Seminar om Grønn økonomi

I dag er jeg på Litteraturhuset i Oslo, og deltar på et seminar arrangert av Grønn hverdag. Her er forsøk på et referat med bilder av foredragsholderne.

Seminar om ny økonomi
Litteraturhuset 18. september 2012

UTFORDRINGER OG LØSNINGER
Øyvind E. Hansen, Dialogforum for ny økonomi:
Formålet med initiativet for en bred samfunsdialog om behovet for en ny økonomi.

Evig vekst er bare mulig i en verden med evige ressurser.
Det økologiske fotavtrykket øker – sammen med den økonomiske veksten.
Systemet er slik at veksten må være der for at systemet skal virke.
Er det en sammenheng mellom miljøproblemer og et vekst-økonomisk system?
Hvis det er tilfellet, så kan vi ikke bare bygge ut kollektivtrafikk, kildesortere osv (de er viktige nok), men da må vi også endre systemrammene som krever økonomisk vekst.
Vi har fått en mengde miljøtiltak de 20 årene etter Rio, men likevel har det økologiske fotavtrykket økt.
Det nyliberale øk. systemet er etablert som eneste løsning i disse 20 årene.
Hvordan kan vi etablere et system som er innenfor jordklodens tålegrense – og beslutninger er underlagt demokratiske beslutninger?
Derfor har Grønn Hverdag tatt dette initiativet.
Vi tror det bare er gjennom dialog på tvers at vi kan skape en ny forståelse som kan gi grunnlag for reell endring.
Dialogforum for ny økonomi så dagens lys 5. juni 2012.
Skal ikke bare snakke om hva som er galt, men også se på muligheter. Starte en samtale om hvor vi går herfra.
Vi er glad for oppslutningen her i dag – viktig med kunnskap og engasjement!

Ross Jackson, forfatter av boka Occupy World Street: 
The Assault on People and Nature – Unmasking the Neoliberal Economic System and the Ruling Interests of the Corporatocracy

Bok: Occupy world street – a global roadmap for radical economic and political reform.
I perioden 1950-1978 var det ganske lik inntektsfordeling. Denne ble dramatisk endret i 1979-2005. Da var veksten i inntekt bare 1% for de 20% lavest lønnede, mens 138% i forrige periode. Top 0,1% i siste periode hadde 390% inntektsvekst.
Hva hendte rundt 1980?
Det neoliberale prosjektet. Velstanden flyter oppover Finanssektoren eksploderer. Lederlønninger i forhold til gjennomsnittsarbeideren eksploderer. Passerer 500x i år 2000, og er nå på ca 350x.
I Europa er det ganske stabilt på 25x, men i forhold til USA er det ganske rolig.
Gini – ulikhetskoeffisient – øker på verdensbasis. Stabil til ca 1980, men så økende til i dag. De rike blir rikere – de fattige fattigere. Dette skjer både på verdensbasis og innad i land.
Velstand uten helse. Viser en graf fra «Spirit level» om sammenhengen mellom inntektsulikhet og helse- og sosiale problemer.
Norge har liten ulikhet og god helse og få sos.problemer. USA er i motsatt ende.
Flere og flere materielle ting gjør oss ikke lykkeligere.
Bruk mindre penger, ha et likere samfunn, få mindre helse- og sos.problemer. En vinn-vinn-vinn-situasjon.
Det økologiske fotavtrykket har økt jevt siden 1960, og passerte verdens biokapasitet (en planet) rett før 1990.
Vi bruker omtrent 1,5 planet av fornybare ressurser i verden – vi overforbruker.
Dette er oppskrift på en katastrofe – og kan ikke fortsette. Vi vet ikke konsekvensene, for vi vet ikke detaljene på hvordan jorden vil reagere på dette.
Hvem ville trodd for 100 år siden av bruk av fossile brensler ville føre til klimaendring?
Økonomiske kostnader. BNP øker raskere etter 1980, men BNI flater ut.
BNP måler mest utgifter, og er ikke noe godt utgangspunkt for å måle velstand.
Den røde tråden:
Hvordan ser vi på verden? Den kan plyndres/utbyttes. Reduksjonisme. Verden er ikke lineær. 95% av alle ting er ikke-lineære.
Neo-liberal økonomi. Utbytter også hverandre. Reagan og Thatcher – starter den neoliberale periode. Maks frihet til privat sektor. Filosofien var at dette ville tjene alle – vi ser nå at dette var feil.
Profitt vinner over miljø. Økonomi er topplinjen – styrer alle beslutninger.
Peak-oil. Oljealderen 1850-2050. Når det snur – en øk.krise som vil ryste verden på en helt annen måte en de siste øk.krisene.
Gode og dårlige nyheter:
Et paradigme-skifte er på vei, og det er den gode nyheten. Det blir mer og mer klart at det gamle systemet på verden er feil. Alt henger sammen med alt. Vi er alle knyttet sammen på måter vi ikke skjønner enda. Vi er en del av naturen. Vi kan ikke separeres fra naturen og hverandre. Kloden er et selvregulerende system (Lovelock). Dette har seriøse konsekvenser – utbytting må bytte plass med samarbeid. Vi er en familie, og en del av den sulter. Hvis vi ikke gjør noe vil dette spre seg.
Så den dårlige nyheten. Vi lever i «The Corporatocracy». Store selskaper og rike aksjeeiere styrer. De siste 30 årene har denne makten økt veldig, og har stor makt. De eier media og «eier» politikere og domstoler.
Strukturelle problemer. Hvorfor reagerer ikke politikerne? Årlig blir oljeindustrien subsidiert med 775mrd dollar. De rådende strukturer (i USA) er altfor sterke. Demokratiet gir en priveligert stilling til næringslivet. Store kapitalkonsentrasjoner betyr stor makt. Undergraver demokratiet – og dette har gått veldig langt i USA. Vi har et strukturelt problem.
(Diagram med «The Corporatocracy» på toppen og 7mrd verdensborgere på bunnen.)
WTO er en viktig barriere mot bærekraftig utvikling.
IMF er blitt snudd opp ned under det neoliberale. I stedet for ekspansiv politikk skal det nå skjæres ned i krisetider.
Sitglitz: Keynes ville snudd seg i graven hvis han så hva man har gjort med hans baby.
Slutt på del 1 – i neste del skal vi se på hva som kan gjøres.

Jennifer Hinton, The Post Growth Institute:
Building Resilient Communities for Human Well-Being – Grassroots’ Responses to the Accelerating Social and Environmental Crises in Greece

Instituttet er et nettverk av folk som vil bringe frem positive fremtidsscenarier som ikke avhenger av økonomisk vekst.
Situasjonen i Hellas.
Respons: Sinne og skyld. Neo-nazister og ekstreme anarkister valgt inn i parlamentet.
Nostalgisk. Vi ha tilbake de gamle gode tider. Men, det er håp. Mange kommer sammen og deler og samarbeider.
Kort om Hellas.
Strategisk geopolitisk plassering.
Der den moderne sivilisasjonen ble født.
De har hatt en rask modernisering og europerisering – ble med i EU i 1981. For 50 år siden av 50% bønder i Hellas.
Utfordringer (korrupsjon, få stoler på hverandre, kultur av kaos, vanskeligheter ved innovasjon, tendens til klipp-lim)
Matproduksjonen endres til mer småskala og organisk.
Bytting av varer og tjenester. Forskjellige typer tidsbanker. Klær, bøker, elektronikk osv.
Gratis musikkskole.
Kooperativer – nytt i Hellas.
Alternative valutaer (Volos, Trikala, Crete ++). Også digitale valutaer.
Mye å hente på energi, men solceller og vind er i bruk.
Transport: Bruk av sykkel er stigende.
Flere økolandsbyer popper opp rundt om i Hellas.
Gikk igjennom flere cases – 8 sider med webadresser.
Hva kan vi lære av de gresek erfaringene?
Krisen har åpnet opp for nye ideer
Folk kommer sammen.
Ikke vent på godkjenning/funding – do it!
Hvis de kan i Hellas – alle kan gjøre det (Hellas er et utfordrende miljø!)
Tradisjonelle verdier er viktige i en ny økonomi.
Spre informasjon – ikke sitt i en boble.
Nettverk er særdeles viktig.
Sats på styrker, men ikke glem svakheter.

Ross Jackson: 
The Alternative – Realizing a Radical Economic and Political Reform for a Gaian World Order of Healthy Communities and Sovereign States
Annen del.
Vi kan ikke løse dette med en konfrontasjon med strukturene, vi må løpe rundt.
Thatcher: «Det finnes ikke noe alternativ.»
Det er et alternativ vi må vise frem.
Gaia-økonomi:
Den neoliberale økonomien må byttes ut. Vi må sette økologien først.
Nye institusjoner. Vi kan ikke bygge innenfor eksisterende institusjoner.
Forbi selvstendighet
Bærekraft. Vi må ha overnasjonalitet, men kan gjerne ha mange hundre små land. Kan ha mange forskjellige styreformer og ideologier, men må kunne avstå selvråderett på bærekraftområdet og på:
Menneskerettigheter.
Gaia-institusjoner (fra boka): En ny form for handelsorganisasjon (de neoliberale ideene må reverseres. «Clearing union» (fra Keynes) – overskudd/underskudd innen visse grenser. I dag er det for mye fokus på kreditorene. Utviklingsbanken må være opptatt av reell utvikling. Crongress – med representanter fra alle land – lager internasjonal lov. Internasjonal rett. Kommisjon. Nye: Ressurs-styre. CAP and trade. Næringslivet er ikke de onde, men de må stå overfor samme priser (da vil de til og med være for). Slik er det ikke i dag. På toppen et råd valgt av forskjellige regioner i verden. Erik Damman i Norge ville vært et godt eksempel i Norge – som setter verden foran nasjonalstaten. Rådet skulle ha veto overfor kongressen.
Strategi for å komme dit:
Forlate WTO
Danne «Gaia-ligaen». FN er for stort – vi må ha en liten gruppe som tar lederskap – 6-7 land. Hvem skal lede an? Costa Rica, Bhutan? Norge?
Invitere andre
EU-problemet:
Ideell for å ta ledelsen i et slikt prosjekt. Men, gir prioritet til øk.vekst kontra miljø. Multinasjonale selskaper har for stor makt. EU har likevel et fantastisk utgangspunkt for å ta en lederrolle. Men, jeg tror ikke det vil skje. Selv om det kan skje hvis krisen som kommer blir mye dypere enn i dag. Eneste langsiktige stabile løsning er å kvitte seg med euroen, men de vil nok rangle avgårde en stund til.
Mange vil ikke ha europas forente stater.
Hva med Norge? Som lederskap i «Gaia-ligaen». 4 aktuelle grupper
Bolivia Venezuela Costa Rica
Senegal Tunis Mauritius
Sri Lanka Malaysia Bhutan Maldivene
Island Norge Sveits New Zealand.
Norge har mye av det som skal til for å ta en lederrolle her. Oljen kunne bli brukt på en helt annen måte – ikke bare øke levestandarden i Norge.
Lede an ved eksempel er en god løsning. Alle org. må gå sammen om EN løsning.

HVA EN NY ØKONOMI KAN INNEBÆRE
NOEN EKSEMPLER OG PERSPEKTIVER

Georgianna Keable, Fortellerhuset:
Legend Hunting – On foot to find stories of connection i North Norway

Jo mer du gir til andre og naturen – jo mer får du.
Internett: Legendhunting

Camilla Skjerve-Nielssen, grunnlegger av Omstilling Norge:
Den internasjonale Transition-bevegelsen og Omstilling Sagene

Jobber til daglig som byplanlegger på Sagene – og ellers med omstilling Sagene.
Tok kurs i England i 2010. Gå fra et oljesamfunn – til et bærekraftig samfunn.
Bevegelsen startet i Totnes, England i 2006.
Det er flest initiativer i England. I Norge er det Landås og Sagene som startet i 2010. I tillegg har 5 initiativer kommet senere..
Vi må handle sammen, og vi må handle nå!
Vi må samarbeide og finne løsninger sammen.Hva gjør et omstillingsinitiativ:
Bevisstgjøring
Etablering av grupper
Implementering av praktiske prosjekter
Styrking av forbindelser med eks. grupper.
Visjonsprosesser for lokalsamfunnet – identifisere den fremtiden vi ønsker oss.
Utarbeide en «Energinedtrappingsplan» med en tidsskala på 15-20 år.
Transition Towns og økonomi
Lokal valuta
Den loikale økonomien lekker
Med lokal valuta beholdes pengene i lokalsamfunnet
Bidrar til at flere ledd i verdikjeden er lokal.
Ny nettside: www.reconomyproject.org (mange gode tips!)
Sagene: 20-25 aktive. Møtes en gang i mnd. Filmvisninger (No Impact Man, Manufactured landscapes, In transition 2.0, Climate of Change osv.)
En del hageprosjekter – veldig populært.
Tilhengerhage for hagetilhengere – protest mot bilprioritering av arealer.
Praktiske kurs – lære praktiske kunnskaper. Lære å bli mer selvhjulpen. Surdeigsbrød, nyttevekstvandring, sykkelverksted osv.
www.LETS.no – hva tilbyr du? – hva trenger du?
Ny økonomi: www.skylib.org (bøker, filmer, verktøy osv). Fint for å redusere forbruk. Apper er på vei.

Zivile Gedminaite-Raudone, leder av Baltic Sea Regions Ecovillage-prosjekt:
Developing Ecological Communities in Rural Areas in the Baltic Sea

Countries – a Case of Regional Cooperation
Alle regioner er unike.
Ecovillages er en del av løsningen på bærekraftig utvikling.
Utvikling av økologiske fellesskap – regionalt samarbeid og nettverking.
Planeten vår består av Sted / Energi/materie / Mennesker
Sted: Naturlig miljø, bygde miljøer
Energi/materie: Optimal bruk av energi, lukkede naturlige sykler, minimalisere transport, rene og helesemessige prosesser.
Menneske: Sosiale mønstre, samarbeidssynergi, aestetisk og psykologisk skjønnhet.
Sosialt, økonomisk og økologisk ansvarlig –> Ecovillage-bevegelsen.
Økolandsbyer: miljøforurensning, klima, sosiale problemer osv.
Samarbeid: Mellom økolandsbyene og på politisk nivå.
To typer av nettverk:
Edderkoppmodellen – sentralisert og hierarkisk. Øker konkurransen og øker lukketheten.
Sjøstjernemodellen – distribuert, desentralisert nettverk. Bevegelse. De fem armene: Sirkler, katalysator, ideologi, eksisterende nettverk, mester (nærer og bygger). Øker samarbeid og er inkluderende.
Økolandsbyer rundt The Baltic Sea. De har laget to manualer og vurderingsverktøy en kan bruke individuelt.
www.balticecovillages.org

Ove Jacobsen, professor i økologisk økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø:
Økologisk økonomi – et paradigmeskifte innen økonomisk teori og praksis

Festskrift – 60-årsdag. Skrevet en rekke bøker.
Startet opp med kurs i Bodø i 1993. Fordypning på siv.øk. fra 1995. Det er 200 øk.økonomer der ute i det norske samfunn!
I et moderne samfunns kapes det ikke bare nytte og velferd. Det skapes også risiko, skade og etiske utfordringer som berører andre mennesker og sektorer enn der nytten og velferden produseres.
Adam Smith (og Ricardo) – veksten må slutte av naturlige grunner på litt sikt… Men, det var utenfor deres livsløp.
Norge lever av inntekter som skaper problemer andre steder i verden.
Manfred Max-Neef – interessant økologisk økonom (bok: Economics Unmasked)
Vi må ut av displinene – tenke på tvers. NOU 2011:6 – Et åpnere forskningssystem.
Økologisk økonomi er et godt eksempel.
Rekruttere studenter som er uenige med de etablerte.
Tverrfaglig dialog er en forutsetning for å komme videre.
Den dominerende virkelighetsoppfatning. Mekanistisk – kvantifiserbar – kausal årsak-virk ningskjeder – ingen iboende mening – kunnskap gir menneskene makt over naturen.
Dette førte til økonomisk vekst og bedre velferd for mange.
Hvordan møter vi utfordringene?
Pragmatisk aksept.
Teknologisk optimisme.
Kynisk pessimisme.
Radikalt engasjement.
For å håndtere de utfordringene vi står overfor er det ikke tilstrekkelig å dempe symptomene. Strengere miljøkrav, bedre forretningspraksis og mer effektiv teknologi er nødvendig men ikke tilstrekkelig. Vi trenger en dypere systemisk endring, basert på en endret forståelsesramme (Welford 2007 – endte opp til budhistisk økonom).
It is more important to protect the enviroment than to protect the neoclassical paradigm. (Söderbaum 2009)
Gamle sannheter står for fall:
For å være sunn må øk. vokse, dvs øke forbruket av materie og energi.
For å være lykkelige må menneskene forbruke mer og mer.
Når de rike får mer vil de fattigste etter hvert også få mer (trickle down effekten).
Vekstens dilemma: Eksp. vekst er fysisk umulig. Å begrense veksten er politisk umulig. Det fysisk umulige er mer umulig enn det politisk umulige (Daly 2003).
Threshold – grenseverdi – ytterligere vekst fører til redusert livskvalitet. De rike landene kan altså gå ned i levestandard og samtidig øke livskvaliteten.
Håp: Giddens – «The Consequences of Modernity»
Stille nye spm som åpner for visjonære løsninger – utopisk realisme. Visjoner om fremtiden blir en del av samtdien. Realismen i løsningene avgjøres ved å vise til eksempler på aktuelle utviklingstrekk. Samfunnet er foranderlig, uferdig, dynamisk, det er alltid underveis.

Gruppearbeid:
Økologisk økonomi er vanskelig.
Vi trenger en økofilosofisk økonomi med verdier, sier Faarlund.
Økonomifaget har for mye makt. Faget bygger på urealistiske og feile forutsetninger.
Det økonomiske mennesket er et problem – stereotyp oppførsel.
Vi må diskutere menneskesynet i økonomien – lite oppe internt i økonomifaget.
Adam Smith snakket mye om verdier.
Hva liger i øko i økonomi? Hushold. Bevisstgjøre verdigrunnlaget.
Vi må definere begrepene. Hva er vekst? Kan vi omdefinere dette til «utvikling»?
Folk blir livredde hvis vi ikke skal ha vekst.
Vi vokser til vi er 17-18 år, men har ikke noen grunn til å vokse videre. Da er det utvikling. Kanskje det er dette vi må få til i økonomien også. Hvordan legge grunnlaget for utvikling?
Velferd bare viktig til et visst nivå – de fattigste må opp!
Hva med dyp-økonomi? Finne ut hva vi er enige om!
Media og forskere har mye definisjonsmakt.
Neo-klassiske økonomer har bare ett svar: vekst! For å få mer spennende utvikling må vi åpne opp for andre faggrupper: sosiloger, filosofer osv.
Vi må få frem forskjellige perspektiver – forskjellige sider å se et hus på – noen går til og med inn i huset!
Ecological Economics – USA 1989 – transdisiplinaritet. Tenke en dialog på tvers av vitenskap – kan til og med utvikle en vitenskap for alt utenfor universitetet (daVinci).
Økonomer må knytte seg opp mot praksisfeltet.
I dag er det mye krangling mellom disiplinene om hvem som har mest rett i sin anskuelse.
Utfordring: En må kunne beskrive et troverdig alternativ – hva er en øk. økonomi?
Transition-town er et godt knippe eksempler. Finnes ikke noe overordnet – denne bevegelsen er bottom-up.
Vi tenker og snakker. Men, nå må det handles:
eurovill.org – spirituelt økosoamfunn i India.
Ønsker å bygge et spirituelt økosamfunn i Norge – basert på ikke eiendomsrett og ingen familie. Mulig det er utopisk realisme – men dette må prøves!
Hva er vi enige om? Verdiskaping – hva er verdi? Beskrive verdiskaping.
Hva med etikk & moral i skolen – i stedet for religion. Unge er gode på å vurdere seg selv. De kan godt få utfordringer på dette tidlig.
Aristoteles: Få mest mulig nytte ut av de ressursen vi har.
Meningsløst å måle natur i penger. Eksistensen vår avhenger av den.
Forståelse av eksponentsiell vekst.
Mennesket er ikke profittmaksimerende – stemmer ikke med the economic man.
Mye kan ikke regnes om til kroner, og en del BØR ikke regnes om – gode eksempler på dette i helsevesenet.
Helsekø er ikke noe problem – i økonomien er det en ordrereserve.
I statsbudsjettet vokser kulturen i kroner – hvordan kan vi lære av ikke-kvantifiserbar kultur?
Gjelder å skaffe seg et nytt redskap. BNP måler alt, og gir et feil bilde av økonomien. Vi må tørre å se på alternativer som eksisterer.
I politikken må sannheten vente til noen har bruk for den. Kanskje gjelder det også for økonomien.
Øystein Dahle: Problemstillingen er svært dramatisk. To begreper oikanamia er noen helt annet en krematistikk – naturen som forbilde.
Faarlund: Definere andre verdier enn kroner og øre. Kan ikke være kjøl og ror for tekning, men det må menneskets og naturens egenverdi være.
Fotavtrykk – er et verdimål.
Lære av Hellas – mye spennende skjer gjennom den krisen de går gjennom.
Vi må vis hvor uøkonomisk økonomien egentlig er.
Er mennesket til for økonomiens skyld? Burdet det ikke vært omvendt?
Hvilket forum kan vi fortsette denne dialogen i?
Tips:
Kenneth Boulding – cowboy og romskipsøkonomi.
Georges Rogen – termodynamikk må være grunnlag for økonomi.
Fritz Schumacher – desentralisert nettverksøk. Budhistisk. Youtube.
Leif Holberg Hansen – artikkelsamling antropos forlag. Samarbeidsøkonomi.
Etsioni – Ny økonomi. Utilitarisme kan ikke funke som verdigrunnlag.
Simon Zadel – Sterk og svak bærekraft. Substituerbarhet.

PS: Dette er et forsøk på å gjengi det som ble sagt denne dagen. Misforståelser og unøyaktigheter tar jeg helt på min kappe… Jeg skal prøve å gå igjennom teksten for å vaske/legge til litt lenker senere i uken.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Seminar om Grønn økonomi

  1. Tilbaketråkk: Inspirasjonsdag | homo ludens

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.