I helgen fant jeg et dikt av Rainer Maria Rilke som jeg gjerne vil grunne mer på. Derfor legger jeg det her. Tittelen på diktet tror jeg er: “Jeg er altfor alene i denne verden, likefullt ikke alene“.
Det går sånn:
Jeg er altfor alene i denne verden, likefullt ikke alene
nok
til i sannhet å innvie timen.
Jeg er altfor alene i denne verden, likefullt ikke liten
nok
til for deg å være bare gjenstand og ting,
mørk og smart.
Jeg ønsker min frie vilje og jeg ønsker at den skal ledsage
stien som leder til handling;
og ønsker i tider som tigger om spørsmål,
hvor noe foregår,
å være bland de som vet,
eller ellers være alene.Jeg ønsker å speile ditt bilde til dets fulleste fullkommenhet,
aldri å være blind eller for gammel
til å holde opp din tungtveiende flakkende gjenspeiling.
Jeg ønsker å folde meg ut.
Ingensteds ønsker jeg å forbli kroket, bendt;
For der ville jeg være uærlig, usann.
Jeg ønsker min samvittighet å være
sann foran deg;
ønsker å beksrive meg selv lik et bilde jeg iakttok
i lang tid, ett på nært hold,
lik et nytt ord jeg lærte og omfavnet,
lik hverdagskrukken,
lik min mors ansikt,
lik et skip som bar meg med seg
gjennom den dødligste storm.
Oversatt av Jan Wilsberg
