Kognitiv dissonans

I dag tidlig leste jeg Hans-Christian Vadseth sin kronikk i Aftenposten: Mediene forstår ikke konfidensialitet. Jeg har tenkt en del på dette i dag, og det toppet seg litt da jeg så filmen «Tusen ganger god natt» i ettermiddag. Jeg skal prøve å forklare hvorfor.

I dag tidlig la jeg inn følgende kommentar på Vadseths profil på FB:

Synes du har noen bra poenger her Hans-christian, men mener også du er ute og sykler noen steder. Å sette likhetstegn mellom Åmås og Listhaug synes jeg fx er en ganske grov forvrengning. Åmås kommer fra media som i en demokratisk tradisjon skal fungere som en vaktbikkje overfor makten. Listhaug kommer fra en næringsvirksomhet som profiterer på å «lure» makten – til fordel for aktører som har pengene til det. Du skriver at de ikke er politiske aktører, men at de selger kunnskap slik at andre kan bli det (og vinne over konkurrerende aktører som ikke besitter samme midler). Direkte er man jo ikke da en politisk aktør, men indirekte påvirkes politikken ved bruk av penger på en mer direkte måte enn den ellers ville blitt. Men, for alle del – penger har vært en viktig kapabilitet til alle tider….

Vadseths gode poenger går på blodtåke (han hjelper selv til med «Listhaug-saken») og medias kildebruk. Det er ikke første gangen det blir storm av politikk og overgangen mellom denne bransjen. Engasjementet tyder jo helt klart på at vi trenger klarere retningslinjer. Et eksempel på dette kan fx være karantenebestemmelser. Dette vil gjøre det svært vanskelig å gå fra PR-byrå til statsråd, men det tror jeg vi kan leve med.

Når det gjelder kildebruken vil jeg bare kort kommentere det med at presset på journalister nå blir større og større. Ikke bare blir de færre og færre, men de beste journalistene forsvinner ofte nettopp til PR-bransjen. Dermed profesjonaliseres kildene i en slik grad at jobben til de uavhengige journalistene blir enda vanskeligere. Dette har bl.a. Sigurd Allern skrevet om.

Men, tilbake til min kommentar i dag tidlig. Og til filmen. Hva er sammenhengen?

I filmen «Tusen ganger god natt» møter vi en særdeles dyktig pressefotograf med en voldsom driv. Hun vil at bildene fra krigssonene skal gjøre at folk setter kaffen i halsen, og at de ser uretten. Hun vil ha frem sannheten. Koste hva det koste vil! I filmen innebærer dette tap av både mann og barn. En av de sterkeste scenene i filmen er når den eldste datteren holder foredrag, og forteller at «barna i Afrika trenger hennes mor mer enn henne». Noe er viktig – noe er sant.

PR-byråene våre driver ikke med løgn, men de lærer næringslivet å fremstille virkeligheten på en måte som kommer kunden til gode. De lærer opp aktører til å forlede opinionen. Ikke for å fremme sannheten, men for å tjene penger. De som har penger får et enda bedre utgangspunkt for å fremme sin sak. Penger har jo vært viktig til alle tider, men nå er det enda mer som flyttes inn bak lukkede dører. Konfidensialiteten gjør kanskje tingene mer spennende enn de egentlig er, men nettopp derfor burde det være klare retningslinjer her. Vi vet ikke – og det er et problem! Et demokratisk problem.

Noen eksempler kan kanskje være på sin plass. Jeg har tidligere brukt mye tid og innlegg på OLF – de er nå Norsk Olje og Gass. Før debatterte de på sosiale media, og svarte på spørsmål. Nå er det fullstendig stille fra den kanten, men så har de det inngrepet de trenger. Jeg vet ikke om de bruker noe PR-byrå, men de har en ganske massiv avdeling for samfunnskontakt «inhouse«.

Spør 5 personer på gata om hvor mye olje vi produserer i dag – i forhold til 2001. Jeg er ganske sikker på at alle vil svare at Norge produserer mer olje enn vi noensinne har gjort. Kanskje dobbelt så mye som i 2001. Riktig svar: ca 40%. Stor økning i gassproduksjon og en 3-4 dobling av oljepris er en del av forklaringen, men også en utrolig hype av næringen…

Det mange flere eksempler fra denne sektoren:
– Vi produserer olje renest i verden! (Var kanskje en sannhet, men ikke nå lenger.)
– Norsk gass erstatter skittent kull! (En delvis sannhet, norsk gass tar av økningen i energiforbruket. Kullforbruket er ganske konstant i mange av landene.)

Tenk også på det vi putter i oss. Brus, sukker, sjokolade – norsk mattradisjon blir ikke akkurat sunnere. Hvem er det som lobber i bakgrunnen her? Det er neppe enkelte økobonder og idealistiske kostholdsveiledere…

Jeg tror at det som gjorde meg spesielt opprørt i dag var at sannheten (eller det som er viktig) i større og større grad ER TIL SALGS! I filmen viser den kvinnelige pressefotografen at hun er villig til å ta store kostnader (de øk. er ikke med i bildet engang) for å få frem sannheten. Vise hva som egentlig skjer. En voksende PR-bransje er i ferd med å gjøre nettopp det motsatte – tjene store penger på lære kundene å fremme en delsannhet, en fordreining av virkeligheten. Nå kan en selvsagt hevde at det er flere sannheter, men en sannhet som må «betales frem» mister legitimitet i mine øyne. Selv om det er fullt legalt. Det undergraver det demokratiske systemet, og fører til maktesløshet som mennesker, organisasjoner og næringsliv som ikke har samme mulighet til å bruke disse ressursene.

Nettopp derfor er det forståelig at Listhaug får mer søkelys en Åmås og Brende. De to sistnevnte kommer fra steder vi oppfatter «vil oss vel», mens Listhaug sin bakgrunn oppfattes mer diffus. Vadseths avslutning bærer kimen til en løsning:

.. (Listhaug)… stemplet som spion for en fremmed makt.

En spion jobber jo pr.def. med hemmelige ting. Derfor mener jeg det er på høy tid at en innfører karantenebestemmelser her. Både fra PR-byrå til statsråd/statssekretær, men også andre veien. Selv jeg skjønner at slike byråer har behov for hemmelige kundelister, men da er omkostningen ved dette at man ikke kan sette seg rett ved kongens bord.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Kognitiv dissonans

  1. Lars sier:

    Trine Eilertsen har kronikk hos NRK med omtrent samme tematikk:
    http://www.nrk.no/ytring/pr-bransjens-pr-utfordring-1.11327541

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *