New Public Management (NPM)

I romjula gikk artikkelen “Drep oss herre, men ikkje med graut” av Morten Strøksnes i Stavanger Aftenblad viralt i sosiale media. Han setter fingeren på noe som er mer vesentlig enn vi kanskje tror.

Heldigvis er han ikke alene, men de andre stemmene har ikke fått like stor oppmerksomhet. For tiden leser jeg litt i boka “Framtidsfrø – spirer til en bedre verden“. Der er det en artikkel av Ove Jakobsen som er professor i økologisk økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland. Her står det også litt om NPM (s. 159-160):

Gjennom innføring av “New Public Management” har økonomiske begreper, teorier og modeller blitt introdusert for å håndtere problemer både i helsevesen og høyere utdanning. Resultatet er at vi fortaper oss i et kortsiktig perspektiv med konkurranseutsetting, out-sourcing og privatisering som aktuelle virkemidler for å redusere kostnader og øke lønnsomheten. Slik blir sykehus til helseforetak, pasienter blir (for-)brukere av helsetjenester og de ansatte blir personalressurser. De nye begrepene bidrar til at kvantitet fortrenger kvalitet og mening. Det vil si at overordnede formål formørkes av krav om effektivitet, og kortsiktig lønnsomhet overskygger menneskelig verdighet og ansvar for naturen. Når effektivitet, konkurranse og lønnsomhet overtar for tillit, forpliktelse og verdighet, endres ikke bare bedrifter og organisasjoner, menneskene blir i tillegg berørt på et dypere plan.
Den amerikanske psykologen Seligman (1942-) hevder at mennesker på denne måten reduseres til en-dimensjonale konsumenter på jakt etter stadig nye produkter som skal gi økt nytelse. Den økende egoismen eller egosentrismen resulterer i at det sosiale og økologiske handlingslivet står i fare for å gå i oppløsning. I tråd med den humanisitiske psykologen Abraham Maslow (1908-1970) hevder Seligman at livskvalitet rommer mer enn det å tilfredsstille materielle behov. Han hevder at livskvalitet oppstår i samspillet mellom behov på te ulike nivåer. For det første må vi dekke de grunnleggende materielle behovene for bolig, klær og mat. For det andre må vi gis anledning til å utvikle et vidt spekter av våre evner og ferdigheter, og for det tredje er mulighetene for et meningsfullt liv avhengig av at vi kan virkeliggjøre verdier utenfor oss selv. Det vil si at vi engasjerer oss i aktiviteter som kommer andre til gode. Forenklet kan vi si at materiell velstand ofte knyttes sammen med “nytte overskuddet” i samfunnet, mens livskvalitet er forbundet med det å leve meningsfulle liv. Generelt kan vi si at når verdier som ikke kan eller bør transformeres til penger, faller ned på prioriteringslisten, reduseres samtidig mulighetene til å leve et meningsfylt liv.

Personlig må jeg innrømme (med hovedfalg i sosialøkonomi) at økologisk økonomi virker uendelig mer interessant enn det jeg har fått tilført i egen utdannelse. Jakobesen beskriver den økologiske økonomien på denne måten (s. 162):

Økologisk økonomi skiller seg dermed fra ny-klassisk økonomi ved at den bygger på en organisk virkelighetsoppfatning. Her er individ, samfunn og natur integrert i en foranderlig, dynamisk, og levende helhet. I en organisme utgjør helheten mer enn summen av delene. Prosesser og relasjoner blir viktigere enn produkter og objekter. Samfunn, bedrifter og organisasjoner er å forstå som meningsbærende systemer i stadig endring. Samspillet bygger på kreativitet og ansvar for individuelle og felles verdier og mål. “Liv” er knyttet opp mot opplevelsen av frihet, kreativitet, hensikt og subjektivitet. Innenfor en organisk virkelighetsoppfatning blir alle aktørene på markedet, produsenter, distributører, forbrukere, banker, myndigheter m.fl. medansvarlige for å forvalte menneskelige og naturgitte ressurser til fellesskapets beste.
Når økonomi betraktes ut fra en organiske forståelse av virkeligheten, oppdager vi at markedet er et nettverk av aktører som er gjensidig avhengige av hverandre. I stedet for avmektige tilskuere blir markedsaktørene medansvarlige deltakere i samfunnsutviklingen. Ved en overgang fra mekanisk til organisk virkelighetsforståelse blir tiltat som øker konkurransen mellom autonome aktørerer, erstattet av samarbeidende nettverk som knytter aktørene sammen.