Tromsø som magnet

Etter en lang, fin, sosial og effektiv dag i Tromsø løsnet vi fortøyningene litt over midnatt, og satte kursen mot Finnsnes. Vi hadde timet Rystraumen, men ble tatt av vinden litt over 04. Da hadde vi bare 05 knop framdrift, og ville ikke vært i Finsnes for neste midnatt… Vi målte opp i 22m/s i kastene da vi snudde. På vei tilbake satte vi ny fartsrekord på genoa med 7,5 knop. Enda vi ikke så 3. revet på genoen engang! I Rystraumen ble vi tatt igjen av NorLines, og kvinnen med liten K fikk et gjensyne med sin fraktepartner nordover:

Etter 8 timer underveis hadde vi knertet 24 nautiske. Noe som gir en snittfart på 3, og når en vet at vi hadde 5-6 tilbake, så gir ikke dette stor uttelling i mye motvind.

Lærdommen er: 1. Å gå for motor i noe særlig mer enn 10 m/s er svært tidkrevende. 2. Hvis en mister vindøyet i kuling så er det vanskelig å komme tilbake mot vinden. Nå var ikke det noe problem i natt, for vi kunne bare ta samme vei tilbake (med lommetørkle i stedet for motor), men hvis forholdene er annerledes og det ikke er noen “utvei”, så er dette fint å vite om.

Jeg har ikke betalt havneavgift enda, men skal få ordnet det ganske så snart. Tromsø er i følge Harald en /(&&%(%$$-dyr havn. På linje med Monaco. Nå var detheller ikke vann og sanitære forhold her. Prøvde å få tak i vann i går, og de kunne kjøre det for 5-600 (i tillegg til 225 som det koster i døgnet). Vi ser jo fra andre på tur at de får både dusj, do, vann, aviser og boller som en del av havneopplevelsen – helt gratis. Farsund trekkes ofte frem som et kroneksempel. Tromsø har altså valgt en annen vei, og jeg lo litt av dette i prat med Havnevesenet. Da sto jeg hos Rica Ishavskatedralen, og de kunne kjøre på med brannslange. Men, det gikk ikke lang tid før 3 kjeledresser fra Havnevesenet hadde fått fikset vann hos oss – så da gikk det i orden! Etter et ganske dårlig førsteinntrykk får de i alle fall plusspoeng for hurtig respons! Beliggenheten er det ingenting å si på:

Ellers begynte dagen i går hos Redningsselskapets båt. Jeg synes jo det er mye elektronikk i denne båten, men broa der var som å komme ombord i et romskip:

Her møtte jeg Frank Nilsen som faktisk var seilkamerat i Alta med han som eide denne seilbåten før oss. Verden er liten. Han ga masse gode tips – blant annet om strømmen i Rystraumen, redningsflåten osv. Men, noe tips om hva vi skulle ha på beina for å holde oss varme hadde han ikke. Men, her hadde Skandinavisk høyfjellsutstyr råd. Mamut har noen fotposer som er helt konge, og vi endte opp med to stk. Her er det Harald som gjennomfører en blindtest innendørs:

Litt vasking av båten ble det også tid til:

Inni båten gikk vi igjennom et nytt rom. Ingunn mener dette er rene adventskalenderen, og i går fant vi bl.a. en impeller. Ved siden av en reserveimpeller som var fint brukt. Diverse oljeremedier, viftereim, filtre, anoder (don´t ask) og litt vi ikke fant ut av. Dette med anoder har vi lyst til å få skiftet hvis det er behov. En kompis av Harald kjørte oss rundt, men anoder var ikke å oppdrive. Etter en telefon til importøren av båten fikk vi vite at vi ikke var alene om å etterlyse slike – så de blir nå bestilt fra Frankrike. Vi hadde håpet å ta båten på land på en strand i Vesterålen, men det kan vi jo gjøre helt uavhengig av anodeskifte. Det blir jo kule bilder – og så kan vi sjekke status om ikke annet. Slik ser forresten en impeller ut:

Etter enda flere divers ærend fikk vi besøk fra Frankrike – av Anne og Fred. Arild fra Kristiansand kom også innom, og hjalp til med å få ut 40 liter vann fra motorrommet. Nå må vi snart finne ut av dette med lensepumper – det er jo nødt til å være noe som skjer automatisk dette… Enda litt senere kom to andre venner av Harald på besøk, og en gammel kjenning av Ingunn med datter. Rune som skal overta som båtkyndig etter Harald stakk også innom. Det ble en svært sosial kveld, og vi var 6 stk rund bordet til reker utpå kvelden.

Prøvde å få noen timer søvn, men det ble så som så. Ingunn og Harald tok de to første øktene, men jeg har vært på siden 0430. Etter at vi kom tilbake hit til Tromsø har Harald og jeg hatt frokost, mens alle de andre sover. Jeg har fått skrevet meg ajour i bloggen, og skal fakturere noen padleguider. Så får vi se hva dagen bringer. Museum har vært nevnt… Noen timer søvn hadde også vært deilig!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Hilaritas. Bokmerk permalenken.

4 svar til Tromsø som magnet

  1. Jan Olav sier:

    Mangler bildet av impelleren?

  2. Lars sier:

    Beklager. Fikk et heng i et program her, så jeg måtte mellomlagre. Nå er alt på plass! 🙂

  3. Kjell P sier:

    Anoder er vel ekstra viktig på en alu-båt. Anoden er av et materiale som korroderer lettere enn hovedmetallet. Gjør at motor og skrog spares. 🙂

  4. Lars sier:

    Kjekt å ha med andre ord…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.