Er natur og naturopplevelser viktige?

Da har jeg satt sammen nok et foredrag. Har tatt litt tid siste døgnene med opplesning, men tror det blir OK. Her er bildene:

20131008foredrag

Og her er grunnrisset av det jeg har tenkt til å si:

Er natur og naturopplevelser viktig?
(1)La naturen leve, Grønt senter, 9. nov 2013

(2) Kort presentasjon:
Lars Verket – vegleder i Friluftsliv – elev av Bjørn Tordsson – opptatt av økofilosofi – padlosofi – padling i havkajakk på heltid siden 2006.

Kort svar: JA!
Litt som å spørre en bankmann om penger er viktig…

(3) Spørsmålsstillingen sier noe om vårt – menneskenes – forhold til natur.
Antroposentrisk – mennesket i sentrum
Biosentrisk – alt levende i sentrum
Lever i en tid med økende fremmedgjøring:
frysedisken
matinnhold osv
Vi må aldri glemme at mennesket også ER natur. Så oppfølgingsspørmålet er naturligvis:

Er mennesket viktig?

Jeg vil først forfølge dette med natur, og så komme tilbake til naturopplevelser.

(4) Hva er natur?

Den vanlige definisjonen av natur (latin natura = fødsel) er at et er alt som ikke er skapt av mennesker, altså alt som er blitt til ved naturlig utvikling (i motsetning til det kulturelle).

Det fremmedgjorte mennesket skiller ikke lenger mellom hva som fødes og skapes.
Sætreng: Naturen er kompleks, det lagde er komplisert. Naturen er selvhelbredende (inntil en grense), det lagde går i stykker.

Mennesket har en dragning mot natur er det fleste enige om. Oppfattes som estetisk og vakker.

(5) Hva slags natur?
Er et tre i en park og i en urørt villmark det samme? Freden og friheten ved å være i større naturområder. Villmarken er snart borte i Norge (kart)
Hva gjør dette med naturopplevelsen – komme tilbake til.
Friluftsliv: Høyfjell – skog – kyst, og nå urbant og motorisert. En tilpasning.
Naturmangfoldet er viktig – og da kreves arealer.

Økende grad av inngrep er en trussel mot urørt natur og biologisk mangfold. Det er også en trussel mot naturopplevelsene. Inngrepene skyldes forskjellige ting, men her er tre eksempler:
(6) Forbruket vårt tilsvarer bruken av 4 jordkloder (vestlig standard)
Økonomisk vekst er enerådende som styringsinstrument – når skal vi modnes?
Energi – fornybar energi krever ofte store arealer. Hva med reduksjon? Bare å kutte standby på el.app. kunne spart oss to Alta-kraftverk (Gabrielsen 2006)

(7) Natur oppfattes som et gratisgode – i den forstand at nedbygging ikke har noen kostnader. Vi mangler et system for prissetting av fellesgodene.

Synliggjøring ved å verdsette natur i Kr.

For: Bl.a. tidligere miljøvernminister Erik Solheim. Hovedargumentet for prissetting er at moralske argumenter ikke når frem.

Hva er verdien av en slik leirplass?

Mot: Arne Johan Vetlesen:
«… prissetting av økosystemtjenester er en dødslinje for miljøet. Det er nøyaktig det motsatte av det vi trenger, nemlig et paradigmeskifte der naturens kvalitative verdi – og ikke den kvantitative – legges til grunn.»

En norsk filosof som har skrevet mye flott om natur og naturvern er Peter Wessel Zapffe. I teksten «Farvel Norge» har han to uttalelser jeg synes bør være bakteppe i alle debatter om natur:

«Der er forskjel på det å jevne Oslo med jorden – og beslutte at der ikke skal bygges endnu et Oslo midt på Hardangervidda.»

Hvis vi forfølger dette er det altså vesensforskjellig å bygge ned urørt strandsone, og å erstatte eksisterende hytter. Det er også stor forskjell på å bygge en vindmølle i byen, eller i urørt natur.

(9)-(11) Andelen villmark blir stadig mindre i Norge.

(12) «… de ufødte altid vil være i flertal.»

Utbygging/nedbygging blir vedtatt av demokratiet, men hvem stemmer? Det er de som lever her og nå, mens avgjørelsene må vi leve med i mange generasjoner fremover. Kanskje for alltid. Dette taler for en større ydmykhet ved irreversible inngrep i natur.

Vår kjære dikter Hans Børli så også trusselen mot naturen, og i stykket «Levende stillhet» skriver han:

(13) ”Det kommer for meg at det er seint på jorda. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som en lykke i meg, er dømt til undergang. Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet. For i fremtiden vil teknikken og mekaniseringen skru sin jernjomfru sammen og kvele mennesket langsomt.”

Dag O. Hessen oppsummerer på denne måten – og Zapffe kunne sikkert sagt seg enig:

«Vi kan fastslå at vi trenger naturen, mens den i det store og hele ville klart seg bedre uten oss.» (Hessen 2006:26)

(14) NATUROPPLEVELSER

Er de viktig? Selvsagt – og på mange forskjellige plan.

Å være i natur kan redusere fremmedgjøringen overfor den. I USA finnes diagnosen – Nature Deficit Disorder. Barn som ikke har tilgang til/bruker natur – er mer utsatt for bl.a. ADHD, clumsyness osv.

Naturopplevelser kan på denne måten være medisin (og eksemplene på at den også er grunnlaget for nye medisiner er mange). Ikke minst vil de aller fleste naturopplevelser innebære fysisk aktivitet – og er dermed god folkehelse. Nansen mente sågar at idrett og friluftsliv var karakterdannende. Norsk natur er også viktig for vår identitet og nasjonalkulturen. Hessen mener naturen fungerer som vår stolthet og nasjonale lim.

(15) Naturopplevelser kan også være så enkelt som å legge merke til vinden, lyset som skifter, årstidene som kommer og går. Ikke minst er det mange som har glede av dyrelivet. Å komme seg ut i naturen – eller inn i naturen som Faarlund sier, gjør noe med oss.

(16) Den fysiske aktiviteten og det fysiske miljøet gjør noe med opplevelsen. Natur opplevd fra snøscooter eller fra boblebadet gjennom panoramavinduet kan nok i og for seg betegnes som naturopplevelse, men man er her tilskuer til naturen og ikke deltaker i den.
… støy, utstyr og ymse remedier bidrar til å filtrere bort naturopplevelse (Hessen 2008:116)

Vi har forskjellige beveggrunner, men de aller fleste er opptatt av at stillhet og ro er av vesentlig verdi. En svært viktig del av naturopplevelsen. Stillheten er på vikende front om dagen – på samme måte som den urørte naturen.

(17) Dikteren Hans Børli skriver at stillheten ikke er fravær av lyd, men at den er fravær av lyd som ikke hører naturlig hjemme i omgivelsene. Slik beskriver han det i den korte teksten «Den levende stillhet»:
Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri et fravær av lyd, aldri tom og skremmende, slik den kan bli det i lukkede rom. Du hører trærnes mjuke riksing i vinden, en korsnebb fløyter sin vemodige tone, og hakkespetten trommer lydt på en tørrhara, – men summen av det hele er likevel stillhet, en stor ro som kjærtegner trommehinnene og lar deg høre livet brenne i deg som suset av flammen på et lys.
Denne levende stillheten er en stor og dyp verdi. Vi kan være glad vi lever i et land hvor det ennså så lenge finnes rom nok, tonende lydrom av avstand rundt stillhetens klare tone.

Børli i diktet «Ord i nattemørket»:
Det nytter ikke med ord.
Det nytter aldri med ord
hvis du vil
si noe.
Vi er flyktninger her i det fremmede
- vårt morsmål er stillhet.

(18) Zapffe:
Når vi oppsøker fjeldet, så er det for å komme bort fra den verden av beregning og pengepugg og menneskelig infektion, som vi er nødt til å leve i, og ikke for å møte den igjen i nye varianter, eller gudbedre, i de altfor kjendte. Vi søker den ubrudte ro, som er ødemarkens umistelige gave.

(19) Stortingsmelding nr. 39 fra 2000-2001 – Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet.
”Stillhet – friluftslivets viktigste kvalitet
Stillhet, fred og ro er de vesentligste kvaliteter for friluftslivet. Det er grunn til å tro at verdien av disse kvalitetene bare vil øke i dagens samfunn der hverdagen for mange er preget av støy, stress og mas. Regjeringen vil legge stor vekt på å ivareta muligheten til å oppleve stillhet, fred og ro. Stillhet kan på mange måter ses på som en truet ressurs. ”

(20) Nils Faarlund:
”Lar vi støyen drepe stillheten, taper vi ikke bare stillheten som egenverdi, men også som kongeveg til inspirasjon, ettertanke og skapende evne – som åpning til vegvalg for livskvalitet og et vegvalg for vår og fremtidige generasjoner til et liv i lage.”

I friluftslivet kan vi få et variert utvalg av naturopplevelser, og her er noen eksempler:
(21)-(23)SOLOPPGANGSSAFARI
(24) FULLMÅNESAFARI
(25)-(26) EGEN LEIR
(27) HODELYKT I NÆRSKOGEN
(28) SETESDALSHEIENE
(29) SELJE KLOSTER – KULTURMINNER – FYR

I det siste eksemplet er det ikke urørt natur, men likevel en sterk naturopplevelse.

Hvordan påvirker menneskeskapte inngrep naturopplevelsen? Når jeg neste gang legger ut på Ogge for å padle – vil jeg da se vindmøller i horisonten? Vil jeg høre dem?
(30) I dag er det noen få hytter, litt veg og en jernbane. Hva er resultatet om 10 år – 50 år – 150 år?
Utfordring: Kortsiktig gevinst og langsiktig regning har forskjellig adressat. Litt som tobakksindustrien som tar gevinsten, og overlater skadene til staten/helsevesenet.

(31) Filosofen Zapffe var ganske klar på at naturopplevelsen ble redusert ved inngrep, og engasjerte seg sterkt mot kabelbane opp til Gaustadtoppen. Han skriver i «Avskjed med Gausta»:

«Den Gaustatind, som nu skal gjøres tilgjængelig, er en anden end den som blir tillgjengelig.»

(32) Naturopplevelser vekker følelser, og som kjent er det vanskelig å verdsette de med en kronepris pr. kilo. Det er ikke så lett å sette forelskelsen inn i Excel, og så lage en regel om at man går til presten hvis tallene er grønne. I det hele tatt er det mange verdier i Livet og Naturen som ikke passer inn i et regneark.

Ut fra dette er jeg veldig opptatt av at naturopplevelser må ligge der som en mulighet. Vi må ikke bygge ned all natur. Jeg håper å ha vist at det er mange grunner til at vi ikke må avskjære oss fra naturopplevelser i framtiden!

(33) I går fant jeg et sitat av Stein P. Aasheim – og han har noe til ettertanke til alle utbyggerne i naturen:

«Bunnlinja» kallar dei det. Det er ei god nemning. Feilen er at de trur at de handlar om pengar.

(34) Jeg vil avslutte med noe ord av Goethe:

”Det beste er den dype stillheten
der jeg lever og vokser
og vinner det som verden
ikke kan ta fra meg
med ild og sverd.”

Finner stadig frem til nye bilder, selv om det jo selvsagt også blir litt resirkulering. I og med at det skal handle om vindmøller senere på dagen i morgen, så tok jeg med dette bildet fra seilturen nedover norskekysten:

20131008vindmoller

PS: Disse tallene i parantes viser til nr. på lysbilde.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *