Grønn vekst

I forrige uke hadde Nikolai Astrup (H) en kronikk i Morgenbladet med denne tittelen. Jeg trodde dette var helt passé. Det er liksom SÅ Brundtlandkommisjonen for 25 år siden. I tillegg klarer han å lire av seg følgende: «det er klimagassutslippene som er problemet – ikke vår livsstil». Heldigvis er jeg ikke alene om å reagere, og på fredag hadde Dag O. Hessen et tilsvar til han.

Hessen avslutter på følgende måte:

… Astrup behagelige konklusjon, at «det er klimagassutslippene som er problemet – ikke vår livsstil» minner imidlertid om det velkjente argumentet at det ikke er farten som dreper, men bråstoppen etterpå. Å frikjenne vår livsstil er ikke bare farlig naivt, men farlig feil.
Når flyreiser og forbruk peker til himmels sammen med CO2-utslippene, så viser det også at vår iboende kortsiktige nytterasjonalitet kanskje gir den største grunnen til pessimisme. Vi må ikke bare forbruke riktigere, vi må forbruke mindre, men hvordan? Astrup har rett i at markedet er en del av løsningen, og at Norge har alle forutsetninger for å gå foran – men vi er stort sett flinkest på bortebane der det ikke koster. Når vekst er det politiske mantra og selv vårt viktigste finansielle instrument, Oljefondet, forholder seg passivt til utfordringene og mulighetene (og sågar kjøper seg opp i kinesisk kullkraft), smaker det ikke av den politiske erkjennelse av alvorlighet som kreves for at demokratiets skal velge de grønne løsninger Astrup ønsker seg.

Jeg er enig med Hessen, men synes nesten han lar Astrup slippe litt billig. Hessen snakker om «vår kortsiktige nytterasjonalitet«, men politikernes korte perspektiv til max neste fireårsperiode er et vel så stort problem. Demokratiet slik det praktiseres i Norge er dårlig konstruert for å ta «short term pain for long term gain». Det er bare gjenvalg som teller.

Lysbakken (i SV) har sagt at han vil ha klima som valgkampsak nr. 1 i 2013. Det spørs nok om statsministeren (Ap) er så fornøyd med det, og hvordan det vil spille inn på det rødgrønne samarbeidet. På høyresiden har man teknologien som avgud, og Frp kan svinge i alle retninger ettersom vinden blåser. Der har de egen klimapolitisk talsmann, men tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. Kanskje er det et rasjonale her, men det er litt vanskelig å få øye på.

Jeg synes vi også må kunne kreve politikere som setter samfunnets beste foran muligheten til gjenvalg. Den eneste politikeren som virkelig har gjort dette er vel Høybråthen (Krf) med røykeloven. Se på hvordan den saken står i dag? Han blir jo hyllet både av røykere og ikke-røykere, men mens det sto på var han Mullah og litt av hvert… Jeg mener ikke at dette fraskriver oss som velgere et ansvar, men jeg mener at politkerne også har ansvar her!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

26 kommentarer til Grønn vekst

  1. Knegg Knegg sier:

    De som satser på at ny teknologi skal sikre «grønn vekst» er ikke alltid så gode i fysikk sånn helt personlig. De vidunderlige løsningene har en tendens til å stamme fra andres fagfelt sånn på detaljnivå, enten det er atomkraft, romferder, thorium, kosmisk energi eller flytende vindmøller.

    Men nå har vi endelig en løsning! Sydenturen er ikke avlyst! Det er håp om enda flere julegaver! Akkurat selve detaljene har jeg ikke fått studert enda, men denne her var et nytt tilskudd for min del:

    «Humanity is at the cusp of overcoming the hurdle soon towards a new trajectory of growth, this is our new tryst with fate. Malthusian predictions through harnessing sources of fossil fuel and mastering internal combustion engine saved mankind; now with LHC we are upping the ante. Free water, air and energy is our innate vocation. Cheap Energy is the missing link that ensures prosperity over scarcity, peace over war. Collective benefit of mankind to feed 9 billion in next few decades will require LHC study. Poverty, famine and hunger may be replaced by munificence that every new era of scientific discovery has ensured. The resource/ population bottleneck that man is ensnared with can be busted with LHC research.

    Our whole Universe is governed by just six numbers, set at the time of the Big Bang. Alter any one of them at your peril, for stars, planets and humans would then not exist. These six numbers constitute a ‘recipe’ for a universe. Moreover, the outcome is sensitive to their values: if any one of them were to be ‘untuned’, there would be no stars and no life. Is this tuning just a brute fact, a coincidence? Or is it the providence of a benign Creator? I take the view that it is neither. An infinity of other universes may well exist where the numbers are different. Most would be stillborn or sterile. The battles of minds continue; we are just at the beginning of our long journey and stay on this planet. »

    http://www.economist.com/blogs/babbage/2012/12/higgs-boson#comments

  2. Lars sier:

    Det er bra du kan gi Astrup litt vann på mølla KK.
    Fikk twittermelding av han i går, og han lovte å svare både Hessen og meg, men kunne røpe at han var dypt uenig. Kanskje ikke så rart.
    Regner med at tilsvaret kommer i Morgenbladet nå til fredag, så da skal jeg sitere litt derfra. Har vanskelig for å forstå hvordan han skal komme seg ut av dette.

  3. Hei Lars.
    Godt å se at både du og Hessen har reagert på dette, jeg leste også det Astrup hadde skrevet i Morgenbladet og reagerte med vantro.
    Vi får se hvilket gjensvar og utdypninger Astrup gir på din og Hessens reaksjoner, jeg vil tro han trenger mer enn en padleåre for å komme seg unna.

    :-)martin.m

  4. Lars sier:

    Takk for kommentar Martin!
    Ser at Skogen i NHO blir kjørt litt på det samme i gårsdagens Aftenposten:
    http://www.aftenposten.no/okonomi/Naringslivet-er-bekymret-for-hoy-norsk-levestandard-7086969.html

    Dette er virkelig et godt intervju – der Skogen avkles sin illusjon om at vekst og miljø er frikoblet. Jeg skal få sendt en takkemelding til journalisten.

  5. Hans Petter sier:

    Skogen virket ikke komfortabel i intervjuet i Aftenposten. Det kunne nesten virke som om hun forsvarte noe hun egentlig ikke tror på. Kanskje hun bare var sliten etter konferansen ?

    I går morges diskuterte hun med miljøvernministeren på radio. Da var hun mye flinkere. Jeg var imidlertid helt enig med miljøvernministeren i at det er rart å arrangere en konferanse med hovedfokus på klima og miljø uten at eksperter fra de nevnte områdene er med. Selvfølgelig var ikke hovedfokuset der. Jeg så på et par av foredragene på nettet. Gode foredrag, men energieffektivisering er tross alt bare Business as usual. Vi har energieffektivisert og tatt i bruk ny teknologi kontinuerlig i hele min levetid, samtidig som CO2 utslippene har eksplodert.

    Etter radiodiskusjonen fikk jeg masse second thougths angående miljøvernministeren. For en SV ministeren er det utrolig behagelig å fyre løs på NHO som en ekstern fiende, i stedet for å ta et oppgjør med forbruket til bl.a. egne velgere. Skogen er i godt selskap, eller kanskje i dårlig selskap ?

  6. Lars sier:

    Jeg tror i alle fall at hun ikke hadde tenkt 100% igjennom implikasjonene her.

    Når det gjelder det du nevner til slutt – så tror jeg du har veldig rett. Både NHO og SV må ta et oppgjør… Det sier egentlig ganske mye om hvor omfattende denne problemstillingen er.

    Astrup har tilsvar i Morgenbladet i dag. Han trekker kortet med «at vi gjør det for de fattige». Veksten har fått 500mill mennesker ut av fattigdom. Jeg trodde ærlig talt at denne «trickle down» – teorien var enda mer avlegs enn grønn vekst, men så dukker den altså opp. Jeg har tidligere skrevet om dette hos Reduksjonspartiet.no:
    http://www.reduksjonspartiet.no/?p=16

    Jeg siterer Andrew Simms:
    “I 1980-årene var det slik at for hver 100 dollar den globale økonomien vokste, var det omtrent 2,20 dollar som fant veien til de som levde under Verdensbankens grense for absolutt fattigdom. I løpet av 1990-årene krympet denne andelen til bare 60 cent. Denne ulikheten i inntektsfordeling – det har flommet mer oppover enn det har dryppet nedover – betyr at hvis de fattige skal bli litt mindre fattige, må de rike bli veldig mye rikere.”

    Kanskje har Astrup andre tall – disse vil jeg gjerne se…

    Var også et annet tilsvar som støttet Hessen, og jeg skal sitere litt fra begge to i løpet av noen dager…

  7. Knegg Knegg sier:

    Hvordan endret andelen av befolkningen som var fattige seg i samme tidsrom?

    Reduksjonspartiet, altså? En viktigere sak enn alt som diskuteres politisk synes jeg. Partiet som vil jage ut elefanten ville fått min stemme.

  8. Lars sier:

    Jeg fant en grafe fra verdensbanken over utvikling av ekstrem fattigdom her.
    Denne er mer enn halvert fra 1980-2008. Er litt usikker på om definisjonen er endret underveis. Grafen opererer jo også med %. I sappe periode har jo befolkningen økt «noget», så antalle fattige er de jo ikke sikkert er blitt så mye mindre selv om det er en halvering i %.

    Reduksjonspartiet så lyset i 2009 som et skråblikk på valgkampen. Fikk 69 likes på FB, og stiller ikke til valg i 2013. Men, takk for støtte!

  9. Hans Petter sier:

    Rasmus Benestad hadde innlegg i Dagsavisen Nye Meninger for noen dager siden, der han skriver om skogbrannene, tørken og varmen i Australia. Normalt faller slike forhold sammen med El Nino, men nå kommer de selv om El Nino er «i dvale».

    Om den avsluttete NHO konferansen skriver han:

    «Situasjonen i Australia skaper en kontrast til inntrykket fra den årlige NHO-konferansen, hvor energi ble diskutert, men ikke reduksjon i utslipp av drivhusgasser. Det hadde kanskje vært på tide at man begynner å diskutere klimatilpasning på slike møter også, og hvordan man skal møte klimautfordringene.»

    Det er tydeligvis flere som synes at NHO konferansen ikke hadde hovedfokus mot miljø og klima.

  10. Lars sier:

    Takk for kommentar Hans Petter!
    Kjente ikke til Rasmus Benestad fra før, men etter en liten googling tror jeg at jeg fant artikkelen du sikter til:
    http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread263409/

    Denne NHO-saken var nok mest for omdømmebyggingen sin skyld er jeg redd…

  11. Lars sier:

    Så skal jeg endelig få referert litt fra Nikolai Astrup (H) sitt tilsvar til Hessen i Morgenbladet 11.-17. jan. Overskriften er «HESSENS FARLIGE FEIL».

    Først trekker han et skille mot Randers fordi han er demokrat, så mot Hessen indirekte fordi han vil endre vår livsstil og «hans perspektiv innebærer å trekke opp stigen for verdens fattige».

    Må innrømme at jeg ikke hadde trodd han skulle velge den løsningen. Her er begrunnelsen:

    Det er dypt umoralsk (å trekke opp stigen) og kan ikke være en løsning. Det er enkelt å mene at forbruket i verdens rike land må reduseres. Samtidig er det nettopp vårt forbruk som har bidratt til at 500 mill kinesere er løftet ut av fattigdom de siste tredve årene. Alternativet til vekst og fremgang er stagnasjon og tilbakegang. Å tro at verdens fattige ikke blir flere i en verden med økonomisk tilbakegang er i beste fall naivt. Det er som å si til tiggere i Athens gater at det er flott at dere lever enkelt og miljøvennlig! Det budskapet får de aldri av meg.

    Så er det klassisk kjøring med øk. vekst som forutsetning for teknologi, og teknologi som forutsetning for å redusere utslipp. Han gir Hessen rett i at forbruk av varer og flyreiser øker klimagassutslippene, men hans løsning er ikke endring av adferd. Hans løsning er å frikoble økonomisk vekst og miljøskade. Dette mener åpenbart Astrup er mulig, og han påpeker at Hessen mener dette er en umulig oppgave. Jeg deler Hessens syn her, og gleder meg til Astrup kommer opp med denne tryllehatten. Denne frikoblingen har man jo snakket om siden Brundtland-kommisjonen, og 25 år uten gode svar har jo redusert det til en illusjon. Men, hvis Astrup har en «trylleformel» for dette, så vil helt sikkert både miljøbevegelsen og Nobel-komitéen ta han i mot med åpne armer! Kanskje er han «vår miljøvernminister»?

    Tallene for fattigdom har jeg googlet litt på, og den ekstreme fattigdommen generelt er omtrent halvert i perioden i prosent. Jeg er ingen forsker på global fattigdom, men jeg ser for meg at det er forskjellige virkelighetsoppfatninger her. Dessuten vil bl.a. et klima som løper løpsk antagelig skaffe oss flere fattige enn den øk.veksten har reddet ut… Her er det mange variable, og jeg er redd Astrup er litt vel kjapp.

    Astrup prøver å begrunne frikobleingen med at vi har kvittet oss med mange miljøutfordringer fra 70-tallet pga. øk.vekst/tekn.utv. Han hopper glatt over at det har kommet noen nye pga dette også, og at slettes ikke alle er løst. Han er til og med så freidig at han skriver «Livsstil er ikke problemet».

    Han ramser opp noen tiltak, men jeg føler ikke han er i nærheten av noe 80% reduksjon innen 2050.

    Mot slutten ser han at han kanskje er litt overoptimistisk, og legger til «Vårt forbruk av varer er en utfordring. Heldigvis kan stadig mer resirkuleres, gjenvinnes eller energiutnyttes.»

    Internasjonalt er de tre R´ene vel innarbeidet: REDUCE – REUSE – RECYCLE (in that order). Jeg er overrasket over at han så lett hopper bukk over det viktigste (reduce) som han åpenbart må være klar over…

    Han strekker seg også mot Hessen ved å si at han deler hans utålmodighet, men at Hessen har feil medisin: «Det bidrar ikke til utvikling og fremgang, men en jeverne fordeling av elendighet».

    Heldigvis er vi etterhvert mange som ser at levestandard og livskvalitet ikke følger hverandre slavis på det nivået vi befinner oss på i Norge. Internasjonal forskning viser også at det er en klar sammenheng frem til ca 20.000$, men så flater livskvaliteten ut. Noen vil gå så langt som å si at den snur ved veldig høy inntekt. Kanskje en liten smak på lykkeforskningen kunne gjort seg Astrup?

  12. Lars sier:

    Under Astrups innlegg var det også et tilsvar fra EIRIK FRØHAUG SWENSEN som er stipendiat i teknologi og vitenskapsstudier ved NTNU. Han synes det er fortjenestefullt av Astrup å ta opp temaet grønn vekst selv om han mener han tar feil på mange punkter. Hans innlegg har overskriften «EMPIRISK FORKLARINGSPROBLEM», og det er jo også noe av det jeg setter fingerne på ovenfor.

    At det ikke er noen motsetning mellom vekst og bærekraftig utvikling er det ingen som har klart på en overbevisende måte skriver Swensen.

    «Utslippene øker år for å, og det finnes ikke noe godt svar på vhordan vi kan hindre dette innenfor et vekstregime der imperativet er høyere levestandard for alle, inkludert de rikeste», skriver han.

    Swensen påpeker også et litt artig poeng i kronikken til Astrup. Der beskylder han Randers for å undervurdere den teknologiske utviklingen. Til dette skriver Swensen:

    Er det noe som i liten grad preger dagens klimadebatt, er det en undervurdering av teknlologisk utvikling. Snarere er det slik at luftige teknologiske visjoner er trumfkortet de som tror på ubegrenset vekst trekker opp av ermet i enhver debatt. Det er ikke teknologipessimisme, men realisme å påpeke at å lene seg på teknologi som kanskje vil bli utviklet, er et høyt spill med fremtidige generasjoner i potten.

    Swensen utfordrer Astrup og hans likesinnede til å komme opp med konkrete eksempler på hvordan de får dette regnestykket til å gå opp. Det er en god oppfordring, og det aner meg at dette ikke blir det siste tilsvaret i Morgenbladet. Jeg skal prøve å følge med så godt jeg kan…

  13. Nikolai Astrup sier:

    Det er hyggelig at siste setning i min kronikk 21.12 – om å frikoble livsstil og klimagassutslipp – har vakt såpass mye debatt. Det blir imidlertid litt for lettvint å avvise mine argumenter med at debatten er gammel eller at de er fremmet før.

    Stridens kjerne synes å være om livsstilen må endres for å leve mer miljøvennlig. I et avsnitt i svaret til Hessen, som Lars ikke siterer her, skriver jeg at vi har kommet langt hvis vi kan gjøre det mer miljø- og klimavennlig å bo, kjøre bil og reise med fly. Min påstand er denne: Det er ikke miljøskadelig livsstil å kjøre bil, hvis bilen er utslippsfri. Det er ikke miljøskadelig å bo i en gjennomsnittlig norsk bolig, så lenge boligen er tilnærmet utslippsfri. Flytrafikk er mer krevende, men flytrafikken er i dag underlagt EUs kvotesystem, og utslippene er på vei ned gjennom teknologisk utvikling som renere og mer effektive motorer, mer aerodynamisk flykropp og mange andre tiltak. Fra 2020 har Stortinget vedtatt at alle nybygg i Norge skal være nær nullenergibygg. Fra 2015 kreves passivhusstandard. Fra 2020 vil det også være forbudt å fyre med fossil olje i alle bygg i Norge. På elbilfronten styrer ikke Norge teknologiutviklingen, men vi har sørget for at moderne teknologi – nullutslippsbiler – favoriseres kraftig i det norske systemet, og dermed at Norge er blitt det ideelle sted å teste ny teknologi i stor skala. Når Tesla nå lanserer Model S – det New York Times kaller det 21. århundrets svar på Model T – er det et stort steg inn i fremtiden, og Norge topper bestillingslisten.

    Jobben er selvsagt langt fra gjort, men det viser at det er mulig å frikoble livsstil fra utslipp. De mange små stegene som gjøres hver eneste dag trekker i riktig retning. EU går foran, til tross for økonomisk krise i mange sør-europeiske land. Nye direktiv kommer stadig innenfor områder som økodesign, bygningsenergi, energieffektivisering, biofuel, fornybarandel mv. Små vedtak, som å forby salg av glødepærer, øker gradvis bærekraften i vår livsstil. EUs kvotemarked tegner en større himmel over alle disse mindre vedtakene, og sørger for at utslippene vil gå ned fordi utslippstaket senkes hvert eneste år. 20-20-20-målene i EU er godt innenfor rekkevidde. Det er positivt, selv om systemet langt fra er perfekt.

    Så til økonomisk vekst som fenomen. Mange synes å mene at økonomisk vekst som sådan er problematisk. Det er jeg grunnleggende uenig i. Imidlertid er det ikke uvesentlig hva den økonomiske veksten består i. Det må lønne seg å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste, og på den måte sørge for at de kloke hodene og de store pengene bidrar til å utvikle teknologi og industri som spiller på lag med fremtiden. Ideelt sett trenger vi en global pris på klimagasser for å oppnå dette, men mye kan gjøres gjennom nasjonale tiltak, reguleringer, avgifter og en vridning fra røde til grønne skatter.

    Det å hevde at økonomisk vekst per see er negativt er etter mitt skjønn grunnleggende galt. Økonomisk vekst basert på grønne investeringer, tjenestenæringen eller bærekraftig vareforbruk er helt uproblematisk. Videre er økonomisk vekst en forutsetning for investeringer i forskning og utvikling, samfunnskritisk infrastruktur og andre elementer som er helt nødvendige for å klare overgangen til lavutslippssamfunnet samtidig som vi løfter enda flere ut av fattigdom. Det kan ikke være noen tvil om at økonomisk vekst har vært helt avgjørende for å løfte hundrevis av millioner av menneske ut av fattigdom de siste tredve årene. land som Kina og India har en stadig voksende middelklasse – en middelklasse som i økende grad engasjerer seg i sine livsvilkår, også lokale og globale miljøspørsmål. Kina opprettet miljøverndepartement for bare fem år siden. Nå skal de etablere fem forsøk med kvotehandel. Landet har revolusjonert solindustrien på bare tre år. Kina er verdens nest største investor i fornybar energi. At ikke økonomisk vekst har vært viktig i dette bildet er en påstand som faller på egen urimelighet.

    Jeg fastholder at vår viktigste og største utfordring er å redusere klimagassutslippene samtidig som vi løfter verdens fattige ut av fattigdom. Det blir ikke enkelt, men det forutsetter økonomisk vekst og teknologisk utvikling.

  14. Lars sier:

    Tusen takk for langt og grundig svar!
    Jeg ser at du prøver å argumentere for frikoblingen, men tror fremdeles du skal få problemer med empirien som Swensen etterspør. Jeg ser også at ny teknologi fører til mindre utslipp, men altfor ofte spises denne gevinsten opp av økt etterspørsel. Vi kan godt finne opp en bil som halverer utslippene, men så øker kjørelengden. Omløpshastigheten øker, og mye av energiforbruket skjer ved produksjon. Også er det alle nye millioner som også skal ha bil. Dette er ett eksempel på at utslipp av CO2 godt kan stige selv om en har tildels store teknologiske nyvinnger. Jeg skulle gjerne se at Tesla blir den nye T-Forden, men tror energikrisen vi står overfor krever ganske mye mer enn dette…

    Selv om du klarer å vise at noe kan frikobles, så er det i mine øyne vanskelig å se at det gjelder alt som former vår livsstil. Det er vel dette også Swensen etterlyser empiri for.

    Når det gjelder økonomisk vekst som fenomen tror jeg bare vi må slå oss til ro med at vi er uenige. Jeg har tro på at det vil vokse frem helt nye modeller i tiden fremover som fokuserer mye mer på lisvkalitet enn levestandard. Du har klokkertro på at det vil komme teknologiske skift. Jeg tror vi vil se store endringer i måten vi tenker økonomi på også i tiden fremover.

    I Norge forbruker vi allerede 3-4 jordkloder hvis alle skulle leve slik som oss. Hvis fattigdomsproblemet skulle løses ved hjelp av «trickle down» – så er det ingen tvil om at antall jordkloder som trengs ville øke dramatisk. Så da står vi overfor en fysisk og en politisk umulighet. På lang sikt vil nok den fysiske gå av med seieren – uansett hvor politisk umulig det ser ut for oss i dag.

    Så jeg vil også gjerne være optimist – samtidig som jeg holder med Einstein og sier at vi ikke kan løse dagens problemer med de samme metodene som skapte dem.

    Uansett gleder deg meg at du har et sterkt fokus på dette Astrup!

  15. Lars sier:

    I dag kom Morgenbladet ut igjen – og debatten fortsetter. Nå har leder i Framtiden i Våre Hender – Arild Hermstad – et svært godt innlegg. Dessuten har Dag O. Hessen også fått litt spalteplass. Jeg kommer tilbake med noen smakebiter, men det er vel ingen bombe at ingen av disse støtter opp om Astrup. Merker allerede at det skal bli spennende å se om Astrup entrer ringen neste fredag…

  16. Tilbaketråkk: Kostnadene ved vår livsstil | homo ludens

  17. Hans Petter sier:

    Det er positivt at livsstil og klima debatteres. Bjørn Vassnes har en god kronikk i dagens Aftenposten der også kultur kobles inn, se http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-bortforklaringsprosjekt-7094191.html . Min subjektive oppsummering av kronikken er:

    Vassnes skriver at “vi blir født med visse forestillinger om hva som er rett og galt, rettferdig, osv.” Videre at “Alle kulturer har også i utgangspunktet tabuer mot å skade og drepe andre. Men: Alle kulturer utvikler også unnskyldninger for å foreta handlinger som går mot våre moralske instinkter.” Våre unnskyldninger i klimasaken er å kjøpe klimakvoter, å la andre produsere det vi forbruker, og å flytte utenlandsk mye av produksjonen som vi selv tjener penger på. Produksjonslandene belastes utslippene, ikke vi selv. Vi viker unna å se virkeligheten i øynene, eksemplifisert ved at “NHO diskuterer energi på sin årskonferanse uten å invitere en eneste klimaforsker. Den vanskelige virkeligheten må holdes unna.”

  18. Lars sier:

    Takk for kommentar Hans Petter! Det var noe av dette jeg prøvde å fange i «Kostnadene ved vår livsstil» som det er tilbaketråkk til ovenfor. Jeg tror dette er «right on».

  19. Knegg Knegg sier:

    Bra kronikk av Bjørn Vassnes!
    Det er på tide med et paradigmeskifte. De gamle reglene forklarer ikke lengre hvordan vi oppfører oss.
    Det på tide at noen formulerer den moderne moralen, den som gjør alle så glade.

  20. Lars sier:

    Veldig enig med deg KK, men litt usikker på om det finnes noe som kan gjøre alle glade. Tror vi er så «innsyltet» slik det er nå, at det må en større krise til for å komme over i et nytt paradigme – har vanskelig for å se for meg at det bare skjer ved hjelp av glade mennesker. Selv om både glede og kjærlighet er sterke forandringskrefter.

  21. Lars sier:

    I Morgenbladet 18.-24 jan skriver Arild Hermstad litt om at Astrup forbigår en del historiske fakta. Han påpeker også at teknologi er et tveegget sverd. Han avslutter slik: «Det vil bli enklere å løse klimautfordringen dersom materiell vekst ikke står øverst på prioriteringslisten i rike land. Astrup bør derfor se det som en viktigere oppgave å begrense oppvarmingen til to grader enn å sikre vekst i nordmenns forbruk. På noen tiårs sikt er den globale oppvarmingen den største trusselen mot økonomi og velferd både i rike og fattige land.

    Dag O. Hessen har også fått ny spalteplass. Han påpeker ganske riktig at hvis verdens økende befolkning skal ha vårt forbruk, så må vi ha flere kloder. Det moralske imperative bør derfor være utjevning – ikke vekst. Han avslutter slik: «Vi skal ikke ´tilbake til hulen, men skal utnytte forbrukerpotensialet til planetens beste, trenger vi andre poltiske visjoner enn business as usual.

  22. Lars sier:

    Det er ikke bare her debatten går. Her er link til et innlegg i NYT:
    http://www.nytimes.com/roomfordebate/2013/01/16/when-growth-is-not-a-good-goal/unchecked-growth-is-a-path-to-poverty
    (Se også linker til innlegg «foran og bak» i samme genre.)

  23. Lars sier:

    Nå er det en stund siden jeg oppdaterte denne tråden. Jørgen Randers er blitt intervjuet i forlengelsen av dette, og han tok til orde for bl.a. ettbarnspolitikk. For halvannen uke siden dukket det opp en biolog som het Morten Jødal som velsignet vekst og innovasjon. Han fikk tilsvar nå på fredag av Hanno Sandvik, som er forsker ved inst. for biologi ved NTNU. Han/hun er overhodet ikke enig med Jødal, og skriver blant annet:

    … får man fremdeles høre at en befolkning uten vekst mangler enhver økonomisk realisme. Problemet er bare at business as usual mangler enhver fysisk, matematisk, økologisk, geografisk, demografisk og klimatisk realisme. Det er muligens ikke økonomisk lønnsomt å rette seg etter naturlover, men hvor lenge skal vi late som vi kan ignorere dem?
    … At uendret vekst vil medføre katastrofe er det ingen som helst tvil om. Spørsmålet er bare når – om 50, 100 eller 200 år?
    Selvfølgelig kan man overlate de nødvendige endringene til våre etterkommere. Men de vil måtte løse et større problem med mindre ressurser.
    … Løsningen handler delvis om lavere forbruk og bedre fordeling. Her kommer vår kreativitet godt med. Men den må også handle om at færre barn blir satt til verden.

  24. Tilbaketråkk: Absolutt og relativ frakobling | homo ludens

  25. Tilbaketråkk: 7 år etter… | homo ludens

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.