Zapffe og tilværelsen

Leser for tiden en gammel bok med tittelen «Økologi – økofilosofi» som er red. av Paul Hofseth og Arne Vinje. Den kom på Gyldendal Norsk Forlag i 1975, men har vært veldig vanskelig å oppdrive… Her fant jeg et avsnitt om Zapffe i en artikkel av Henning Dunker som jeg gjerne deler.

Det står på s. 58:

… Ifølge Zapffe kjennetegnes mennesket ved et fundamentalt behov for en meningsfull og rettferdig ordnet tilværelse. Men noen slik meningsfull og rettferdig verdensorden finnes ikke: verden er ikke bygget over menneskelige prinsipper, men utgjør en virkelighet som ikke spør etter våre verdier og behov. Dermed oppstår et misforhold, en kollisjon mellom menneskelige interessekrav og den verden mennesket er satt inn i. I dette misforhold kan mennesket erfare det tragiske ved sin egen tilværelsesform. Her henvises altså tanken om den absolutten instans (Gud, historien (marxisme) o.l.) som kan realisere troen på en rettferdig verden. Tradisjonell virkelighetsflukt til sport, kunst, religion, kulturelle og politiske ideologier osv. kan derimot tjene som mental beskyttelse mot en biologisk virkelighet: mennesket har en tenedens stil å gjøre seg «selvbevisstløs». (Zapffe 1941)

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

6 kommentarer til Zapffe og tilværelsen

  1. Knegg Knegg sier:

    En honnør for disse Zappfe-sitatene, Lars! Hovedkonklusjonene han trekker er motsatte av de du står for, men han trekker dem på samme grunnlag som vi alle har. Zappfe brukte av og til et hedersbegrep: Intellektuell redelighet. Det innebærer å anerkjenne motstanderens argumentasjon, og følge tankerekkene til andre selv om vi ikke liker hvor de ender.

    Etter krigen mener jeg at han selv lot areligiøst engasjement ta plassen til intellektuell redelighet. En bok om «Jeshua» er en slags hånende biografi for Jesus der Jesus er en vanlig mann med vrangforestillinger – litt Life of Bryan. Det var jo en rimelig foreteelse for en engasjert anti-teist å skrive den boka. Men på et tittelblad siterer Zappfe Matteus: «Sannheten, hva nå den er» med verstilvisning. Jeg slo opp, og verset sier noe helt annet. Hvor intellektuelt redelig er nå det av Zapffe. Slik gikk det til at jeg mistet det meste av respekten jeg hadde for ham.

    Jeg eier ikke disse bøkene, og beklager om jeg selv kan ha sitert noe feil her, eller gått glipp av eldre eller utenlandske bibeloversettelser.

  2. Lars sier:

    Takk for tilbakemelding!

    Jeg er jo ganske så enig i Zapffes virkelighetsbeskrivelse, men hvis det er troen du tenker på – så vil jeg vel i hans vokabular ha være selvbevisstløs. Selv om det jo også her står at troen kan realisere troen på en rettferdig verden. Jeg er jo svært glad i Korsvei-bevegelsen, og der er dette viktig.

    Når det gjelder Zapffes areligiøse engasjement, så er det litt tosidig tror jeg. Han var visstnok en racer til å diskutere, og utfordret biskopene til polemikk i avisene (en utfordring de ikke tok). Jeg har ikke full oversikt over dette, men har lest «Guds vilje» og «Den siste Messias» (som også ligger i fulltekst her i bloggen).

    Jeg tror kanskje han var lite interessert i det metafysiske, men glad i Jesus sitt politiske og sosiale engasjement. I alle fall fortalte min lærer på friluftsliv at på arbeidsrommet hans hang krusifikset i korset som delte vinduet hans i fire deler. Altså så han dette hver gang han så ut fra arbeidsrommet.

    Jeg leste en biografi om Zapffe for noen år siden, men husker ikke så mye av hva som sto av dette her.

    Uansett tror jeg Zapffe har sett ting vi andre bare «ser som i et speil i en gåte», og at det egentlig er litt rart at han ikke er mer kjent utenfor Norges grenser blant eksistensialistene.

  3. Knegg Knegg sier:

    En annen tolking av det korset er jo «keep your friends close but your enemies closer».

    Jeg har lyst til å lese den biografien en gang. Selv om man egentlig ikke burde lese filosof-biografier? De gjør det vanskeligere å betrakte ideene med et åpent og kritisk sinn. Og folk som avviser ideer for lett kan umulig bli særlig kloke.

  4. Lars sier:

    Den var ny! Hvem er det som har sagt dette, eller har du sugd det fra eget bryst?
    Jeg har biografien her på kontoret, så du må bare si i fra. Tittelen er «Naken under kosmos».

    Jeg er glad i biografier. De siste årene har jo det utviklet seg til den rene skjønnlitteratur!

  5. Knegg Knegg sier:

    Noen tror Jesus sa det først, men egentlig var det Gudfaren. Jeg låner gjerne biografien, takker og bukker!

  6. Lars sier:

    Du får bare stikke innom ved leilgihet. Jeg har jo en av dine bøker også! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.