USAs fremtid

De fleste har kanskje fått med seg at det var litt kritisk “over there” før de hevet gjeldstaket. Ikke mange skrev om dette, men Dag og Tid var et hederlig unntak. Her er noen sitater.

Først til Jon Hustad som skriver en artikkel 11. okt om den nye sentralbanksjefen Janer Yellen (første kvinnelige). Den avsluttes slik:

Men seinare i haust må Kongressen heva det såkalla gjeldstaket til opp mot 20 billionar dollar om den amerikanske staten skal unngå statskonkiurs. Det er på ingen måte sikkert at Kongressen gjer. Då har Yellen to val: å kjøpa all amerikansk statsgjeld eller ikkje. Kjøper ho ikkje, er det over for dollaren som verdas reservevaluta, og vi står overfor eit pengepolitisk Armageddon. Lat oss alle be.

Therese Sollien følger opp i en kommentar 18. oktober, og den avsluttes slik:

Tea Partyrørsla har vist seg viljug til å setja ned kredittverdigheita til USA, og før eller seinare vert gjelda for stor til å kunna taklast. Republikanarane har kasta rattet ut or vindauga, spørsmålet er berre når stjernesmellen kjem.

Hennes kommentar tar utgangspunkt i spillet “Chicken”. Her er det to biler som kjører mot hverandre, og den som taper er den som viker. For å vise at man ikke viker – kan man kaste rattet ut av vinduet…

Kina og Japan er det største eierne av amerikansk gjeld (statsobligasjoner) skriver Sollien, og har henholdsvis 1,28 billioner dollar (1280 mrd) og 1,14 billioner dollar. På tredje og fjerde finner vi Russland (132mrd) og India (59mrd)…

USA fortsetter å “trykke penger” – utstede statsobligasjoner. Kredittverdigheten er der fortsatt, men når denne faller? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner allverdens av dette, men det kan umulig fortsette inn i evigheten dette… Kanskje Galtung får rett likevel?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.