet gir jo et lite innblikk i hva en kjemper mot…

Dessverre er dette en sovende paragraf som absolutt bør vekkes til live igjen! Nå har vi en glimrende mulighet til å reflektere litt rundt hva som er «langsiktig» og «alsidig». Kanskje ville vi da få litt andre svar på følgende:

  • Hvor mye, og hvor fort, skal vi utvinne fossile ressurser?
  • Hvor mye skal bli liggende?
  • Hvor mye natur skal ofres for å bygge vindmøller?
  • Hvor mye urørt natur vil vi ha i Norge (fra 1900-200 ble dette redusert fra ca 50% til litt over 10% av arealet)?
  • Hva slags samfunn ønsker vi i 2214?

Mulighetene til spennende refleksjoner er mange, og jeg håper virkelig på at dette tas opp på skoler og i samfunnsdebatten i år. Uansett perspektiv, så er det vanskelig å komme unna norsk oljeindustri. I et langsiktig perspektiv er det noen få tiår med stor rikdom. Montro hva Eidsvollsmennene hadde ment om dette i dag? Det har skjedd ting og tang her i landet de siste 200 årene. Levestandarden har stort sett økt i hele perioden, mens livskvaliteten flatet ut på 60-tallet. Forholdet til miljøet har hele tiden vært under press, og derfor blir det spennende å se om paragraf 110b kan komme frem i lyset. I så fall ville det vært bra – både for loven, for nasjonen og for oss.

Også andre sider ved grunnloven bør ses nærmere på i år. Pål Steigan har i sin blogg skrevet «Er det noe vits i å feire grunnloven?«.

Jeg tror Grunnloven med hell kan feires, samtidig som det er vel verdt å se nærmere på praktisering/mangel på praktisering av en del paragrafer.

Godt Grunnlovsår!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *