Naturvennlig økonomi i en begrenset verden

På lørdag var jeg på et svært spennende seminar i Oslo. Her finner du bilder og referat fra denne dage på litteraturhuset! Les, bli inspirert og gå ut i verden med nye handlinger! Engasjementet var på topp hos foredragsholderne også, og her er Per Espen Stoknes i full gang med sitt foredrag:

Seminar: Naturvennlig økonomi i en begrenset verden
Litteraturhuset 17.11.2012

Øystein Dahle: Fremtiden, en utfordring for oss alle
(Har vært direktør i ESSO, styreleder i Worldwatch, DNT og FRIFO for å nevne noe.)

Redd for å si det samme jeg har sagt før. Jeg fant et 20 år gammelt manus, og det var omtrent det samme jeg hadde tenkt til å si. Men, nå har jeg funnet noe nytt.
Vi har blitt tingrike og tidfattige. Enormt press til å gjøre mye samtidig. Ikke langsiktig – bare 24 timer frem i tid. Akkurat i dag står vi på grensen mellom fortid og fremtid. Det gjør vi hver dag. Det som er bak oss får vi ikke gjort noe med. Fremtiden kan vi gjøre noe med. Det er vår oppgave og utfordring. Viktig å starte med å si at det fortsatt er mulig å gjøre noe – det er ikke for sent! Det nekter jeg å akseptere. Mitt utgangspunkt er at vi KAN og vi MÅ forandre fremtiden. Hvis vi ikke gjør det – så går det galt.
Det dystre er at vi nå har holdt på så lenge, og jo lengre vi venter jo mer dramatisk blir endringene. Hvorfor må vi redusere forbruk og energi er viktig i mine foredrag. Folk sier det er umulig, men det er det overhodet ikke. Jo lenger vi venter, jo vanskeligere blir det. Sjefen for FNs miljøprogram har sagt: «My biggest concerns is that we are not concerned enough!»
Vi har enorme muligheter inn i fremtiden – så jeg ser lyst på det! Det er bare to måter vi kan nærme oss fremtiden på, derfor er det nok noe av det jeg kommer til å si – har jeg sagt før. Men, da husker dere det kanskje bedre!
Menneskeheten kan deles i to: pessimister og optimister. Pessimistene tror på det motsatte av det de tror på (siterer Piet Hein). Vi må være optimister. Utfordringene vi står overfor krever optimisme.
Lois Armstrong: «Think what a wonderful world it could have been» (innledning på en live-versjon av denne sangen).
Grafitti: «The future is cancelled due to lack of interest.» (Vegg i Washington)
Avisene har ikke mye stoff om fremtiden.
Problemstillingen er eksistensiell. Hva er det?
«Jo, men det går jo ganske bra her» sier vi i Norge. Vi glemmer at det ikke går så bra andre steder, og at dette er også noe vi må tenke på.
2gr eller 4gr er jo ikke så stor forskjell. Når du har feber på 39gr tåler du ikke så mye mer pleier jeg å si. 40 i feber kan en ikke ha lenge. Vi har forpliktet oss i utviklingsmønster til 1,9-2 grader, så det er kritisk å snu utviklingen.
Vi er blitt tingrike og tidfattige – og det må vi snu på. Arbeidsledigheten vil øke fremover, og da er det fint om vi går ned i arb.tid enn at folk blir arb.ledige. Gerd Liv Valla ville være med på 4 dagers uke, men ikke 20% lønnsreduksjon. Jeg tror likevel mange vil være med på dette! Mye av det som kjøpes har vi ikke brukt for i det hele tatt, og jeg har sett litt av hva som ligger på søppelplasser. Jeg tror en del kjøper bare fordi det er moro å kjøpe – det må det gjøres noe med!
Vekst er dynamikken i livet sier økonomene. Jeg sier at de som fortsetter å vokse etter ungdomstiden ikke er har det bra. Vi må gå fra vekst til utvikling!
Leder i Dagsavisen for 3d siden: «Den ubehagelige sannhet» Dette kommer ikke til å gå hvis vi ikke gjør noe drastisk er innholdet i den lederen.
En kar kom bort til meg å fortalt meg alt han hadde gjort for å spare energi. Jeg spurte om han hadde spart mye penger, og disse hadde han brukt til å fly til Hawaii. Da hadde det kanskje vært mer gunstig om han hadde levd på samme måten som før. Elektriske biler er folk stolt av, og de kommer raskere på jobben. Jeg sier at de går på kull, fordi hele det elektriske systemet i europa er koblet sammen.
Utvikling fra 1956-2010.
Verdens befolkning: 2,8mrd til 6,5mrd
Bor i byer: 0,9mrd til 3,2mrd
Flypassasjerer 70mill til 1700 mill
Antall biler 90 mill – 580 mill
Oljeforbruk 5 mrd fat 31 mrd fat
Global gj.sn.temp 13,9 – 14,6
Mange synes det er bra at det blir litt varmere, men det har store konsekvenser.
Eksponentsiell vekst: det dobbelte av mye er VELDIG mye.
Oppsummert:
Doctrine of changed circumstances
Ny kultur, intellektuell, forbruk, teknologi – forutsette og kreve: Økologisk intelligens
Ressursforbruket må drastisk reduseres.
Romskipet jorden er et lukket system.

Spørsmål:
Var vi ikke mer økologisk intelligente for 20 år siden?
Olje-og energiministeren er et godt eksempel på at det har gått i feil retning. Øystein beklager at han må være enig i dette. Ting skal nå skje fortere, og en får forberedt seg dårligere. Samtalene blir mindre dype. Det moderne samfunn er med på prosessen. Energiøkonomisering må jo være bra, men det er bare å utsette problemet. Men, farten fortsetter. Vi må bruke energi smartere. Det er tankevekkende at vi møtes her 20 år etter Brundtlandkommisjonen (der jeg var i hjemmesekreteriatet) der Gro hadde sympati for tanken om at økonomien ikke kunne fortsette å vokse – vi er der fortsatt. Vi i den rike verden må ned i levestandard.
Tindevegleder: Tanker om begrepetbærekraft?
Artig spørsmål! Sustainable development. Dette ble aldri populært, og ble kuppet av industrien – bærekraftig vekst. Gro sa selv at ingen med vett og forstand kunne snu ryggen til dette (selv om hun også gjorde det etter et par år). Vi er nå i en moden periode – og det er ikke rom for ekspansjon.
Spørsmål: Endringsglede: «Jeg er optimist på det 22. århundrets vegne,» sa Arne Næss. Hvordan starter vi overgangen?
Øystein prøvde å si til AN at vi ikke har 100 år. Vi må slutte den utviklingen vi er inne på. Vi må leve på en annen måte. Jeg tror dette blir gøy! Jeg gleder meg til å få bedre tid! Vi kan bare gå til fjells – vi behøver ikke bil engang! Jeg har ikke kjørt bil på 10 år. Nå går jeg 7500 kilometer i året – mer enn en del kjører. Utrolig hvor langt en kan gå – og ikke minst sykkel! Ingen fremkomstmiddel er mer optimalt enn sykkel! En behøver ikke racersykkel en gang. Hvem skal lære bort glede ved å klare seg med mindre? Filosofene? Reklamebransen? Kirken? Skolen? Forbrukerkulturen MÅ endres! Reklamebransjen er kanskje den beste, men det er jo ingen som vil betale for dette. Jeg har også vært på bispemøtet med min gode venn Finn Wagle. Kirken har en rolle, og har vist noen gode tegn! Skolen bør selvsagt ha en rolle, men har allerede mange oppgaver. Forbrukskulturen utvikler seg i feil retning.
Er jeg bekymret for den økonomiske krisen? Dette fikk Øystein spørsmål om av en av de større avisene. Nei, tvert i mot svarte han. Dette er jo en mulighet til å tenke nytt!
Gjeld låser oss fast ekisterende strukturer! Vi har ikke råd til å ta endringene… Vi har kjøpt ting vi egentlig ikke burde kjøpt… (Dette er et godt poeng! red.anm)
Risiko: Forbausende hvor få mennesker som tar inn over seg at det er sannsynlighet x konsekvens. Nå har vi en virkelighet der sannsynligheten er høy og konsekvensen er dramatisk – da må vi gjøre noe! Vi burde tatt mer av denne diskusjonen på «risikoscenen». Et flyselskap med 1% sannsynlighet for å falle ned ville ikke hatt noen kunder!

Ove Jakobsen: Økologisk økonomi – et paradigmeskifte innen økonomisk teori og praksis
(Professor i økologisk økonomi ved universitetet i Bodø. Der jobber det 7-8 personer.)

Hvordan forbruket undergraver friluftslivet er en av oppgavene det jobbes med hos oss. Økonomien i dag ekspanderer i dag veldig, og meningsinnhold på flere og flere områder blir borte.
Jeg er godt samkjørt med Øystein Dahle, og han har deltatt på våre seminarer og utdanninger. Jeg begynner der han slutter, med risiko.
Det moderne samfunn skaper ikke bare nytte og velferd. Det skapes også risiko, skade og etiske utfordringer som berører andre mennesker og sektorer enn der nytten og velferden produseres.
Ikke-intenderte konsekvenser (Robert Merton 1936) kan være både positive og negative eller perverterte. Perverterte konsekvenser – når ting blir motsatt av hva vi har trodd. I 1980 var jeg gjesteprofessor i Århus. Der prøvde de å redusere mengden med restavfall. I trad.øk. teori må man da gi et øk incentiv. Men, da ble resultatet motsatt av hva de trodde. Folk opptrådde ikke etter modellen. Når en flytter et fenomen fra en kontekst til en annen, så forandrer ting seg. Før gjorde man det av idealistiske grunner, men plutselig ble det økonomisk. Når det ble innført en avgift – så så folk hvor dårlig betalt avfallssortering var…
Mer og mer blir spm om penger og lønnsomhet, og da forsvinner mening (idealisme).
Blogdgivning i London under krigen – økt betaling – mindre blod. Det er bedre å være blodgiver enn å være blodselger. Når idealismen blir borte – forsvinner engasjementet!!!
Helsevesenet er også et godt eksempel. Sykehus er noe helt annet enn et helseforetak!
Økologisk økonomi har historie helt tilbake til Aristoteles, men fra 1920 og fremover har vi mange spennende bidrag. Max-Neef 2009 er en av den – fra Chile: «What we are going through at the present time is not just an economic-financial crisis, but a crisis of humanity.» «It seems that for the first time in human history several crisis converge to simultaneously reach their maximum level of tension.» Vi må gjøre flere ting samtidig!
Nå begynner det å skje ting – så jeg er optimistisk. Viser til NOU 2011:6: Et åpnere forskningssystem. De modeller o.l. vi har brukt før virker ikke lenger – vi må eksperimentere mer. Må rekruttere ny- og annerledestenkende forskere! Spennende takter i den norske forskningsverdenen!
Trans-disiplinaritet – interfaglighet – tverrfaglig. Det første begrepet inneholder teori OG praksis. De som er berørt må være med i forskningen. Kunnskap må formidles på nye måter – kunstneriske uttrykk. Helhet, sammenheng og dynamikk må formidles annerledes. Mye spennende skjer – jeg er optimist.
Dannelsesutvalget var på studietur i USA – alle de snakket med var enige om at den viktigste utfordringen var å koble fagfelt sammen.
Den mekanistiske virkelighetsoppfatningen som økonomien bygger på har mange ikke-intenderte konsekvenser. Meningen forsvinner. Eksistensialismen oppstod i denne perioden. Ting henger sammen. Målet var å få makt over naturen til fordel for mennesket. Naturen reduseres til et middel for vår velstand. De fleste vil si at det holder å gjøre økonomien litt grønnere.
Utfordringen er ikke å dempe symptomer, men å etablere et system som passer med virkeligheten vi lever i! Å skifte ut grunnlaget for modellene mener mange er å ta det altfor langt. Grønn økonomi er en finpussing. Økologisk økonomi er en dyp endring.
Hele tankegangen om menneskes kamp med naturen er pervertert. Hvis vi vinner vil vi tape. (Fritt etter Schumacher).
En bruker modellverk på en virkelighet som ikke finnes! The economic man finnes ikke!
Dette bør være innlysende – også for økonomer. The economic man bør byttes ut med the ecological man.
Et eksempel er buddhistisk økonomi. India og Burma har en balanseøkonomi sa Schumacher i 1950.
Hvordan møter vi utfordringene?
pragmatisk aksept – fokusere på dag-til-dag løsninger
teknologisk optimisme – Tiltro til at den teknologiske utviklingen løser alle presserende problemer (jfr månelandingen til Stoltenberg)
kynisk pessimisme – Skjuler frykt og usikkerhet bak en maske av «svart humor»
radikalt engasjement – Aktiv mobilisering for å forstå og finne løsninger på utfordringene.
Endring på et dypere nivå.
For å håndere de utfrodringene vi står overfor er det ikke tilstrekkelig å dempe systemene. Vi trenger en dypere systemisk endring, basert på en endret forståelsesramme. Vi må endre systemene!
«It is more important to protect the enviroment than to protect the neoclasscial paradigme.» (Söderbaum 2009 – svensk øk. økonomom)
Gamle sannheter står for fall: Sunn økonomi må vokse, for å være lykkelig må man forbruke mer og mer, når de rike får mer vil de fattigste etterhvert også få mer.
If theory and reality collide – ignore reality.
Vekstens dilemma:
Eksponentsiell vekst er fysisk umulig.
Å begrense veksten er politisk umulig
«The physically impossible is more impossible than the merely politically impossible» (Daly 2003)
Alle økonomer går nå mot nullvekst. Tilpasningen skjer selv uten politisk drahjelp.
Hvordan skal vi lage en økonomi som ikke vokser? Vi må finne en løsning som kan fungere innenfor de rammene vi har. Japan er i ferd med å arbeide med en økonomi der det er nullvekst. De samme signalene har vi fått fra Kina. De er på vill jakt etter nye økonomiske modeller. Det er grenser for veksten.
De som tror at den øk. veksten kan fortsette evig er enten gal eller økonom (Boulding).
Økonomisk vekst bidrar til livskvalitet bare opp til et visst nivå. Ytterligere vekst fører til av livskvaliteten reduseres.
Ny interesse for en organisk virkelighetsoppfatning.

Spørsmål:
Mener du at prismekanismen ikke virker?
Tvilsom – den funker ikke. Alle priser blir satt av mennesker, ingen blir satt av markedet. Vi kan skylde på markedet. Trekant: Økonomi (velferd) – Natur (Livsgrunnlag) – Kultur (livskvalitet)
Økologisk økonomi er under kontinuerlig utvikling. I India snakker man om økodemokrati (boktips jeg må sjekke ut! – red.anm.). Hvordan skal vi klare oss i en verden der vi har for lite? Vi må sørge for mat, hus og klær – fundamentale goder. Glokal økonomi. Lurt å lese mer enn am. litteratur på området – de er veldig koblet til kapitalismen. Utenfor USA er det mulig å være mot kapitalismen – ha fokus på humanisme og samfunn. Se kronikk i «Pengevirke» (https://www.cultura.no/Pengevirke/).
Vi må gå fra mekanisk til organisk.
Fra lineær til kretsløp – sånn som i naturen.
Økonomene må ta flere verdier inn i beslutningvurderingene sine.
Å selge narkotika på gata i dag skjer ikke på grunn av at det ikke er lønnsomt. Samme med prostitusjon, våpen osv. Gjør vi ting i dag som er i samme kategori når vi ser oss tilbake om 50 år?
Å se bort fra naturen i våre beslutninger vil kanskje komme i denne kategorien.
Bhutan – lykke. Peter Buzan – verdibasert ledelse. I mye velstand blir man lite kreativ og lat – dermed er det bare kriser som fører til endring. Jeg er også tilhenger av kriser, men bare for skjerping – ikke kontinuerlige.
Vaktselskaper – vi har ikke tillit til hverandre. Da ville vi fått en vanvittig arbeidsledighet!
Willoch – skygger over kapitalismen?
Grønn øk er symptombehandling. Fint for å gå løs på de grunnleggende problemene, men det er ingen løsning!
Vi må tenke utopiske for å løse dagens problemer (rektor ved LSE).
Giddens: Samfunnet er foranderlig, uferdig, dynamisk, det er alltid underveis.
Vi har mange gode eksempler: transition towns, BERAS-prosjektet i EU (http://www.beras.eu/index.php/en/), bedriftsnettverk i USA osv.
Vi må eksperimentere!

Harold Wilhite: Transformasjon til et lavenergisamfunn: Hindringer og behov for nytenkning
(Forskingssjef og sosialantropolog for forbruk ved UiO på Senter for Utvikling og Miljø – SUM)

Tverrfaglig satsning UiO: Miljøendringer og bærekraftig energi (MILEN)
80% av klimautslippene er knyttet til energiproduksjon.
Mesteparten av forbruket skjer i rike land. Samtidig har 1,4mrd mennesker ikke tilgang til strøm. Store mengder energi vil trengs til utvikling og for å dekke grunnbehov.
Dette innebærer behov for en rask innføring av fornybare energi (både i nord og sør) og drastisk reduksjon i energiforbruket i nord.
Norge bruker nesten dobbelt så mye strøm pr. innbygger som USA (2004). Tanzania 55kWh og Norge 24600KWh.
Mange skylder på Kina, men det er fortsatt store forskjeller. Biler: 2 pr 100, mens i USA 80. Så hovedgrunnen er at de er så mange.
EU og USA står for ca 60% av utslippene som påvirker global oppvarming.
Selv med energiøkonomisering øker forbruket i de rike landene.
Verdens energietterspørsel er stigende i tiårene fremover. Vi må få ned energiforbruket!
En forbruker er atomisert, rasjonell, reflektert.
The sustainable delusion: confusing efficiency with reduction.
Effektiviteten spises opp og mer til av veksten i volumet. Dermed øker konsumet likevel.
(Bildet er tatt fra The New York Times – herlig illustrasjon, men finner den ikke på nett.)
Antall kvm2 i bolig (også pr. pers) har vokst raskt i Norge.
Nesten halvparten av alle boliger i Norge består av en person. I OECD er tallet 37%.
Etterspørselen av energiforbruket består av:
Velgere (rutiner, normer, relasjoner, økonomi)
Materielle (fysiske) omgivelser
Tilgjengelige produkter.
Lisboa og Købehavn – sykle til jobben. I København er nå 40% av jobbreisene på sykkel. I Lisboa ble det bygget sykkelveier, og ingen brukte de første halvåret. Nå er veksten i antall syklende i vill vekst. Kultur kan endres!
I Tokyo er det i dag umulig å bo uten aircondition. Alle hus har det installert, og husene er bygget for å ha de.
Utfordringer og nytenkning.
Energi er gjort nyttig gjennom teknologier og brukt for å oppnå sosiale mål. Forskning og politikk må omfatte forbrukskultur.
For å få til endringer er mer effektive energiteknologier nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Nytenkning som begynner med energiservis og tar sikte på å redusere energiintensiteten.
Hvordan dannes lavenergisamfunn på landsby/bynivå og hvordan kan en utvidelse støttes?
Utforske potensialet for deling, leiing og leasing på viktige forbruksområder som bil, husholdningsutstyr, boligareal osv.
På makronivå stille sprøsmål til grunnleggende antagelser om utvikling, og om begrep som vekst, markedsstyring og kapital.
Eksempel: Fritid og natur bør være kapital.

Spørsmål:
Ulike kapitalmarkeder. Hvordan måle økosystemkapital? Måleenheter?
Ingen gode svar – men vi må eksperimentere på dette området.
Fare: Å gjøre om alt til kapital – egenverdien kan bli borte. Politikere blir mer og mer økonomer, kanskje vi skulle begynne å legge vekt på noe annet? Når meningen reduseres må vi ofte konsumere mer for å finne «mening».
Hvorfor går ikke sosialantropologene løs på politikerne? Hvorfor gjør det ikke noe? Harold lurer på hvem som skal finansiere det forskningsprogrammet… Politikken undervurderer befolkningen når det gjelder tiltakene som trengs!
Folk trenger gjennomføringsevne i livene sine!
Livsglede for eldre – 9 kriterier – alle er gratis. Endringsprosessene på sykehjemmene er også stort sett gratis. Økonomi er ikke løsningen, det er kultur, systemer osv som må endres. Ting og penger skal hjelpe oss ut av krisen, men det er inne i hodet vårt og sammen at løsningen finnes!
For 30 år siden reiste en rundt for å snakke om «dugnadsbanker». Dette fører til mye skattefritt arbeid. Hvordan kan det gjennomføres i praksis? Mange forskjellige eksempler, men det er utfordringer.
Vi må gå fortere fra tenkning til handling!

LUNSJ

Per Espen Stoknes: Vekst, lykke og penger: Scenarier for nye måter å forstå og bruke penger på i 2030
(Økopsykolog og scenarioforsker ved BI. Et par av hans tidligere bøker ligger på www.naturliv.no, og en omtale av boka «Penger og sjel» ligger på www.m24.no)

Kan vi ha et samfunn i 2030 med høy livskvalitet og lave utslipp?
Kan vi innføre nye pengesorter for andre verdidimensjoner?
Neoklassisk teori har vært kritisert sønder og sammen av mange grupper i 120 år, men lever fortsatt i beste velgående. I stedet for å skape enda mer kritikk av dette paradigmet må vi komme med alternative modeller og framtidsbilder. (Godt poeng! red.anm) Modellene kan godt linke til dagens teori, men en må endre fundamentet. Vi må bytte om på byggesteinene, slik at vi kan få med oss økonomene. I stedet for å hakke løs må vi ha mer utopisk og visjonær tenkning.
Fremtidsbilder 2030 – NHO. Penger og sjel (bøker). Ligger også tekster på www.naturliv.no av Per Espen. Økonomiske metaforer – siste bok.
«Den som sier at penger ikke kan kjøpe lykke har ikke brukt de riktig!» (Lexus-reklame)
Dette er presist i følge økonomisk teori.
Velferd (velstand, levekår, helse, livskvalitet, velvære og lykke). Mye forvirring rundt disse begrepene.
I dag har vi fått en ny vitenskap: lykkeforskning. Den er nå i ferd med å bli stueren. Denne kan nå brukes politisk fremover mot 2030. Filosofene kan si hvordan det skal gjøres, men økonomene kjører bare videre.
Siri Næss har jobbet med livskvalitet i 50 år.
Velferd: ikke kald& sulten, ikke fortvila & alene, ikke syk & smerter.
Interessant: Alle kan oppgi om de er lykkelig på en skala på 1-4 eller 1-10. Mer sikker på dette enn på egen inntekt!
Den som gir mer gaver er mer lykkelig enn de som gir mindre (12 andre variabler også).
Kahneman – begrepet «opplevd lykke» (K er psykologiens Keynes).
Forskningsfronten i økonomi er dødsspennende, og 30-40 år foran det Finansdepartementet (FIN) praktiserer.
Lykke og BNP vekst – BNP er doblet – lykken er konstant.
I USA går andelen meget lykkelige nedover.
Internasjonalt: Lykke øker til 20.000$, men så flater den ut.
Vi skal doble BNP en gang til innen 2030. Hvorfor blir vi ikke lykkeligere? Tilvenning, sammenligning, glidende ambisjonsnivå.
Vi trenger en ny måte å måle velstand/livskvalitet på. I 2030 bør vi gå fra BNP til BNL (Brutto nasjonal lykke).
Revolusjonen begynner med regnskapsføring.
Et nasjonalregnskap for livskvalitet – Stiglitz-kommisjonenens forslag. 14/9.2009.
Kategorier: helse, tid i ubehag, opplevd velvære.
Livskvalitet = Helse utd + pos tidanv + opplevd livskvalitet
Videre lesning: NEF (http://www.neweconomics.org/)
FIN har ikke noe kompetanse på livskvalitet.
Per Espen har vært i FIN, og har hatt en spennende debatt. Men, den har sluttet der.
Nå er imidlertid EUROSTAT på banen, og alle medlemsland skal nå rapportere om livskvalitet. Dermed MÅ Norge (og SSB/FIN) avlevere tall.
England er ledende på dette området. Cameron går foran, men Labour bare kritiserer.
Fortsatt øk vekst i rike land gir ikke lenger økt livskvalitet i rike land.
Hva er penger? Byttemiddel, verdimålestokk, verdioppbevaring (trekant)
Penger er den eneste universelle verdimålestokken i samfunnet.
Psykologisk motsetning (trekant) relasjon – oppmerksomhet – drømmeskaper.
Pris er alle tings målestokk, og ting som ikke har pris blir fort usynlige. (Samtidig er det også slik at den som vet prisen på alt ikke vet verdien av noe. red.anm)
Hva med sosial kapital og naturkapital?
Sosialkapital: institusjoner og befolkning (sosialkroner)
Naturkapital: klima – økosystemer (naturkroner)
NOK (firma – husholdning)
Vi må kunne gjøre gjøre rede for det andre også.
I stedet for å miste mening, så kan vi bli stoltere og mer bevisst verdiskaping på andre områder.
Innføre nye penger. vri fokus fra NOK til SOK og NAK
Redusere sosiale- og miljøeksternalisteter.
Bruke markedets og pengenes potensiale for å utløse kreativitet mm. Nytt skattesystem med tredobbelt bunnlinje. (PPP – People – Profit – Planet)

Spørsmål: Er PPP gjennomført noe sted?
London time bank er et eksempel. Alt som skjer i en NGO kan registreres i timebanken. Du får konto. Hvis du blir syk, kan du betale med disse timene. Fin måling av sosial kapital. Tillit mellom mennesker bygges, og da blir det lettere å drive business også. Problemet er at de er sårbare – vanskelig med kontinuitet over tid. Derfor bør myndighetene inn.
Ny valutaer blir ofte slått hardt ned på av den nasjonale sentralbanken.
Organisk – relasjoner viktigst.
Mekanisk – objekter viktigst.
Ove Jakobesen (se ovenfor) er enig i nye pengeenheter – social banking er eget fag i Bodø.
Det vesentlige er mening – ikke lykke. Dette går helt tilbake til Aristoteles:
Tre nivåer: Velstand – utvikle ditt potensiale – overskride sitt ego/da kommer meningen inn i bildet. Skape mening er utrolig viktig (forts. Ove). Veksling mellom lykke og mening er ikke udelt enkelt. Hovedproblemet er å at vi måler atomistisk – og det er meningsløst.
Alt kan ikke inn i et regnskap!
Her er Per Espen uenig – relasjoner kan måles. Lykke kan også være at man strekker seg mot noe som er større enn seg selv. Lykke og mening henger nøye sammen. Regnskap er viktig for å måle utvikling i humankapitalen. Meningen ligger ikke i modellene, men hvordan vi tolker de. SSB er en inst. som teller og forteller. Regnskap er viktig for å fortelle bedre.
Betaling vs. indre motivasjon. «Framingen» av pengene er viktig. Hvis SOK er en anerkjennelse/status så kan det føre til stolthet (det fører ikke til crowds out).
Øysten deler diktet «Om pengar» av Garborg.
Nils Faarlund anbefaler boka «Arven og gleden» og artikkelen av Siri Næss om livskvalitet.

Frederica Miller: Bygge og bo på naturens premisser – fremtidsbilder (og fremtiden er nå)
(Sivilarkitekt og permakulturdesigner hos Gaia arkitekter)

Folk snakker mer og mer om den tredoble bunnlinjen, men det skjer mindre og mindre.
Mål: Økonomisirkelen er inni sosialsirkelen og begge er innenfor natursirkelen.
Produksjon og forbruk må i kretsløp. Steady state økonomi.
Oslos øk. fotavtrykk – biffen står for 46%, boligen for 12% og bilen for 28%. Resten er industrien.
Senter for å endre livsstil. Biler eller folk? Vi kan ta bilene ut av byene!
Trivselen i byene vil da øke – byfolk reiser mest.
Grønne tak og grønne fasader og bakgårder – fantastisk ressurs!
Geriljahager – sår frø både her og der.
Parsellhager er i vinden som aldri før! Flest innvandrere.
Andelslandbruk – mange metoder for å bedre forholdet by/land.
Økosamfunn i Danmark når klimamålene allerede. De er der vi burde være allerede!
Hemmeligheten er livsstilsendringer som klimastrategi.
En endrer livsstil SAMMEN med andre!
4-delt bunnlinje: sosial – livssyn – økonomi – økologi
Økosamfunn i Norge – Hurdal http://hurdalecovillage.no/wordpress/
I dette ligger også dette med sunne hus – foredragsholder er sterk motstander av passivhus – dette er utrolig enøyd satsning. Viktig med naturlig ventilasjon. Utnytte fornybare energikilder. CO2-nøytralt. Gjenbruk. Økologisk mat dyrket lokalt. Småskalaproduksjon. Livets mangfold. Butikker, arb.pl, hjem og grønt.
Bygge opp rundt fellesskap.
Lage arenaer for læring og lek.
Alternativbevegelsen blir det eneste alternativet når krisen kommer.
Genius loci – stedets ånd. Å ta utg.pkt. i stedet handler også om dette.
Økonomien blir styrende pga de makrosystemrammene vi har.
Økolandsbyer – 90% faller fra. Vi må lage systemer som gjør etablering lettere.
USBL – Ungdommens selvbyggerlag! Er ikke helt sånn lenger, men kanskje det er på tide med et økoselvbyggerlag?
Det er en grense for hvor mye en kan fortette. Det finnes en optimal størrelse! Økosamfunnene er basert på at vi fungerer best i små grupper – 100-200 stykker. Viktig å bryte ting ned i forhold til hva vi driver med (arb., kultur, bolig osv).
I dag snakker vi om kun en variabel – og det er ikke så enkelt.
Landbruk må også integreres inn i urbaniteten. Det samme må industri.
Produksjon og fritid skyves ut av byene, og det er et problem.
At alle skal bo i byer er lite fremtidsrettet.
By og land må gå mer hand i hand. Byene er som kreftsvulster som spiser seg utover.
Økosamfunn er løsningen – flerfunksjonelle byer.
Vi skaper «monokultursteder».

Hans Kolstad: En økonomi i takt med naturen
(dr. philos og filosof ved Aalborg Universitet. Skrevet bl.a. boka «Besinnelse».)

Relasjoner og organismeforskning vil jeg også gå inn på.
Først noen kommentarer til tittelen. Ofte blir økonomien delt inn i privat og offentlig sektor. Dette blir veldig enkelt. Offentlig økonomi er til det allmenne beste og en redistribusjonsøkonomi. Førstesektor og andresektor. I dag har man også begynt å snakke om en tredjesektorøkonomi – non-profit og sosial økonomi (kan misforstås på norsk). Innført av EU. Den siste formen er noen en bruker på cooperativer osv. Den skiller seg fra den private sektoren at den ikke skal fremkalle gevinst til få eiere, men deles på alle.
Kan man tenke seg en sosial økonomi som ikke har økonomi som mål? Solidaritetsøkonomi – dette kommer jeg tilbake til.
Er det mulig å tenke naturen som en solidaritetsøkonomi? I en slik sammenheng er det naturen egne formål som er formålet for økonomien. Forutsetninger: forene mennesker – ikke splitte, naturen en vesentlig del av fellesskapet mellom menneskene og en sosialetikk.
Fellesskapet og naturen. Når vi tenker på et menneske, så tenker vi at det er forskjellig fra andre mennesker. En romlig oppfatning. Ethvert menneske har et sted i rommet. Ingen står inni hverandre. Hvert individ kan pekes ut – vi kan forholde oss til den enkelte. Men, det er også en annen måte å forstå mennesket på. Ikke romlig, men i tiden. Tiden har ikke noe med klokketid å gjøre, men med hvordan bevisstheten organiserer seg selv på. Gjennom tiden kan det være flere mennesker på samme sted. Vi lever i samme tid alle sammen – forskjellig fra det romlige. Bevissthet betyr ikke å være seg bevisst (Freud). Det å være seg bevisst er bare et utsnitt, alt det andre er også tilstede – bevisst eller ubevisst. Tiden er en form ved bevisstheten. Progresjon, vekst og utvikling. Erindring. Komplisert. En organisk bevegelse som endrer og beholder alt. Alt er tilstede – personlighet. Tiden dannner en strøm.
Hva er det opprinnelige? Det romlige eller det med tid? Hvorfor ikke starte med en indre forbundethet i stedet for en ytre adskillelse? Etikken blir fort utvendig da. Hvis vi starter med at menneskene er noe felles, blir det enklere med sosialetikk og politikk.
To konsekvenser av å bruke tiden: Samfunnsmessig. En åndelig prosess har ingen grenser. Hvert menneske er en del av prosessen. En indre enhet – betinger fellesskapsfølelsen. Det indre samfunnet i mennesket. Naturen består også av organiske bevegelser. Naturlig å se en interaksjon mellom bevisstheten i natur og menneske. Vi er en konstituerende del av naturen og visa versa. Først og fremst kjenner vi naturen inne i oss – og gjennom det kjenner vi den utenfor oss. Mekanisk konstruert.
Prinsipper for en sosial etikk. Når vi alle er del av en større helhet, så blir det slik at de verdiene vi må ha opprettholder denne helheten. Enhet settes over individet. Egenskaper som binder oss til helheten er viktigst. Forbundetheten. En del av en helhet fører til ansvar. Rettigheter og plikter – helheten av mennesker og liv har rettigheter og plikter. Dette kan virke provoserende i forhold til menneskerettigheter. Plikter må følges av rettigheter (for å utføre pliktene).
3 rettigheter er grunnleggende: Frihet (fra tvang – neg) – likhet (materielt kriterium) – rettskriterium (rettferdighet). Disse rettighetene er absolutte – alle de andre går på andres bekostning. I dag er det 40-60 stk av menneskerettighetene. Hvordan kommer naturen inn her. Vi må også ha plikter overfor naturen. Naturens verdighet – respektere naturen som et formål i seg selv. Sørge for dens verdighet. På den andre siden må vi ha rettigheter for å utfør arbeidet med å ta vare på naturen.
En sosialetikk som gir rettigheter og plikter overfor naturen.
Tilbake til økonomien – tredje form – solidaritetsøkonomi. Non-profit og sosialøkonomien. Den siste har et menneskelig kriterium – skal tjene borgeren. I det siste har en begynt å snakke om solidaritetsøkonomien. Solidaritetsøkonomien kan godt tjene penger, men det er de sosiale båndene i aktivitetene som er viktigst. Demokrati og å tjene borgeren er det viktigste i solidaritetsøkonomien. Aktiv deltagelse er viktig – dette er ikke representativt (slik som kooperativer osv). Ansvaret er dannende, og tilfører en etisk dimensjon. En vil også aktivt omforme samfunnet i solidaritetsøkonomien. På tvers av grenser, kjønn, alder osv.
Kan den fungere? Har slått igjennom i flere deler av Frankrike.
Hvordan passer naturen inn. Ofte behandlet ut fra bærekraft/vekst-begrepet. Dermed mister man fx opplevelse. En risikerer også at tekn.løsninger resulterer i andre eksterne effekter. Da er det bedre å tenke seg en solidaritetsmodell med natur. Naturen må behandles likverdig – som en stemmeberettiget.
Nyttekriteriet kan utdypes som en naturvennlig nytte. Redistribusjon også av naturgoder. Naturen kan godt høstes av, men bare for å dekke det som er nødvendig (ikke luksus). En overbeskatning i noen land må kompenseres av andre land.
Resiprositet – det vi tar fra naturen må også tilbakeføres. Skogplanting. Inntekter fra olje må brukes til fornybare energi osv. Naturen må ha nytte av samspillet med menneskenel
Sammenfattet: For å forstå solidaritetsøkonomien må vi forstå mennesket utover det individuelle, anerkjenne en sosialetikk med fokus på helhet og å ta med naturen.
Er solidaritetsøkonomien en utopi – eller er det nødvendig?
Det er en revolusjon vi står overfor. Naturen og mennesket er bundet sammen på en dyp måte vi må ta hensyn til!

Spørsmål:
Det er ingen forskjell på universelle mennskerettigheter og rettighetene til naturen. Bevisstheten er viktig både i forhold til rettigheter, demokrati og natur.
I dag snakker vi veldig mye – men gjør lite. Vi må ta det grønne tilbake i livene våre, og være mer i natur. Hva er forholdet mellom ord og handling? Goethe: Før ordet var handlingen. Ordene har ingen handling uten handling. Verken å bli representert eller å prate seg ut av det er særlig konstruktivt.

Avrunding med alle foredragsholderne
Ove: Økologisk økonomi henger sammen med prosessfilosofi. Å sette seg inn i philosophy of organism er vanskelig, men noen må gjøre det. Tverrfaglig dialog er viktig. De eneste som ikke må ta ex.phil. i dag er økonomistudentene. Vi snakker stort sett om det samme, men litt forskjellig vokabular. Refleksjon over dypere verdier har vi ikke tid til, men det må vi ta oss tid til.

Øystein: Vi er en gruppe av samme ulla. Det er ikke bortkastet av i hører det samme om igjen. Det gir oss kraft. Avslutningsvis vil jeg si at vi har opplevd enorme endringer på kort tid. Churchill i 2. verdenskrig – kjære landsmenn, jeg kan ikke love dere noe annet enn blod, svette og tårer. I løpet av noen uker ble økonomien forandret. Fra en fredsøkonomi til en krigsøkonomi. Ja, dette var jo en spesiell situasjon sier mange. Da sier jeg: Ja, det var det, men dagens situasjon er vesentlig mer alvorlig. Vi har klart det før – og vi må gjøre det igjen.
Et annet poeng: Å lete etter de viktigste ordene. Ord er viktige i kulturen. Menneskerettigheter er viktig – 50 års jubileum i år. Human obligation og ansvar blir også viktig fremover.
De gamle grekere hadde også to begreper de ga til ettertiden: oikonomia – forvaltning av en husholdning for å øke verdien over lang tid. crematistikk – manipulasjon av eiendom og rikdom i den hensikt å maksimere den kortsiktige monetære markedsverdi for eieren. Det er en dramatisk forskjell på disse to begrepene. Det er cremastikk som er blitt den rådende retning. Vesentlig at vi skjønner disse problemstillingene.
Leste til slutt av et dikt av Piet Hein(?). Det er utrolig hva vi ikke kan – hvis vi på ramme alvor ikke prøver!

Hans: Greske stoikere – sjelelig flamme i alle mennesker – fornuften. Alle mennesker er våre brødre. Stoikerne tok ikke med naturen direkte. Vi har også en flamme som brenner ute i Nordsjøen, men der er det ikke mye fornuft! Vi står langt unna den prinsipielle klarheten til grekerne!

Flere bilder fra denne dagen:
 http://www.flickr.com/photos/larsverket/sets/72157632035856828/

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

6 kommentarer til Naturvennlig økonomi i en begrenset verden

  1. Hans Petter sier:

    Takk for et fyldig referat fra lørdagens møte. Jeg ser at du flere ganger siterer uttalelser om at grønn økonomi ikke er nok, bl.a. i disse setningene » Grønn økonomi er en finpussing. Økologisk økonomi er en dyp endring.»

    Jeg har nettopp repetert David Archers bok Global Warming, der han bl.a. diskuterer Kaya Identity. Totale CO2 utslipp er produktet av antall mennesker på jorden, forbruk per menneske, forbrukets energiintensitet, og energieffektivitet. De to siste leddene har falt jevnt i de siste 100 årene. Dvs. at vi bruker mindre energi per dollar i nasjonalbudsjettet, og vi slipper ut mindre CO2 for å produsere en viss energimengde. På den bakgrunnen kan vi hevde at økonomien har blitt grønnere og grønnere i de siste 100 årene. Flyselskapene argumenterer sterkt med dette, og lovpriser de nye drivstoffeffektive flyene. Men på tross av den grønne utviklingen har CO2 utslippene skutt voldsomt i været i løpet av de siste 100 årene.

    Jeg tror at Kaya Identity brukes for å fremskrive Bussiness As Usual scenarioet, som de fleste mener vil føre helt galt avsted. Så vi trenger mere dyptgripende endringer, noe som kommer klart frem i referatet.

  2. Lars sier:

    Takk for det Hans Petter! Nå er det bare et litt rufsete referat fra første halvdel av seminaret jeg har på plass, men skal se om jeg ikke kan få ordnet resten i løpet av dagen. Ble innhentet av en hodepine i går ettermiddag, og har vært satt litt ut et døgn. Men, nå er jeg tilbake!

  3. Lars sier:

    Sånn – da har jeg fått redigert det ferdig! Beklager at det tok litt tid!

  4. Eivind M. sier:

    Er bildene tatt med D800’en? De ser jo helt utrolig gode og skarpe ut, selv i det som må ha vært vanskelige lysforhold! 🙂

  5. Lars sier:

    Det stemmer. 800 ISO f2.8.

  6. Hei! Kan jeg bruke bildet av Frederica Miller på nettsiden min?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.