En god bok

I dag har jeg begynt på «Veien ut» av Bjørn Gabrielsen (2006). Undertittelen er: «En mann. En skog. Ett år. Ingen plan.» Allerede i første kapittel var det et avsnitt vel verdt å ta med seg:

Dette landet er fullt av mennesker som vemmes av at fisken de spiser har blitt flydd til Kina og tilbake for å bli filetert, av folk som klager over prisene mens de bruker hundretusener på å pusse opp badet, av de som forakter seg selv fordi kroppen langsomt råtner i bilen, som de til slutt bruker for å kjøre til treningsstudioet. Avisene melder om kjøpefest, men nevner ikke alle flatskjermsfjernsynene som, når alt kommer til alt, pakkes opp i stua og, akkurat som en sigarett til tre kroner, gir bgare et øyeblikks flyktig fornemmelse av tilfredsstillelse før man gripes av et nytt begjær og vet, vet så inderlig godt og uten en skygge av tvil, at man så er tilbake på start igjen.

Gabrielsen knytter an mot en tradisjon som går helt tilbake til Diogenes (som levde i ei tønne). Til Thoreau som bodde i en hytte i skogen, og til Kaczynski (The Unabomber) som også holdt til i skogen – med et manifest. Og sendte ut bomber…

Av disse er nok Gabrielsen nærmest Thoreau, selv om hans teknologikritikk kunne vært tatt rett ut av manifestet til The Unabomber:

Jeg har fått nok av å ikke vite hvor noe av maten min kommer fra, av ikke å kunne reparere tingene som omgir meg, av følelsen av ikke å kunne skille mellom det som er viktig og det som bare er tull. Når jeg ser tilbake på mitt liv, kan jeg virkelig ikke tro all den tiden jeg har brukt på å koble meg til internett eller konfigurere printere. Jeg vil leve rent og nært. (s. 17)

Nå er jeg ferdig med boka (2/11), og den kan helt klart anbefales! Lærte til og med hvordan en regner ut hvor lenge et batteri varer (7,2ahx12V/10w = ant timer batt varer – i teorien).

På s. 147 får vi være med på klesvask:

Jeg stapper tre par sokker og noen underbukser i det store norgesglasset og heller en skvett Lano oppi. Alt er selvsagt av ull. Så fyller jeg opp med lunkent vann, lukker, og rister, omtrent som Tom Cruise i filmen Cocktail. Trykket som dannes av vannet som varmer opp lommen med luft skal angivelig skape et trykk som presser urenheter ut av tøyet. Jeg gjør det samme med t-skjorter, bare med Bio-Tex og begydelig varmere vann. Det hender jeg gjentar prosedyren for skyllingen, men for å være helt ærligprøver jeg å time dette til å passe med regnvær. Regnet tar hånd om skyllingen, og sola tørker det etterpå. Knepet er bare å bruke minst mulig vaskemiddel. Jeg kan umulig være dne første som har kommet på dette.

Han har stadig underfundigheter når det gjelder energi, som denne på s. 148:

Kraften nordmenn bruker på å la sine apparater stå på standby når de ikke bruker dem, tilsvarer to Alta-Kraftverk.

Litt visdom til ungdommen har han også (s. 119):

Jeg sier det til hvert ungt menneske som ser ut til å ha hørsel: Voksenlivet består utelukkende av transport og vedlikehold. Ingen fortalte meg dette da jeg var ung, så det kom egentlig som en overraskelse på meg. Ofte når man en slags andrepotens, man ender raskt opp med å vedlikeholde transportmidler eller transportere vedlikeholdsutstyr.

Tar med et litt lengre sitat til slutt – om sykling og energi. Jeg har ikke sjekket om dette stemmer, men skal undersøke nærmere i løpet av vinteren (s. 91ff):

Godt trente idrettsutøvere og sykkelpendlere kan gjerne yte 150W over noen timer. Dette betyr at hvis du sykler til jobben, bruker du omtrent like mye energi som de fleste bilister bruker inne i kupeen, på radio og luftavkjøling eller dvd-filmer for barna. Fordi bilistene ikke bare skal høre på radio og luftavkjøles, men slepe seg fram med et og et halvt tonn stål som ballast, tvinges de til å bruke omtrent 100.000W, som tilsvarer energien fra 670 syklister.
Jeg skriver ikke dette for å gi bilister dårlig samvittighet. Jeg skriver det fordi hver og en av dem bruker like mye energi som 670 syklister ville brukt på å tilbakelegge samme avstand. Bruker man 100.000W, bruker man 100.000W. Samvittighet har ikke noe med saken å gjøre.
Men regnskapet for biler blir enda drøyere hvis man regner med at for hver liter bensin en bil bruker, har det gått med syv, åtte liter på å få den bensinen inn i tanken. Det er ikke Gud som har lagt bensin under bensinstasjonene. Boreriggutbygging, utvinning, raffinering og transport til bensinstasjonen krever sitt. Allikevel koster bensin bare en tiendedel av hva øl koster på pub. Bryggeriene har noe å lære om effektivitet fra oljebransjen. (Her sporer han av litt – fordi øl inneholder mye mindre energi pr. liter enn bensin. Gudene skal vite hva slags ølvommer som hadde oppstått hvis det hadde vært snakk om ekvivalente størrelser her… Red.anm.)
Maten en syklist putter inn i munnen som drivstoff, har ofte et enda mer ekstremt forhold mellom energien som er blitt brukt i transporten frem til matfatet, og energien som munner ut i rullende hjul. Særlig hvis maten det dreier seg om er kjøtt, fordi dyrene som regel har fått tilkjørt kraftfor gjennom hele livssyklusen. Det går unna! Men fordi mengden eneri som trengs for en syklist er så liten, kommer fremdeles bilisten dårligere ut.
Den mest miljøvennlige pendleren dyrker derfor maten selv, spiser dyr som fores på planter fra egen tomt, og kommer seg fram med muskelkraft. Slike mennesker høres ut som skikkelige møkkafolk, jeg vet, jeg vet.

Under KILDER er det en del snacks og linker. Her er et utvalg.

Bok: Henry D. Thoreau – Walden
Wiki/Fulltekst: http://en.wikipedia.org/wiki/Walden
Wired: Why the future doesn’t need us.
Bok: The Pyrotechnic Insanitarium
Essay: Waldo Emerson – «Self-Rreliance»
www.jenkinspublishing.com – The Humanure handbook
www.velomobil.se – «The Velomobile as a Vehicle for more Sustainable Transportation»
Bok: Jared Diamond – Kollaps
www.velovision.com – Om sykkel
Filosof: Ivan Illichutvalgte skrifter.
Gjør det selv-blad: «Make»
Bok: Sailing the farm av Ken Neumeyer
Selvberging: www.lehmans.com www.homepower.com www.motherearthnews.com
Flere andre lenker var gått ut av web – og sier litt om hvor forgjengelig ting er der på nett…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til En god bok

  1. HanneM sier:

    Snakka med min datter på 13 om det med å få alt man peker på. Hun er av den oppfatning at det er galt, og hun er litt overgitt over noen slektninger får akkurat det. Jeg er enig med henne, og jeg sier at om hun har 5 ting på ønskelista til jul, kan hun regne med å få 1 (toppen 2) av dem. Jeg mener at man har godt av å ikke få alt det man ønsker seg, for da blir man bare lei.

  2. Lars sier:

    Takk for refleksjon HanneM!
    Jeg tror heller ikke at «instant satisfaction» er bra – det blir som om hele livet bare blir web: klikk, og du skal få.

  3. Lars sier:

    Har tenkt mye på dette med 670 syklister på hver bilist. Når jeg sykler til jobben og blir passert av 5 biler, så tenker jeg at dette energimessig kan sammenlignes med å sykle til jobben med over 3000 stykker! Tenk om dette ble en vanlig måte å tenke på? Tenk om bilistene får opp følgende bilde i hodet sitt: I bakspeilet ser bilisten 670 smilende syklister – og han føler at de hvisker inne i hodet sitt: «Bli med du også – vær en del av fremtidens løsning. Bærekraftig og i god form på samme tid.»
    Hva hadde ikke det gjort med overgangen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *