Om å bli sett

For noen uker siden holdt Sunniva Gylver et innlegg på TED som gjorde inntrykk:

Det handlet om å bli sett. Alle trenger å bli sett. Hvordan har vi stilt oss i så henseende? Hvem er du? Kanksje er dette et godt bilde:

Det er neppe et godt bilde, men kanskje et beskrivende et? Jeg har tidligere skrevet om at vi er mye mer enn konsumenter og produsenter. Likevel kan en få inntrykk av at menneskeverdet er overtatt av fødselsnummeret. Alt skal være nummer. Kontonummer, fakturanummer, referansenummer, bilnummer, pinkoder…

Jeg har venner som bruker meldekort hos NAV, og har også selv brukt dem i en periode av livet. De er omtrent like personlige som å spille Viking Lotto..

Vi bruker aller mest tid på skjermene våre. Enten det er datamaskinen, TVen eller mobilen. Dermed blir vi sett stadig mindre. Og det gjør noe med oss. Antagelig blir vi mer deprimerte. Flyktigheten og at alt skal måles fratar oss mening. Det er tiden som betyr noe, ikke selve livet.

Flere og flere har personlige trenere. De betaler for å bli sett, men det blir liksom ikke helt det samme. Folk som går sin rundgang hos diverse tereapeuter og behandlere får sitt sosiale live satt inn i en ramme som også er betalt. De tilfeldige møtene og samtalene blir færre og færre. Vi er sosiale bak skjermen på datamaskinen, men det er likevel noe helt annet enn og møtes ansikt til ansikt.

Bokstaver blir fattige når det skal ta opp kampen med stemmeleie, ansiktutrykk, utstråling osv. Selv om bokstaver også kan være kraftige. Selv tok jeg til tårene av en twitter-melding for noen dager siden.

Kanskje bør vi se hverandre mer? Alle mennesker er mye mer enn det vi ser, og jeg tar meg stadig i å finne nye «gullgruver». Erfaringer, smil, humor, glede og sorger er best delt ansikt til ansikt. Antagelig er det beste vi kan gjøre å ta tiden tilbake.

Øystein Dahle sier at vi har blitt tingrike men tidfattige. Han vil at vi skal arbeide mindre med mindre lønn. Dette vil gi mer livskvalitet (pga bedre tid) og være bra for miljøet (pga mindre forbruk). Egentlig er det en vinn-vinn-situasjon allerede der. I tillegg vil tiden gjøre at vi får mer tid til å se hverandre. Hvorfor skal det være så vanskelig når det er så åpenbart?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Om å bli sett

  1. Tilbaketråkk: Faste for øynene | homo ludens

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *