Annerledes klimatanker

I dag har jeg et leserinnlegg på trykk på s. 20 i Kristiansand Avis. Her er teksten.

Annerledes klimatanker

Tusen takk til redaktør Lunde-Borgersen for hyggelig omtale i lederen i forrige nummer. Dessverre har jeg ikke fått noen invitasjon fra politikerne når det gjelder tiltak for å redusere biltrafikken i byen. Jeg tar ikke det så tungt, og ber heller om litt spalteplass til å dele noen tanker med hele byens befolkning.
Før jeg går løs på noen tankeeksperimenter vil jeg sitere en setning av Gabriel Scott fra Alkejegeren som vi gjerne kan ha med oss som et bakteppe: «Livet er ikke lenger det første, det er tiden som er det første – følge med i tiden heter det.» I dag kunne han kanskje skrevet at helse ikke lenger er det første, men bilen. Mer om dette etterhvert.
Rushtidsavgiften er det ikke så mye å skrive om. Fra sykkelen synes det som om den er redusert til et politisk spill der politisk fiksfakseri er viktigere enn klima, og jeg er redd for at effekten av den vil bli liten. Selv om tanken er god!
Utbygging av veinettet er jeg også litt skeptisk til. Køteoretikere snakker om at å bygge seg ut av køen er som å slanke seg med å vide ut beltet. Øker en tilbudet vil også etterspørselen øke.
Vi bør heller spørre: «Hvem skal ut?» I avisen står det intervju med folk som har 20km til jobb og er avhengig av bil. De er ikke svaret. «Folkehelse-Nilsen» ved sykehuset fortalte i et foredrag tidligere i år at 50% av alle bilturer er under 5 km. Hvis vi hadde fått alle disse over på egne bein og sykkelhjul, så kunne de resterende 50%-ene hatt fri bane!
Derfor mener jeg at gulrøttene bør settes inn her. Hvordan får vi endret vanene til disse 50% av bilistene? Jeg ser vel at vi ikke kan få overtalt alle, men det er heller ikke nødvendig for å nå målet om redusert trafikk.
En belønning på 5,- pr km, gratis lunsj og tilgang på dusj/skiftefasciliteter er enkle tiltak. Det samme er skilter med «Gjelder ikke sykkel» i enviskjørte gater.
Hvis det gjør at vi slipper å bygge ut veier for biler – så er det fort lønnsomt også. Ikke minst hvis en også regner inn helsegevinsten. Helsegevinsten i samfunnsøkonomisk forstand er langt over 5,- pr kilometer. Fysisk aktivitet – både gang og sykkel – gir økt livskvalitet og mindre sykdom. Hverdagsaktiviteten må opp – det holder ikke lenger bare med trening. Vi må forflytte legemet vårt mer med egen kraft.
Mange bruker tiden som argument. Men, noen kan sikkert kutte ut noen treningsøkter ved å sykle/løpe/gå til jobb. Andre kan kutte bil nr. 2 (hvor mye må du jobbe for å holde denne?) Jeg savner litt alternativ tenkning rundt dette med tidsbruk.
Buss har jeg ikke så mye erfaring med, men har skjønt at det fortsatt er folk som sliter med dårlig busstilbud. Blant annet til vaktene på sykehuset. Her har NNV gjort en kjempeinnsats med kartlegging, og det er viktig at dette følges opp. Billettprisene bør også gjøres attraktive – slik at det er lettere å etablere nye vaner.
Litt ydmykhet i forhold til energibruk er også på sin plass. I dag bruker altså rundt 50% av oss over ett tonn med metall og bensin til å forflytte seg under 5 km. På sykkel brukes 1% av ressursene i forhold. Jeg er ganske overbevist om at man om 100 år kommer til å riste oppgitt på hodet av vår fossilfest…
Dette var mer øyeblikkelige tiltak. På litt lengre sikt bør sykkel- og gangvegnett fjernes fra trafikkerte veier, og legges i strakest mulig retning mot sentrum. Nye sykkelstier bør skille gående og syklende, og bygges for fart opp til 25-30 km/h.
I Nederland er det ofte raskest med sykkel, og idyllisk er det også! Her går sykkel- og gangstiene ofte skjermet gjennom skogholt og grøntområder. Dessuten har syklister forrang i f.eks. rundkjøringer. Det er nesten nirvana! Det gjør noe med sykkelbruken også.
Jeg tror det er håp, men vi må tenke litt annerledes. Lunde-Borgersen skriver at jeg har tatt noen skritt tilbake ved å leve litt annerledes. Jeg føler ikke det, men jobber hver dag med å leve med nysgjerrighet og undring. Prøve ut nye ting – i mitt eget liv.
Jeg tror også politikerne skal ha mot til å prøve ut ting. Hvis det ikke virker kan man gå tilbake på det! I stedet får vi noen ganger politisk spill i årevis som bare tapper oss for energi, og ikke når målet.
Dessuten er bilbruk blitt en -isme, en ideologi, som vi bare tar for gitt. For 30 år siden var det mulig å skrive følgende: «Den omseggripende bilisme – massebilismen, privatbilen – er med sine skadevirkninger for natur, ressurser og ikke minst menneskelige livsmiljøer, et av vår sivilisasjons alvorligste feiltrinn.»
I dag hadde det vært raskeste vei til post 6 på Eg hvis en i fullt alvor hevdet noe tilsvarende. Dette har skjedd på bare 30 år. Hvis vi ser litt lenger bakover blir kontrastene enda større. I 1950 var det 5 ganger så mange barn som biler. I 2012 var det 2,5 ganger så mange biler som barn…
Jeg tror på at fokuset må vris til ØKT LIVSKVALITET og HELSE. Da er det opplagt at en økning av bilbruken ikke er løsningen.

Fra sykkelsetet
Lars Verket

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

7 kommentarer til Annerledes klimatanker

  1. Eyvind Danielsen sier:

    Bra! Det er også svært typisk når noen fremmer alternative transportmidler, at mediene løper til noen som ikke har de beste forutsetningene for å la bilen stå. Typisk barnefamilier langt unna, selv om også disse bør kunne klare dette i alle fall enkelte dager. På sikt må alle spørre seg selv om de bor/jobber på riktig sted, eller ta konsekvensene av ikke å gjøre det.

    Fokuser på de 50 % som kjører under 5 km. De må så snart som mulig bli en utgående rase.

    Personlig har jeg syklet 16,5 km til/fra jobb 5 av de 7 siste dagene, inkludert levering og henting av unger, dette gjennom vinterens kaldeste (håper jeg) dager. Så kom ikke og si det ikke lar seg gjøre. Men helst burde jeg jobbet nærmere boligen.

  2. Lars sier:

    Takk for kommentar Eyvind!
    Du gjør en kjempeinnsats for å fremme sykling! Hadde det vært opp til meg hadde du blitt rammet inn og hengt opp på et godt synlig sted i byen!
    Egentlig burde de som driver med dette i kommunen laget en nettside med folks turer til jobb. Enten det er buss, til fots eller sykkel. Kanskje med «den beste opplevelsen» – det er jo ikke til å unnslå at en opplever andre ting i friluft enn i bil! 🙂

  3. Jeg trenger bilen – og har pr. i dag en dieseldrevet Quaskai – kjøpte den før jeg ble miljøsvin som eier av dieselbil! Men, om man har en bil – så kan den godt tilbringe mange dager i garasjen. Min reise til jobb – ca 11 km hver vei – foregår på sykkelsetet, sommer som vinter. Skulle bare ønske at fortau og sykkelveier også ble prioritert mht brøyting. Veiene blir så smale om vinteren – og fortauene isete – så sykling – selv med gode piggdekk – føles av og til som en risikosport. Litt forståelse fra bilisten, når en syklist må ut i veien for å unngå holka – og litt smidighet oss trafikanter imellom hadde hjulpet litt. Jeg slår et slag for sykkel- og fotbruk. Og – kunne jeg tatt kajakken til jobb – ja da hadde jeg vært veldig happy! Fint innlegg du hadde, Lars.

  4. Lars sier:

    Takk for hyggelig tilbakemelding Inger!
    Å slå et slag for syklister og fotgjengere burde være i fokus. De/vi er jo en del av løsningen! Kjenner meg godt igjen på det du skriver om vintersykling – føles noen ganger som om det er med livet som innsats… En del bilister kunne med fordel ha opplevd hvordan det er å bli forbikjørt med 10cm margin.. Er vel redd for at de mener vi bør holde oss unna.. Akkurat som en del båteiere mener kajakker ikke har noe på havet å gjøre.. Derfor er det så på sin plass det du skriver: å slå et slag for sykkel- og fotbruk!

  5. Henga sier:

    Jeg er enig i at man bør satse på folkehelse og belønne bruk av sykkel og andre «kroppslige» fremkomsmetoder. Jeg bruker selv sykkel til jobb ved anledning, og er en ivrig syklist. Men samtidig mener jeg rushtids avgift og lignende virkemidler er urettferdig måte å påvirke bruk av bil på.
    Vi er en småbarnsfamilie med behov for transport til barnehage, skole og arbeid. For å få logistikken til å gå opp så er vi avhengig av å bruke bil på grunn av lange avstander. På grunn av helsemessige utfordringer er ingen av oss i fullt arbeid, med dertil redusert inntekt. Dette fører til at rushtidsavgift og lignende ordninger rammer usosialt og unødig hardt. Å flytte nærmere arbeidsted er ikke et realistisk alternativ innenfor våre økonomiske rammer. Samtidig så medfører det å bo litt perifirert et svært dårlig kollektiv tilbud.
    Som småbarnsfamilie med lav inntekt så har vi også et lavtforbruk. Det er ingen unødige reiser, unødige innkjøp, ingen hytte på fjellet eller ved sjøen, ingen båt eller sydenreiser. Det er ikke rom for noe av dette. Jeg opplever at de fleste miljøtiltak i dag er i en eller annen form av økonomisk sanksjon, som straffer de med lav inntekt, mens de med høyere inntekt stortsett kan fortsette som før.
    Så dagens ordninger med rushtidsavgift og lignende oppleves veldig usosialt.

  6. Lars sier:

    Takk for kommentar Henga.
    Alle avgifter rammer jo på en eller annen måte. Mitt hovedpoeng er jo at det antagelig er så mange som har under 5 km til jobb/ærend, at vi bør begynne med disse. Potensialet er stort vil jeg mene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.