Hvorfor er vi så slitne?

I løpet av kort tid har to leger fått viral spredning på artikler med dette temaet. Først var det fastlege Gisle Roksund med «Jeg er så sliten» i Varden. I dag følger lektor og spesialist i allmennmedisin ved NTNU Kari Løvendahl Mongstad opp med ytringen «Hvorfor er vi så slitne» hos NRK. De har viktige poenger, men jeg tror vi skal enda dypere…

Jeg har ikke noe utdannelse i dette, men har vært (og er til tider) sliten. På det verste var jeg satt ut over en periode på et par år. Så om jeg ikke har vekttall i dette, så har jeg et levd liv som jeg tror det er mulig å hente noe fra.

Roksund peker på at det moderne samfunnet er blitt et perfeksjonssamfunn der det stilles store krav. Her følger jeg han helt, men vil gjerne dra det videre. Forbrukerkulturen som er en viktig del av samfunnet har skapt et sammenligningstyranni vi aldri slipper unna. Forbruket er avhengig av konsumenter som aldri blir fornøyd. Dette er kjent strategi for markedsførerne, men hvor mye vet vi om at det er sykdomsfremkallende? Når alle skal være best, så sier det seg selv at det blir en del avskalling.

En viktig del av det moderne samfunnet er teknologien. Den er blitt så integrert på alle områder at vi bare tar den for gitt. Ikke ett eneste kritisk spørsmål stilles. Hvis noen er litt kritisk i forhold til stråling eller dårlig konsentrasjon, så blir de raskt brakt til taushet. Jeg tror at det er en spesiell side ved teknologien som vi ikke er oss bevisst, og som skaper mye slitenhet. Jeg hadde en jobb der jeg måtte være up-to-date på en del teknologi til enhver tid. Nye programmer, versjoner og standarder kom på løpende bånd. Alt er teknifisert og har tykke manualer. Flere og flere melder seg bare ut. Jeg synes opprikitig synd på gamle mennesker som kommer i banken, og får beskjed om at de må bruke nettbank. Når de sier at de ikke vil lære seg å bruke datamaskin, så viser de oss noe som går langt utover denne gruppen: lært hjelpeløshet.

Visstnok er dette basic i sosialpsykologien, men er vi oss bevisst at det gjennomsyrer oss både privat og på jobb. Vi må nå ha spesialister til alt. Teknologien er en velsignelse så lenge den virker, men hvis ikke… Jeg tror dette fører til en maktesløshet som gjør flere og flere slitne. Vi har ikke lenger den gjennomføringsevnen vi hadde før. Utviklingen går baree fortere og fortere, og flere og flere kommer til å kjenne at bits og bytes legger seg rundt dem som klamme hender.

Mennesket er ikke en maskin som går 24 timer i døgnet, sju dager i uken og 365 dager i året. Det må vi bare ta inn over oss. Men, i dag er det maskinene som settes først, og så kommer vi etter…

Et banalt eksempel som gjennomsyrer dette er vedhugst. Vi er mange som har fantastiske erfaringer med å hugge ved. Det viste salget av boka «Hel ved», som tok helt av. Hvorfor er det sånn? Jo, fordi det er høyst overkommelig teknologisk (med øks), og fordi det fyller et eksistensielt behov. Det siste skal jeg komme tilbake til.

Mongstad mener at det er viktig å prioritere. Det har hun selvsagt helt rett i. Men, prioritere mellom hva da. Tidsklemme er blitt et kjent begrep, men nå dukker også ordet «fritidsklemme» opp. Vi har for mange valg, og blir slitne av å ta dem. Dessuten er mange av valgene i svært liten grad eksistensielle.

Jeg vil hevde at vi lever i et større og større eksistensielt tomrom. Da mener jeg ikke nødvendigvis religiøst, selv om den religiøse lengselen i vår tid også er interessant. Jeg tror den største utfordringen består i at vi ikke ser noe samsvar mellom vår innsats og våre basisbehov. Her kommer vi tilbake til vedhugsten. Her gjør vi en innsats som dekker et basisbehov – å holde seg varm.

Når det gjelder å skaffe seg mat så er vi fullstendig fremmedgjort i forhold til det, og ingen har problemer i Norge med å få i seg nok kalorier. Så ender vi i stedet opp med en hel haug med aktiviteter for å realisere oss – kravene vi stiller til livet blir enorme, og vi blir syke av det. Tilstedeværelsen forsvinner i et jag etter stadig nye mål. Mindfulness kommer fra en kultur med helt andre eksistensielle krav til tilværelsen.

«Vi har alt, men det er også alt vi har» er en god beskrivelse på dette. Eksistensialisten Zapffe var også inne på dette. At vi har en hjerne som stiller utrolig store krav til mening i tilværelsen, og dette er tragisk. Han går vel så langt som å mene at dette blir vår undergang.

I tillegg til poengene til Rokstad og Mongstad tror jeg derfor at det er to ting i tillegg vi ikke kan se bort fra:

MENINGSUNDERSKUDD
Veldig mange mangler en mening i livet sitt. En del finner dette i frivillig arbeid og religion, men veldig mange har ikke noe bevisst forhold til meningsdimensjonen i livet sitt. Nietzsche skal ha sagt at «den som vet hvorfor kan utholde ethvert hvordan».Frankl sin «vilje til mening» er også helt essensiell her. Gir de tingene vi driver med mening? Vi må prioritere ut fra det. Nå er det altfor ofte slik at aktivitetene blir adspredelser for å fortrenge det tragiske med at vi ikke finner mening nok (Zapffe).

GLØD OG GLEDE
Den eksistensielle smerten (og den fysiske) har alltid vært en del av livet. Selv om jeg har på følelsen av at den fysiske er redusert og den psykiske kraftig økt siste 200 årene. Den norske filosofen Arne Næss lagde en trivselsformel. Der er gløden (eller gleden) opphøyd i ander over brøkstreken, og så plusses sjelelig og legemlig smerte sammen under brøkstreken. Det betyr at en svært liten økning i glede/glød kan oppveie mye smerte! Kanskje bør vi rette fokuset mer over på å øke glede/glød fremfor å redusere smerten?

Til slutt vil jeg bare nevne at våre veier gjennom livet er veldig forskjellige. Opp- og nedturer er ujevnt fordelt, og folks evne til å takle utfrodringene svært ulike. Derfor er det ingen standardoppskrift for å komme ut av slitenheten. Bortsett fra at: Noe må gjøres – jo før jo heller! Det tar nemlig ikke noe kortere tid jo lenger en venter med å ta grep!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

47 svar til Hvorfor er vi så slitne?

  1. Lars sier:

    Kommentar fra Facebook:

    Daniel Arnesen Det har blitt gjort et ganske omfattende forskningsprosjekt om akkurat dette, noe som resulterte i boken “Trøtthetens tid”. Man kan blant annet lese litt om det her: http://kilden.forskningsradet.no/c16878/artikkel/vis.html?tid=24023

  2. Det er både skremmende og interessant hvordan tidløse sannheter uttalt av filosofer og tenkere som aldri oppleve skolefritidsordning, ipad’er eller tidsklemmer av moderne slag, er fullstendig gyldige i dag. I Norge har vi større muligheter til å realisere ildsjelen i oss enn noe menneske noe sted i noen tid, og allikevel lar vi oss lede inn i fella konstruert av hjernevaskende kommersielle krefter. Et halvt år har jeg nå reist rundt og lett målsøkende etter ildsjeler, og det er så mange, mange eksempler på at det er mulig å gå sin egen vei. Men fremheves de? Idealiseres de? Neida, istedetfor mates vi med programmer hvor kjendiser besøker kjendiser og fullstendig tanketomhet legger beslag på tiden vi faktisk påstår vi har for lite av.

    Vi sitter med verktøyet i hendene. Tiden vår. Det er bare å bruke den til det den er ment til.

  3. Lars sier:

    Takk for knakende god kommentar Paul!

    For noen dager siden gikk jeg med tanker om å intervjue folk som var annerledes, men da ser jeg at d er godt i gang med dette! Lars Gilberg i Vårt Land har gitt ut bok om folk som har fått en smell i livet, men som du sier er dette i liten grad kommersielt interessant. Det er veldig synd, fordi vi må jo beholde livskvaliteten høy eller helst høyere mens levestandarden må ned. Da er ikke kjendiseriet løsningen.

    Men, media er jo inne i helville tider, der kravene til avkastning og klikk overskygger alt annet… Jeg tror det vil komme tider – og jeg skal i alle fall se programmet ditt/kjøpe boka di med disse intervjuene!!!

  4. Dette var veldig godt skrevet Lars, kanskje du kan sende det inn til de samme avisene? Jeg er iallfall veldig enig med poengene dine. Jeg tror også at fordi man i Norge “har alt” og alt er tilrettelagt for at man skal ha et vellykket liv, så blir det desto større fortvilelse når man føler seg mislykket målt opp mot det perfekte – det er klart man blir sliten av å hele tiden strebe etter det vellykkede, perfekte livet man er forventet å skulle ha.

  5. May Ruud Tennebø sier:

    Hei Lars, takk for godt innlegg. Som grunnlegger og ildsjel av “Aker Solutions Filosofi og litteraturgruppe” i Kristiansand ønsker jeg å kommentere ditt innlegg. Jeg har også vært en av “de sliten”, ja faktisk møtt veggen i et kav av krav for å være vellykket og leve i en “fasadeverden”. Men så kom forandrinen og jeg startet og “gløde og engasjere meg” utenfor meg selv. Men først en innleding. Da vi har hatt deg som foredragsholder i filosofigruppa som “padlosof”, har vi latt oss inspirere når vi skulle sette navn på gruppa. Nå er OILosofen født i Kristiansand og et nytt ord er skapt, som vi tror kan gjøre en forskjell for oljebransjen. Filosofi betyr kjærlighet til kunnskapen. OILosofi betyr for oss kjærlighet til humankapitalen. Uten humankapitalen dør kunnskapen. Vi hadde tidligere i år i Filosofigruppa hatt besøk av den kjente forfatteren Karin Sveen. Hun skriver om den ukjente norske emigranten Peder Sather. Den norske grunnleggeren av det kjente amerikanske universitetet Berkeley i California. Bankmannen som glødet for kunnskapen og satte den høyere enn noe tross tøffe kår. Han klarte for ca 200 år siden å sette fokus på at “minds before mind” var viktig. Alså kunnskap/klokskap før pengene man dengang fikk ut av gruvedriften. Han så verdien av kunnskapen som skapende kraft og energikilde. OILosofene ønsker å sette fokus på hele menneske og også se at vi må se på kunnskapen i bedriftene som en kilde. Vi hadde besøk av Knut Olav Åmås (kultur og debattredaktør) i Aftenposten for å sette fokus på “Hvordan beholde de dyktigste i bedrifter på Sørlandet ? Hvordan kultur og politikk kreves dette ? Jeg spør meg, er det lov å være god på Sørlandet ?. Hvis man skinner for mye og gløder for det gode, hvor lett er det ikke da å trykke slike mennesker ned ? Blir slike mennesker sett, eller ses de på som en trussel ?

    Gjør den store materielle velstanden oss slitne ? Vi jobber for oss selv, realiserer oss selv men vi bidrar ikke til å se ting i en større sammenheng for kanskje vi er for sliten til det ? Vi bruker vår energi innover i oss selv og når vi gjør det så bruker vi opp energien, vi ser bare vår egen navle. Når vi har nok med oss selv så bruker vi energien på noe meningsløst, som ikke gir noe tilbake.
    Hva kan vi gjøre for å endre fokus, ja kanskje erstatte en treningsøkt på “studie” med “takknemelighetstrening” som kan kombineres med å gå ut i naturen og oppleve “å være tilstede her og nå”. Vi må kanskje lære oss å leve mer i nuet. Jeg tror vi bør løfte blikket og se fordelen av søken av kunnskap som skaper klokskap. Vi må våge å være hele mennekser og innse at vi bare ikke kan endre andre enn oss selv. Mitt råd: start å finne noe å gløde for utefor deg selv. Filosofi og litteraturgruppa i Aker er kommet for å bli, vi tror på Humankapitalen og gløden i hvert enkelt menneske. Filosofi/psykologi og ledelse henger sammen. Jeg tror våre gamel filosofer som feks. “Sokrates” har noe å lære oss alle. Start med feks. å bli nysjerrig på din partner, dine barn. Ikke bare anta, tro og synse hva andre mener, men spør åpne spørmsål. Kanskje det kan færre “sliten” sjeler hvis noen ser de og deres grunnleggende behov blir møtt. Bli glad i deg selv og se ditt sinn som en blomstereng der ugress, blomster og torner vokser. Hagen må stelles og de gode må vannes, gjøsles og pleies. Blostene står for godhet. Lever du bare solskinnskdager så tørker jorda ut og alt viskes vekk hvis stormene kommer. Våg å leve med hele deg, men jobb innover for å få bort ugresset og tornenen med roten, da sprer det gode seg og ditt sinn blir en blomstereng full av energi. Trygge mennesker skaper trygge mennesker. Manifisterer kraften som tvinger fram et paradigme skifte i synet på; Hvem er vi, Hva vil vi, Hvor går vi. Vi = Humankapitalen. Filosofigruppa setter opp Mindfullness kurs på Aker i februar 2013. Hilsen May, løvetannjenta som var et offer, men nå er en ressurs /maycoach

  6. Jan C. Rosenlund sier:

    “Et banalt eksempel som gjennomsyrer dette er vedhugst. Vi er mange som har fantastiske erfaringer med å hugge ved….. Hvorfor er det sånn? Jo, fordi det er høyst overkommelig teknologisk (med øks), og fordi det fyller et eksistensielt behov.”

    Skreller vi av det meste av den mer sofistikerte filosofien (som likevel alltid vil være utilgjengelig for de fleste), står vi igjen med denne grunnleggende kjernen som du er inne på: Enkelt kroppsarbeid med enkle, oversiktlige midler – gjerne i eller nær naturen – og med tydelig og enkelt nyttebehov, er nøkkelen til “meningen med livet” (litt flosklete, det der!) Arne Næss og vannbøtta som rikdom på Tvergastein. Padling, roing, seiling, vedhogst, bygge hytte i skogen, demme opp en bekk med mose og stein, lage pil og bue, brenne bål og lage mat ute…..

    Min erfaring er at dette virker kjempegodt eksistensielt og pedagogisk på barn. Og det er enkelt å tilpasse det skolen (men uhyre vanskelig å få lærerne med på), med store faglige gevinster i alle fag, samtidig som man tar vare på elevenes HELE vekst og utvikling.

    Jeg tror barnehage og skole er viktige arenaer for bruk av “den enkle praksiserkjennelsespraksisen” fordi den vil bære størst frukter hos barn som er i utvikling, istedet for hos voksne som har “glidd inn i systemet”. Og i skolen skal men drive med aktiviteter som ikke skal tynes av markedsracet og konkurransejaget.

  7. Lars sier:

    Takk til Helga, May og Jan for gode tilbakemeldinger og utfyllinger til dette svært viktige temaet.

    Hovedutfordringen er jo: Hva må gjøres? Jeg er redd den enorme materielle velstanden vi sitter i gjør ting ekstra utfordrende. Forskning viser at livskvalitet og levestandard følger hverandre et stykke, men så flater livskvaliteten. Spørsmålet er jo rett og slett om den synker hvis levestandarden blir for høy?

    I alle fall er det ikke tegn på god livskvalitet om en føler seg sliten.

  8. Heidi sier:

    Her traff du spikeren på hodet, Lars!

  9. Lars sier:

    Takk for det Heidi!

  10. Lykkedrage sier:

    Interessant det du skriver. Har til tider kjent veldig på dette selv. Tror de fleste venninner har vært der også. Lurer på hvordan det påvirker oss på lengre sikt – da tenker jeg på alderdom. Vi har levd et helt annet liv på godt og vondt enn de som er gamle nå.

  11. Lars sier:

    Tror du har et kjempepoeng her Lykkedrage.
    Samfunnet har endret seg veldig mye – og veldig fort.
    Nansen snakket om forbruk og nytelse i 1920. Hva hadde han tenkt i dag? Gabriel Scott var inne på noe av det samme. Marx snakket om fremmedgjøring i forhold til produksjonsmidler. Lurer på hva han hadde sagt i forhold til fremmedgjøring i forhold til natur og matproduksjon fx?
    Og da har vi ikke nevnt datamaskiner, nett og et økende krav om å være 24/7/365. At rytmene forsvinner, at tiden oppleves som raskere og raskere… Jeg tror det gjør noe med oss – på godt og vondt – som vi ikke har tid til å reflektere over. Kanskje det er på tide?

  12. Jan C. Rosenlund sier:

    «Den enkle praksiserkjennelsespraksisen» som jeg nevnte ovenfor, står nok svært svakt; meget få trekker konkrete slutninger om endringer av egen hverdagspraksis og prioriteringer, ut fra sin teoretiske erkjennelse og følelse av at “her er et eksistensielt problem”. Langt de fleste av oss er så godt innsauset i den urbane tilskuer- og forbrukspraksisen, at å tenke seg konkrete endringstiltak i egen hverdag blir for tungt.

    For jeg tror du har helt rett:
    “Hovedutfordringen er jo: Hva må gjøres?”
    GJØRES, noe helt konkret!

    Og jeg tror du er inne på noe med:
    “Jeg er redd den enorme materielle velstanden vi sitter i gjør ting ekstra utfordrende.”

    Dette er jo nærmest et korrollar til “innsauset i den urbane tilskuer- og forbrukspraksisen”. Jo flere “gøye” og “interessante” og “festlige” og “fine” ting det er mulig å skaffe seg (pga stort tilbud og stor kjøpekraft), jo vanskeligere er det å begrense seg og velge bort mulige anskaffelser og “opplevelser”, slik at man beholder en stor overvekt av enkle, konkrete, handlingsmettede og nyttige handlinger.

    “Spørsmålet er jo rett og slett om den (livskvaliteten) synker hvis levestandarden blir for høy?”
    – Redd for det, gitt!

  13. May Ruud Tennebø sier:

    Ja jeg tror også at livskvaliteten synker hvis levestandarden blir for høy. For lykke kan ikke kjøpes heter det jo. Jeg er så heldig å få jobbe med ungdommer (gatebarn) fra Uganda som er her i Norge 1 år. Hva har disse menneskene som vi ikke har ? Jo en glede og en takknemlighet så utrolig stor, på tross av å leve i en verden som vi knapt kan forestille oss, helt uten materiell velstand. Og en av elevene sa til meg – ungdommer i norge har ofte ikke noe mål og brennende lengsel etter å gjøre en forskjell. Mange av elevene fra Uganda søker etter kunnskap og gleder seg hver dag for å få lov til å gå på skole og lære. Kanskje vi har noe å lære fra den Afrikanske kulturen. Min sønn kom hjem fra Brasil etter å ha fått oppleve slummen der. Det som satt igjen av det største minne var de levende øynenen, gjestfriheten og samholdet. Takknemlighet over de små gledene i livet. Men det gjelder jo ikke alle andre, hva kan jeg gjøre ?

  14. Lars sier:

    Takk for støtten Jan! Hadde vært spennende om noen hadde linker til forskning på dette området. Det har dukket opp noen linker på FB, m en der er innlegget delt såpass mange ganger at jeg har mistet litt oversikten. Her er i alle fall et blogginnlegg jeg bet meg merke i: “Vill glede – 22 leveregler for et godt (frilufts)liv!”:
    http://villglede.no/?p=1512
    Personlig har jeg jo ryddet av veien mye slitenhet med godt friluftsliv, så her er det mye å hente!
    Når det gjelder forskning har jeg fått et tips om bok: “Trøtthetens tid” –
    http://kilden.forskningsradet.no/c16878/artikkel/vis.html?tid=24023
    Også Marcuses – “One dimensional man” har blitt trukket frem.

    Også veldig glad for støtten din May, og håper dette kan bli et tema i “oilosofien”. Takknemlighet som kilde til økt livskvalitet er jeg overbevist om at er svært undervurdert! Det ser vi spesielt når vi hever blikket litt. Slik du gir oss et glimrende eksempel på!

  15. Bra blogg, Lars!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

  16. vargas12 sier:

    Hei Lars

    Går det virkelig an å leve av Hav-padling? Imponerende!

    Et viktig innlegg du kommer med, og et viktig tema.

    http://www.vargas12.com/2012/10/skryter-du-av-deg-selv-og-pynter-pa-sannheten-for-a-bli-likt/

    Samfunnet i dag krever at vi skal være med på det meste, vi skal trene minst tre ganger i uka, vi skal stille opp på foreldremoter, bake boller, besøke venner, foreldre og annen familie samt skrive om hvor fantastisk liv vi har via Facebook og andre sosiale medier.

    Alle har dårlige dager, er langt nede- ja kanskje også deprimert til tider. Hva er egentlig feil med å vise at man er menneskelig?

    Dessverre så er det ikke lenger så vanlig å innrømme at man ikke har god økonomi, hytte på fjellet, båt på havna og et perfekt sexliv.

    Mange av oss pynter på sannheten eller lyver så det renner av oss, bare vi framstår som langt bedre enn de fleste, og aller helst bedre enn naboen.

    Takk for kloke ord!

    Vargas

  17. Lars sier:

    Det var en hyggelig overraskelse Magne! Tusen takk!

  18. Lars sier:

    Tusen takk for kloke ord fra deg også Vargas!
    Kanskje vi burde få mer fokus på hva det vil si å være menneske? Ikke bare fortie det og ta piller?

    For en uke siden begikk jeg følgende aforisme: Et liv uten nedturer er et liv uten toppturer. Der tror jeg det ligger veldig mye som vi ikke er oss bevisst. Et liv som bare består av sus og dus tror jeg ikke eksisterer, og hvis det skulle gjøre det – er det neppe noe å trakte etter.

  19. Eivind M. sier:

    Jeg begynte på en kommentar, Lars, men den ble så lang at jeg syntes jeg måtte legge den på egen blogg istedet, her: http://marienblogg.no/2012/10/29/hvorfor-er-vi-sa-slitne/

    Takk for bra innlegg! 🙂

  20. Tilbaketråkk: Min første virale spredning | homo ludens

  21. Lars sier:

    Takk til deg også Eivind! Har var det utrolig mange gode tanker. Også spennende linker å forfølge videre! Det er fint med flere kilder når jeg går løs på dette i padlosofi-boka. Det er helt klart at dette er et tema som berører mange (og at kajakk kan være en del av løsningen).

  22. Tor Amundsen sier:

    Siden kommentarene er mange og gode nøyer jeg med: Takk skal du ha for denne 🙂

  23. Tilbaketråkk: 22 leveregler for et godt (frilufts)liv – Vill gledes manifest | Vill glede

  24. Tilbaketråkk: Hvorfor er vi så slitne? | Tanker fra en Supertenker

  25. Helen sier:

    Spennende innlegg!! Takk 🙂

  26. Leif sier:

    @Lars: Det heter ikke 24/7/365, det heter 24/7/52.

  27. Veldig godt og viktig blogginnlegg, Lars! Og tusen takk for at du delte vårt lille manifest.

    Du skriver:

    “Så ender vi i stedet opp med en hel haug med aktiviteter for å realisere oss – kravene vi stiller til livet blir enorme, og vi blir syke av det.”

    Her føler jeg at du er inne på kjernen med hensyn til “slitenheten” vår. Jeg kan i hvert fall lett selv nikke gjenkjennende – vi makter ikke begrensningens kunst og tror vi må oppnå mestring og følelsen av vellykkethet på alt for mange arenaer på en gang.

    Padlehilsen,
    Mikkel

  28. oddmund harsvik sier:

    takk for flott kommentar, Lars. Jeg er kanskje inne på det samme i min kommentar http://talerstolen.blogspot.no/2012/10/tilpassnings-og-konkurransedyktige.html?spref=fb. Vi lever i en tid der vår egenverdi og verdigrunnlag blir utfordret. Når vi endelig har akseptert må vi vurdere på nytt. Mye av tryggheten forsvinner når det vi kan i dag ikke har verdi i morgen. For mange blir det skremmende.

  29. zmyr sier:

    Derfor jeg elsker å måke snø 🙂

  30. Lars sier:

    Takk for hyggelige tilbakemeldinger folkens!

  31. Andreas sier:

    Veldig godt skrevet Lars! Veldig flotte kommentarer dere andre!
    Aller først vil jeg at dere skal se disse videoene her!
    1. http://www.ted.com/talks/brene_brown_on_vulnerability.html
    2. http://www.ted.com/talks/brene_brown_listening_to_shame.html
    (Dere må se videoene hvis dere forstår hva jeg prater om)
    Jeg sitter igjen med å tenke at samfunnet må bli mer enda mer menneske-bevisst enn det er i dag. Hva hvis alle mennesker i Norge hadde gjort endring i sine verdier til at vi alle er mennesker, og at stress o.l. bare bekrefter det hele.. At det mest verdifulle vi har som mennesker er våre følelser uavhengig av hva de er.

    Brené Brown snakker om at kjernen ligger i å godta at man har følelser som skam og lignende følelser, fordi hvis man gjør det så klarer man å finne glede. glede og skam henger sammen. Man må sette pris på at man er ett mennesket, og ikke prøve å hjemme det..

  32. Tilbaketråkk: Siste dag i Assisi | homo ludens

  33. Tilbaketråkk: Nesten på plass | homo ludens

  34. Jan-Helge sier:

    Hei Lars
    Bra skrevet om et viktig og interessant tema. Tidligere har jeg hatt gleden av å jobbe sammen med en dame hvor vi hadde mange gode samtaler. Noe av de snakket mye om, som har relasjon til det du skriver om; -å leve i nuet, og ikke minst bevisstheten av at man må være bevisst når man beslutter.

    Har du noen refleksjoner om disse punktene i relasjon til det du skriver om her?

    -jh

  35. Hei!
    Kom inn på siden din i dag, og ser at du har en fin og interessant blogg, og tanker rundt mitt innlegg om slitenhet i NRK Ytring.
    Det er flott å se at innlegget mitt om et et viktig tema har skapt engasjement, det er jo målet og meningen!

    “Slitenhet” er blitt et samfunnsproblem og -utfordring, og bare ved at flere bevisstgjøres dette er det mulig å gjøre endringer.

  36. Lars sier:

    Tusen takk for tilbakemeldinger!
    Godt å se at dette er et tema flere steder. Her er et blogginnlegg jeg ble tipset om på FB: “De flinke barnas sorg”
    http://magasinetvinkel.wordpress.com/2012/11/05/de-flinke-barnas-sorg/

  37. Tilbaketråkk: Fra før til nå: Alltid av, alltid på | Tanker fra en Supertenker

  38. Tilbaketråkk: Innlegg nr. 3000 | homo ludens

  39. Tilbaketråkk: Over en kvart million visninger | homo ludens

  40. Tilbaketråkk: Noen ganger…. | homo ludens

  41. Lars sier:

    Allerede 4. januar 2014 følger Heidi Marie Lindekleiv i Vårt Land opp dette med et intervju av bl.a. kommunelege Stein Erik Grytten i Mandal. Hun skriver:

    “Grytten tror bakgrunnen er sammensatt, men peker på to ting: Hyppig skifter av nære relasjoner og et samfunn som setter ruimelig høye krav til oss: Vi skal nå opp til krav om et familieliv med hus, hytte, biler og andre materielle goder. Mange takler ikke å henge med på karusellen, og bygger opp en falsk fasade for å fremstå som vellykket.”

    Jeg mener fremdeles at eksistensiell tomhet/materiell overflod pga manglende mening gjør oss svakere, og er dermed uenig med leder i Allmennlegeforeninge som sier i samme intervju at: “Folk er nokk ikke dårligere til å klare påkjenninger enn før.”

  42. HanneM sier:

    Ser at boka “Hel ved” nevnes. Ei annen bok som også kan nevnes i samme forbindelse er “Måk snø”. Har begge i huset, men foreløpig ikke lest så mye i dem. Kanskje jeg skulle gjøre noe med det?

  43. Lars sier:

    Takk for tips Hanne! Den hadde jeg ikke hørt om. Førstnevnte var på Mammut-salget nå så jeg.

  44. Tilbaketråkk: Mening – igjen | homo ludens

  45. Tilbaketråkk: Angst og skam | homo ludens

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.