Beskrivelse av virkeligheten

De fleste er jo opptatt av SANNHET, men hva som er sant kan fremstilles på mange forskjellige måter. Det slo meg da jeg leste tor forskjellige saker i NRK Ytring og Dag og tid.

Først til kronikken hos NRK – Ytring: Økonomene ødelegger klimapolitikken av Erik Martiniussen:

Norge er blitt en av verdens verste klimaforurensere. Der hver nordmann slipper ut 10.5 tonn klimagasser i året, er hver svenskes årlige utslipp 4.7 tonn. Tyskland, som fikk skylden for den sure nedbøren på 1990-tallet, har kuttet klimagassutslippene sine med 25 prosent siden 1990. I Norge har det gått motsatt vei: I 2012 slapp Norge ut 27 prosent mer av klimagassen CO2 enn i 1990. Det er den høyeste prosentvise veksten i CO2-utslipp i Europa.

Så til Dag og Tid og Jon Hustad som skriver om nasjonalbudsjettet 18. okt 2013:

Nedskjeringane i CO2 har alt kome. Nordmenn slepper ut 0,1 prosent av klimagassane frå kloten. Om vi tek med den stadig større skogen som tek opp stadig meir CO2, slepper vi ut berre ein halv promille av alle klimagassane. Utsleppa per innbyggjar har gått ned med 12 prosent sidan 1990, og om vi tek med skogen, slepper vi ut mindre per nordmann enn gjennomsnittsborgaren på kloten gjer, og alle prognosar syner at nedgangen kjem til å halda fram. Kven skulle ha trutt det? Noregs samla bruk av energi som er rein og fornyelig, ligg elles på 65 prosent og skal vidare opp til 67,5; det plasserer oss i verdstoppen i lag med Island.

Jeg vet ikke om det er Hustad eller Nasjonalregnskapet som pynter opp i siste beskrivelse, men dette med skogen og at utslippene fordeles pr innbygger pynter veldig opp på statistikken. Selv om det jo er samme virkelighet begge beskriver…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 svar til Beskrivelse av virkeligheten

  1. Eivind M. sier:

    Det er vel noe av problemet, synes jeg – at begge beskrivelser godt kan være helt riktige, selv om de er helt forskjellige. Og da tar man på en måte fokus litt vekk fra det viktige. For det viktige er jo ikke prosentsatser eller vekst eller nedgang eller andel utslipp sammenlignet med andre og om vi regner med eller uten trærne. Det viktige er jo om vi slipper ut mer co2 enn vi bør. Og det gjør vi. Det bør vi gjøre noe med. Helt uavhengig av om vi er bedre eller dårligere enn Island, eller om vi er et lite land som ikke kan endre det store bildet, bare det lille hjørnet vi bor i.

    Jeg var på foredrag med Sofieprisvinner Bill McKibben forrige uke, og han hadde veldig mange spennende innfalsvinkler på disse spørsmålene. Til syvende og sist handler det om å strupe tilgang på fossilt brennstoff. Det kan man for eksempel gjøre ved å skattlegge det. Man snakker om at 2 grader temperaturøkning på kloden vil endre mye av vår sivilisasjon. Temperaturen har allerede steget 0,8 grader, og vi ser ikke ut til å endre kurs. Verdens oljeselskaper har konkrete planer om å ta ut fem ganger mer fossilt brennstoff enn det som kan tåles for å holde oss under 2-gradersgrensen (om jeg forstod ham rett). Da har vi ikke tid til å regne oss ihjel eller jobbe med individuelle holdningsendringer. Vi trenger nasjonale og overnasjonale reguleringer, og vi trenger at pengene på kloden styres vekk fra fossilt brennstoff. Norge har jo ikke så mye å være stolt av i det henseendet, for vi har jo tjent oss steinrike på nettopp forssilt brennstoff, og som om ikke det var nok har vi plassert 10% av vår verdens største formue i andre selskaper som utvinner enda mer fossilt brennstoff. McKibben foreslo at vi begynte med å trekke pengene våre ut av andre oljeselskaper, og evt vurderte egen oljeutvinning etterhvert. Det synes jeg var et godt forslag.

    Uansett, det er synd at debatten blant de som får taletid i offentligheten (som de du trekker frem) fremdeles handler om hvilke prosenttall som er riktige og gale. Jeg håper vi får til noe bra for verden, selv om Hustad og Martiniussen vel aldri kommer til å bli enige.

  2. Lars sier:

    Dette med å få frem “sin” beskrivelse av virkeligheten har vi jo PR-byråene til. De vokser stadig, og tar mange av de dyktigste både fra pressen og politikken. Utfordringen der er jo at de som har den mest “lønnsomme” virkeligheten får en forrang. Når Naturvernforbundet og Statoil skal fremme sin virkelighetsforståelse rundt oljeboring i nord, så har sistnevnte et helt annet utgangspunkt.

    McKibben er jo et godt eksempel på å gjøre det enklere. Han bruker jo tre tall: 2 grader, hvor mye som kan slippes ut for å nå dette målet, og til slutt hvor mye reserver som er igjen av fossile brensler.

    Alle er enige om 2 grader, de aller fleste om hvor mye som KAN slippes ut – men så stopper det helt opp. Vi må jo selvsagt ta ut alle reserver – selv om det tallet er 5 ganger så høyt som det forrige. I Norge driver vi jo til og med letevirksomhet for nye felter – i stor skala…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.