Inspirasjonsdag

I går var jeg på inspirasjonsdag med GREP i Skien. Kursholder var Per Ingvar Haukeland, og vi holdt til rundt bålet store deler av dagen:

Per Ingvar Haukeland (heretter PI) holdt denne dagen på bakgrunn av artikkelen «Vær den forandring du søker – der du er!» som står i boka «Framtidsfrø – spirer til en bedre verden» (s. 206ff). Av bakgrunn har PI hovedfag i økofilosofi fra 1990 og en doktorgrad fra Berkely i pedagogiske filosofi – hvordan man anvender filosofien.

Han fortalte at barn har en naturlig undring. PI har jobbet for filosofen Arne Næss, og hadde stadige drypp fra ham. Blant annet at de som har munnvikene nedover i 20-årene er det noe feil med. I 70-årene er det mer forståelig – da henger det meste nedover – i følge den kjente filosofen.

Viktig å finne mening, men det er bare halvveien. Den må også settes ut i livet!

Vi går ofte glipp av noe – og er på et annet sted enn der vi egentlig ville vært. Vi må finne tilbake til oss selv. Da kan vi kanskje få hjelp av Kierkegaard som skal ha sagt: «Det å være menneske er jo også noe!» Bare ved å bli født har du faktes lyktes med noe i livet! Det er viktig å tneke på sammenhengen vi såtr i! Både sosialt, biologisk og kulturelt.

Utfordringene kan knyttes til to ord: Natur- og kulturfravær.

I 2007 mødet PI James Lovelock. Han er opphavsmannen til Gaia-teorien – om at kloden er levende. Et kjennetegn på liv er det selvorganiserende prinsipp. Dette kjenner vi mennesker blant annet fra skjelving pga kulde og svette pga varme. For jorden kan vi se på vulkaner og sykloner på samme måte.

Vi har kunnskapen til å gjøre ting i forhold til miljøet, men ikke viljen. Hvorfor? Latskap og vaner ble trukket frem som mulige svar. Hvert menneske er et enormt balanseprosjekt. Vi er natur – hvorfor tenker vi da at naturen er der ute?
Svaret PI ga på dette er at vi lever i en KONSTRUKERT VIRKELIGHET. Når vi handler som om vi ikke er natur er vi i ubalanse.

Nature-tracking. Hvor kommer begrepet «ut i naturen» fra. Vi kan gå tilbake til det meaknistiske verdensbildet til Descartes. I dag ville vi sagt at verden er en stor datamasking. Objektene rundt oss er miljøet. Dette er et konstruert bilde – alt henger sammen. Vi må stille oss åpne – være spontane. Her og nå leves livet.

Adskillelsestenkning er roten til mye ubalansen.

Forbrukeravhengigheten krever stadig vekst. Vi har fått en avhengighetskultur. Dette så Nansen allerede i 1921! PI leste høyt fra Nansen om en som er utenfor vår klode og ser ned på kassehus med kassemennesker.

Det moderne mennesket bruker 20 minutter ute hver dag.

En som har bitt seg merke i at vi tilbringer stadig mindre tid i naturen er Richard Louv, og han har til og med et eget navn på «manglende naturnærvær». Han kaller det «nature-deficit-disorder». Jeg har lest to av bøkene hans, og skrevet litt om han her i blogge før (søk på «Louv»).

PI leste «Livet» av Hans Børli.

Han anbefalte også boka «Tankestreif» av Børli. Dikteren var opptatt av evnen til NÆRHET. Rytmen i øksehuggene.

Vi er så fjerne – samtidig som ting er så nært!

Hva er så kilden til endring. De fleste var enige om at kriser var noe som førte til endring. Også tomhet, mangel på mening, glede, vilje, inspirasjon, fokus, informasjon, erfaringsdeling, kroppslig erfaring, forventing, katarsis, erkjennelse, klarhet og tro ble nevnt. I samtalen berørte vi også Pascal som har sagt at «Hjertet har sin forstand som fornuften ikke forstår», og at livsfilosfoi er hva vi ser og hva vi gjør. Vi må komme tilbake til oss selv – som også er noe mer.

PI ville gjerne ha en annen endringskraft som var sterkere enn alle ovenfor: KJÆRLIGHETEN!
Kriser – støte fra.
Kjærlighet – trekke til.
Kjærlighet er både klarhet og glede – så vi var ikke så langt unna der rundt bålet.

Det er viktig å bli glad i seg selv og naturen for å kunne endres.

Så kom vi over på møter. Mange forventninger, fordommer osv. Men, møteene er GAVER! Øyeblikkene må vi ta vare på! Vi lever i et ORGANISERT VANNVIDD.

For å åpne opp må vi tømme oss for tanker. Viktig med pust og fokus. Kroppen er inngangsporten til nærværet. Tyngdekraften er kjærlighetskraften til jorden. (Akkurat her fikk jeg en aha-opplevelse i forhold til semoinaret om Grønn økonomi. Her sa man at evig øk. vekst i et lukket system er en fysisk umulighet. Men, å gå vekk fra øk. vekst som styringsmål er også en politisk umulighet. I valget mellom to umuligheter vil nok fysikken seire. Så dukket jammen fysikken opp på inspirasjonsdagen også – som tyngdekraft som igjen er et uttrykk for jordens kjærlighetskraft til alt som fyller den.)

Nytt dikt av Børli: «Treet»

Det vi gjør med naturen slår tilbake til oss selv. Rachel Carson skrev om dette i boka «Silent spring» fra 1962.

Alle har vi natuartalenter – vi må øve oss i å oppdage og øve på dem! Din realisering avhenger også av andre – interdependence.

Når vi er usikre på valg kan vi følge magefølelsen. Eller høre når «hjertet synger». Intuisjoner er jordnært. Vi kan også snakke med noen vi har tillit til – relasjon. Vi er relasjonelle vesener.

Dessverre gjør skolesystemet oss frem,mede for andre og naturen. På Bali er det en kutlur som ikke har noe ord for «jeg». Vi ER relasjoner. Så fortalte han om Peer Gynt av Ibsen. Peer spør Solveig – Når har jeg vært meg selv? Hun svarer: I min tro, mitt håp og i min kjærlighet.

Vårt sanne jeg trer frem i relasjon til andre. Vårt selv er både unikt og relasjonelt.

Heimblind – vi ser ikke det nære. Viktig å oppdage nye sider. Vi er ikke vant til å fortelle andre om deres gode sider, det er mye enklere å kritisere. En setning kan ødelegge et menneske.

Så fortalte PI om Livstreet (Ygdrasil) – et bilde på oss selv.
Jordsmonnet – samfunnet vi vokser opp i – miljøet
Frøet – det sanne jeg.
Røttene – erfaringer. Hvor kommer i fra?
Stammen – bevissthet. Hva er verdifullt? Bredde av verdier.
Grenene: Hvor er du? Yrke, fritid, familie osv.

Stammen må komme til uttrykk i grennene. Fruktene er handlinger.

Ved valg kan vi gå tilbake til grenene, stammen og jordsmonnet. Sevjen kan kanskje være energien?

Kierkegaard: Det eneste som gir mening er en dyp forpliktelse. Denne kan du ikke velge, den kommer til deg. Vi må åpne opp for det som kommer oss i møte. Kalenderen vår er ofte i veien!

Inderlighet: Tenke –> gjøre.

Gaia roper – kroppen streiker: Dette er tegn som skriker på endring!

Kierkegaard: «Night of resingation». Gi slipp på kontrollen. Endring er både individuelt og kollektivt.

Summa summarum: En flott dag med mye fint påfyll. I tillegg til det som ble sagt hadde PI mange gode øvelser i friluft som underbygget det som ble sagt!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Religion, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *