I dag fikk jeg en ganske tankevekkene e-post fra en kompis…
Jeg legger den ut anonymisert – da disse hans tanker samsvarer ganske godt med mine. Dessuten blir det ikke mindre spennende av at denne Dell (som jeg aldri har hørt om) skrev om dette allerede i 1960 (dog om de kommunistiske landene Russland og Kina – ikke knyttet mot økonomisk vekst.
Kom over et fascinerende sitat fra sosiologen og journalisten Daniel Bell som i 1960 gav følgende karakteristikk av de totalitære statene Sovjetunionen og Kina, preget av en ideologi som han mente «Vesten» da heldigvis hadde kommet seg forbi ved å skape betingelser for et fritt samfunn ved å frikople individet fra totalitære føringer.
“The fascination of these countries [Russia and China] exert is no longer the old idea of the free society, but the new one of economic growth. And it involves the wholesale coercions of the population and the rise of new elites to drive the people, the new repressions are justified on the ground that without such coercions economic advance cannot take place rapidly enough” (Bell, 1960, s. 373)*
Spørsmålet er om ikke nettopp Bells beskrivelse av de store totalitære regimene på 1950-tallet egner seg like godt på verdens nå totalitære økonomiske vekstideologi – promotert og sanksjonert av alle de store og mektige internasjonale aktørene; fra G8/G20, Verdensbanken alle andre toneangivende sentralbanker inkludert, WTO, OECD, de multinasjonale selskapene, politikerelitene, embetsverkene, underholdningsindustrien samt alle de store pensjons- og investeringsfondene som opererer i verdens aksje- og valutamarkeder(f.eks. «oljefondet»). Vårt eget land er da følgelig også bare et lite «lydrike» som befinner seg langt bakenfor (trykket under) dette globale økonomiske jernteppet (jernhælen).
*Bell, Daniel (1960) The End of Ideology: on the exhaustion of political ideas in the fifties. Glencore, IL: Free Press.
