Ny dag med #naturmangfold

Seminaret om Naturmangfoldloven fortsetter i dag. Referat fra i går ligger i forrige bloggpost. Det twitres på #naturmangfoldloven, og innlegg streames live på www.frifo.no (litt ned på siden). Jeg har nå lagt ut et slags referat, og deler gjerne et bilde på vei til Hausmannsgate fra Majorstua i dag tidlig. Her fra Slottsparken:

20131205morgen

Oppdatert 24.1.14: Her finner du presentasjonene som ble holdt denne dagen (FRIFO)

DAG 2:
Naturmangfoldloven skal gjøre arealforvaltningen bærekraftig v/Heidi Sørensen
Starter med litt reprise fra i går.
Vi må ødelegge litt natur, men vi skal vite hva vi gjør. En skal synliggjøre vektleggingen av ødeleggelsen av natur i beslutning/vedtak.
Vi er avhengige av naturen. Einstein har sagt at tar vi livet av biene, så går menneskene med i dragsuget 4 år etter.
Dette foredraget var stort sett en reprise fra i går.

Hvordan kombinere natur og boligbygging?
Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforbund
Markedet styrer gjennomføringen av bolig og næringsutvikling.
Planene blir for detaljerte, og kommunene lar i for liten grad privae fremme alternative områdeplaner. Premissene kommer ikke på bordet i tidlig fase. For liten kunnskap.
Vekst må komme i knutepunkter – med transformasjon – bygge mer der det allerede er sentra. Minst mulig bygging i jomfruleige områder.
Næringsliv må ta større samfunnsansvar – ikke bare tenke profitt.
Utbyggere har finansrisiko, markedsrisiko, utbyggingsrisiko og politisk risiko. Utbygging er en balanse mellom forutsigbarhet og fleksibilitet.
Transportløsninger definerer hvor folk skal bo og arbeide. Infrastruktur er alle arealers «mor».
Fortetting av knutepunkter – mindre konflikter.
Nasjonal dugnad = samspill:
Mer effektiv planlegging
Raskere og mer helhetlig utbygging
Samarbeid med bransjene – langsiktig oppbygging
Forutsigbar finansiering
Veier 56 mrd, jernbane 7 mrd, 122 mrd bolig, 152 mrd næringsbygg. Sterke krefter i forhold til natur – samordning tidlig er VIKTIG!
Regionsamarbeid bør pålegges i pressområdene.
Regionplanene må forplikte og prioritere transportnæringer.
Private aktører inviteres til stedsutvikling.
Byggeplaner som er avklart i regionplan bør ikke gis innsigelsesmuligheter.
Summert: Planlegge mer overordnet og være tidligere ute med god kunnskap!

Hvordan ivareta lokaldemokratiet og naturen samtidig?
Inger-Lise Skartlien, ordfører i Rygge kommune
Først litt om Rygge kommune.
Eksempler på hvordan man har sikret spesielle arter i Rygge kommune.

Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer
Vi ser på samvirket med skogloven, mineralloven og vannressursloven.
Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet
Først litt info om NNV.
Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig forvaltning av norske skogressurser.
Det innhentes ikke systematisk informasjon – mange brudd.
Skogloven har i formålsparagrafen at den skal «fremme bærekraftig forvaltning».
MIS – miljøregistreringer i skog.
Ved bygging av veg – er den tegnet inn på kart, MIS (ikke nok!), naturbase (artskart) osv.
NINA rapport 752 – Skogvern som klimatiltak.
Størst areal per areal i gammel skog.
Norsk mineralnæring – lite kjent. Råvareprisene øker globalt, og Norge har slapp lovgivning på gruver.
Giske lanserte en ubrukelig og uredelig strategi. Blant annet ingen konkrete mål eller visjoner. Ingen gjennomgang av eksisterende eller planlagte prosjekters miljøpåvirkning.
Mineralloven 2009 – også bærekraftig utvikling i formålet.
Ønskeliste: Har vi behov for dette mineralet? Hva med driftsmetode?
Vannressursloven – vanvittig press på norske vassdrag. Pga grønne sertifikater.
785 søknader om vannkraftsøknader ligger inne hos NVE 3.12.13.
NVE sliter med helhetlig belastning i par 9.
Total mangel på helhetlig oversikt – og kunnskapen er svært mangelfull.
Likevel skal dette skje innenfor en viss tidsfrist.

Hvordan opplever skognæringen naturmangfoldloven?
Mari Gjølstad, næringspolitisk sjef i NORSKOG
Naturmangfoldloven er en av mange lover skogbruket forholder seg til.
Loven har ført til betydelig økt byråkratisering. Utvalgte arter og prioriterte naturtyper kompliserer næringsutøvelsen.
Restriksjonene (vern) kan medføre for skogeier: merarbeid, uforutsigbarhet, uforholdsmessighet, utydelighet og store konsekvenser (mulige erstatningsansvar).
Prinsipielle innvendinger – hvor skal det ende? Utvalgte arter og naturtyper.
Skogbruket har vært ganske flinke, men kom ikke helt heldig ut i forrige innlegg fra NNV.
Forvaltningsskjønn – med uforutsigbare virkninger.
Etterlyser en troverdig database med kunnskap.

Hva er konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralutvinning?
Elisabeth Gammelsæter (Harald Martinsen – standin), generalsekretær i Norsk Bergindustri
Trussel/mulighet – Kina. Alt drives fra Kina! Rundt 90% av alle mineralforekomster går til Kina – direkte eller indirekte.
Dialog er viktig – selv om vi ikke alltid er enige.
Bergindustri setter spor.
Fossile brensler kan substitueres – mineraler er ikke utsatt for det samme.
Vi bruker mellom 800 og 1000 tonn gjennom et liv. Infrastruktur er en viktig del, men også personlig forbruk (tannpasta, kosmetikk, teknologiske apprater – 40% er mineraler).
Vi trenger mineraler.
Deponi – viktigste utfordring! Redusere avfall, landdeponi, tilbakefylling og sjødeponi.
Går veldig fort i mellom masse slides – men disse blir antagelig gjort tilgjengelig i etterkant.
Skille litt mellom gamle og nye gruver – også i forhold til opprydding.
Vi påvirker omgivelsene, men det settes strenge krav. Ofte fra EU. Teknologisk utvikling gjør industrien stadig mer miljøvennlig.
Råvareprisen er ekstremt drevet fra Kina.
Er også skuffet over mineralstrategien, og vil gjerne være med på ønskelisten fra NNV til den nye regjeringen.

Har småkraft små eller store konsekvenser?
Geir Taugbøl, næringspolitisk rådgiver produksjon og miljø i Energi Norge
Først litt om Energi Norge – interesse og arbeidsgiverorg. for norsk kraftnæring.
Vann og vindkraft er ressurseffektivt.
Sammenligning av miljøkonsekvens på stor og mange små vannkraftverk.
Vi trenger mer fornybar kraft er mitt hovedbudskap.
Rimeligst og mest ressurseffektiv.
Vi må finne de beste prosjektene – gjerne sammen!
Klimaeffekt handler også om naturmangfold!
Naturmangfoldloven – en viktig lov med et stort tolkningsrom.
Bærekraftig bruk – alle forhold: forsyning, fornybarhet, flomhåndtering, samfunnsforhold og nettsituasjon.
Loven skal fremme – ikke stoppe – gode fornybarprosjekter.

Naturmangfoldloven er viktig! Intakt natur er ikke en hyggelig kuriositet, men avgjørende for leveranse av økosystemtjenester som er selve livsgrunnlaget vårt.
Naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning.
Stein Lier-Hansen, leder av økosystemtjenesteutvalget og administrerende direktør i Norsk Industri
Kjempeviktig tema! Hva er økosystemtjenester?
Grunnleggende livsprosesser
Regulerende tjenester
Forsynende tjenester
Opplevelses- og kunnskapstjenester
Natur er ikke en kuriositet, men en forutsetning for alt vi gjør!
Natur gir oss store verdier, men er under press. Verdien av naturen goder må være synlige for alle som tar beslutninger – naturmangfoldloven.
Verdsetting kan være et godt kommunikasjonsverktøy, men kan ikke erstatte lover!
Mangfold er i seg selv avgjørende for å ta vare på økosystemtjenester.
Tilstande i Norge er relativt god, men utfordret på arealsiden.
Avviser enhver tilnærming økonomisk når det gjelder grunnleggende livsprosesser.
Naturmangfoldloven er en viktig, men ikke sterk, lov. Forurensningsloven er mye sterkere.
Loven er sterkt svekket i forhold til utgangspunktet, men den er fortsatt bra!
Problemet med loven – ulike politiske regimer kan lage ulik praksis på hvordan loven brukes.
Vi mangler en strategi for å gjøre lovverket mer operasjonelt. Å ta hensyn til natur er ikke en luksussak, men en forutsetning for vår velferd!
Spm: Hvis en setter næring opp mot miljø – så taper miljø! Arealnøytrale? Kan i alle fall nærme oss. Men, flere hus/hytter pr person og fornøyelseskjøring er ikke gode signaler.
Vi har ikke så stor kunnskap som vi tror vi har.

Vi trenger mer kunnskap. Det er slått fast at vi trenger mer kunnskap om norsk natur. Hvordan skal vi forholde oss til naturmangfoldlovens krav om et godt kunnskapsgrunnlag, blant annet i § 8, i framtiden?
Helge Klungland, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet
Platons hulelignelse sier veldig mye om forvaltningens kunnskap.
Kunnskapen er uendelig. Kunnskap er et lys i mørke – sterkere lys gir oss grense til mer mørke. Dette gjelder for all kunnskap, så vi kan aldri få nok.
Miljødirektoratet har veldig gode internett-sider. Kunnskap skal deles!

Venstres ambisjoner for naturmangfoldloven
Ole Elvestuen (V), leder av Stortingets energi- og miljøkomité
3 miljøområder: forsterke klimaforliket, forsterke kollektivtrafikk utover NTP og naturmangfoldloven ligger fast (+ LOVESE)
V/Elvestuen er helt uenig i at plan skal over til kommunal. Skaper uklarheter.
Det regionale leddet er viktig på miljøområdet – her er det mye faglig dyktighet. Kommunene er ikke i nærheten av å ha alle kunnskap – ressurser til å få tak i kunnskapen.
Naturmangfoldloven må utvides til å omfatte havområdene våre mener Venstre, og Høyre mente også dette under arbeidet med loven.

Naturmangfoldloven til havs. Ut til 15 nautiske mil er ikke nok! Det var store diskusjoner om naturmangfoldlovens virkeområde før den ble vedtatt i 2009. Havet var en av de større kampene. I Norge har vi store havområder med et rikt biologisk mangfold og et variert spekter av undersjøiske naturtyper. Dette utgjør vår kanskje aller viktigste natur-
ressurs, som trolig vil få økt betydning i fremtiden.
Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom
Havet er STORT! Og FANTASTISK!
Veldig få arealer er vernet til havns – 2,6% innenfor 12nm. Forpliktet oss på 10%.
Ingen gehør for at Naturmangfoldloven skal gjelde overfor petroleumsindustrien.
Naturmangfoldloven bør endres til å gjelde hele norsk økonomisk sone.
Forvaltningsplanene blir lovhjemlet i naturmangfoldloven.
Petroleumsfrie områder innføres gjennom naturmangfoldloven.
Utvidelse: Kan være en mulig hindring for oljevirksomheten.

Hvordan kan rettsapparatet bidra til en effektiv gjennomføring av naturmangfoldloven?
Naturmangfoldloven er ment å forandre hvordan vi forvalter og bruker naturen. Hvordan kan vi ta i bruk rettsapparatet i denne sammenheng? Kan og bør domstolene og sivilombudsmannen brukes mer aktivt? Er det god nok åpenhet om de beslutninger som fattes? Og hva med politiet, har de noen rolle å spille?
Ole Kristian Fauchald, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo
Grunnlovens par 110b er en sovende paragraf – preger ikke MD.
Relevante pub: www.jus.uio.no/ior/personer/vit/olefa/publikasjoner.html
Se ellers lysbilder.

Også den «hverdagslige» naturen er viktig, og kan sågar bli sjelden med fortsatt høyt utbyggingstrykk. Det er derfor viktig å være føre var og vektlegge mange verdier. For opplevelser og friluftsinteresser er også vår nærnatur svært viktig.
v/Lasse Heimdal, generalsekretær i FRIFO
Tar oss med på en reise i nærområdet sitt – nærfriluftslivet.
Se utlagt foredrag.

Sitat: «Vi vil heller ha en intakt natur, enn en presis beskrivelse av hvordan den ble borte.»

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.