Oljenæringen er vår venn

I går hadde Per Rune Henriksen (Ap) som er statssekretær i OED et leserinnlegg i Dag&Tid etter at de forrige uke hadde en stor sak om næringen. Da var ingressen på første side følgende:

«Oljebransjen syg årleg til seg tusenvis av ingeniørar og andre realistar. Annan industri og offentleg sektor slit med ingeniørmangel og oljefyrde lønskostnader.»

Henriksen begynner sitt innlegg med at å skape et bilde av oljeindustrien som en gjøkunge i redet er feil. Selv om han helt innledningsvis mener det er viktig med debatt. Han skriver ingenting om hvordan utvinningstempoet gradvis har økt og økt, og at vi i dag er langt over det som ble sett på som forsvarlig for noen tiår siden.

Så tar han fatt med bred pensen og skriver om verft på 1700-tallet, sardiner på 1900-tallet osv. Alle perioder har sin industri – nå er det oljeindustrien som ruler. Som han skriver: «Historien er full av slike skift i næringsliv og økonomi.» Han skriver også at det sjelden foregår uten konflikter, og nevner at H gikk ut mot Aps industrireisningsplaner i 1947 – fordi de var redde for at det ville ta arbeidskraft vekk fra landbruket.

Hovedproblemet i dag er krisen i verdensøkonomien hevder Henriksen. At oljenæringen presser opp priser og lønninger, og suger til seg alle de beste hodene er altså underordnet internasjonale konjunkturer.

Så skriver han:

I vår petroleumspolitikk legger vi opp til mange tiår med høy aktivitet på sokkelen. For å dempe fallet i produksjonen vil det kreves høye investeringer, og leteaktivitet vil generere høy aktivitet langs hele kysten. På verdensbasis ser vi at investeringer i offshore petroleumsvirksomhet er i sterk vekst, og norsk leverandørindustri er ledende i dette markedet. Den høye aktiviteten i oljerelatert industri er således ingen boble. Vår oljeindustri er en godt fundamentert, konkurransedyktig og svært lønnsom industri – en næring for fremtiden.

Her synes jeg han med respekt å melde går helt av hengslene. Norge passerte oljetoppen i 2001, og jeg skulle likt å se hvor høy aktiviteten er på norsk sokkel i 2050. Ettersom flere og flere land passerer sin oljetopp er det jo klart at det blir dyrere og dyrere å finne ny olje – derfor stiger investeringene. Prisene på olje øker samtidig, så det fortsetter å være lønnsomt. Men, hvis jeg får lov til å male med like bred pensel som Henriksen, så vil jeg våge den påstanden at det er ikke mange som vil være stolt av denne industrien i 2300, og den vil i alle fall ikke være særlig aktiv! Det er også noen inkonsekvent i hans innlegg. Han begynner det jo med å tegne alle perioder som bobler, enten det er treskip eller sardiner, men olja er kommet for bli! Legg også merke til at han overhodet ikke nevner miljøaspektet ved denne industrien. Han tar dermed et stigende energiforbruk som gitt, og har ingen etiske betenkeligheter.

På slutten kommer han litt inn på kostnadsutvikling og kampen om hodene. Uten at han tilfører noe annet enn at utd.systemet må gires inn på å forsyne samfunnet med kompetent arbeidskraft, og at ungdom må stimuleres til «å velge rett utdanning». Hvis dagens ungdom er interessert i framtiden, så er det neppe oljeingeniør som er rett utdanning.

Avslutningsvis er det «arbeid for alle å legge til rette for verdispapning. Redusert aktivitet i petroleumsvirksomheten vil ikke være til hjelp, men bare gi tap av arbeidsplasser og store inntekter som i dag kommer hele samfunnet til gode.» Her blir det ganske åpenbart at Henriksen og jeg er på to ulike planeter. På kort sikt gir olja arbeid og penger, men til hvilken pris? Først og fremst tenker jeg her på miljø – som det virker som OEDs representant ikke ofrer en tanke. For det andre girer vi nå øknomien veldig inn på olje, en sektor som har passert toppen. Nå er det nye former for energi som skal skape framtida. Skal vi være ledende her – så må det en omstilling til. Da nytter det ikke å hete «Olje først, og så annen energidepartementet». Da må Henriksen og co jobbe i ENERGIDEPARTEMENTET, og oljebransjen kan ikke ha begge hende på rattet og begge henda på gasspedalen, da må også andre krefter få slippe til! Den verdiskapningen Henriksen her henviser til er svært kortsiktig, og den har store økonomiske kostnader på lang sikt. Både i forhold til arbeidsplasser og miljø!

Når sektoren skal bygges ned vil vi få store omstilliongsproblemer, og det er dette som kalles Hollandsk syke. Vi kan gjøre det kontrollert med å holde igjen, eller gjennom en krise. Henriksen er i høyeste grad talsmann for det siste.

Tenk når installasjonene i større og større grad automatiseres. Flere og flere grupper settes på land. For et par år siden streiket vaskepersonale for i underkant av 700.000 i lønn. De følger antagelig samme turnus med 2 uker på og 4 av. Hva skjer når disse skal omplasseres til vasking i offentlige bygg med 5 uker ferie? Vil vi få en kø av millionærer fra oljesektoren hos NAV?

Jeg er ikke veldig imponert over svaret ditt Henriksen, men jeg er oppriktig bekymret over Norges framtid.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Oljenæringen er vår venn

  1. Knegg Knegg sier:

    Kan ikke si du la godviljen til her, akkurat. Når han beskriver oppturer og nedturer i alle industrier så langt, har han isolert sett et godt poeng. Den industrien som har flytta ut vil aldri flytte inn igjen. Vi vil lage noe annet enn nå; ressursene blir omdisponert til der de virker best: Dette er den ene virkelig store fordelen med kapitalisme.

    Når det gjelder å leve av «olje». Det er to deler i det: Å selge selve oljen, som snart er slutt uansett hvor mye media selger en løgn. Spesielt her til lands siden vi ikke hadde vett til å holde igjen før det var for sent.

    Den andre delen er mer respektabel og langvarig: Å leve av investeringene. Investeringene vil øke og øke i hele verden, den totale prisen på olje vil øke inntil store deler av verdensøkonomien handler om å utvinne olje (nå handler den om å bruke olje etter mitt syn). Og det er først og fremst i Norge det blir investert! Investeringene per mengde olje bare øker og øker. Og Norge dominerer verdensmarkedet fordi vi var først ute med sikkerhet og automatisering offshore. Og vi fortsetter å dominere fordi vi har tilgang på dyktig og flittig arbeidskraft fra hele Europa. Tar du deg en tur i kontorlandskapene i oljebyen Kristiansand, ser du at omtrent halvparten av ingeniørene nå er utenlandske. Trekker du fra nordmenn i ledende stillinger, er flesteparten av ingeniørene utenlandske. Disse forsvinner jo hjem i igjen med verdifull lærdom så fort som mulig. For Norge er dette synd, og vi kunne ønske at investeringene ikke økte så fort at vi datt av lasset.

    Norske politikere burde ha bremset på norske konsesjoner for tjue år siden, og de bør bremse akkurat nå. For en norsk boom i investeringene sammen med at vi skal tjene på en boom i investeringene på verdensmarkedene – det blir til sammen for mye. Det er ikke Norge som stikker av med gevinsten lengre.

  2. Lars sier:

    Jeg er vel ikke akkurat kjent for å legge godviljen til på dette stoffområdet, men jeg prøver så godt jeg kan å være redelig.

    Han må gjerne beskrive opp- og nedturer, jeg savner bare et edruelig forhold til nedturen i oljeboomen i dette landet.

    Jeg er også enig i at vi må leve av investeringene. Så langt jeg kan se har vi investert mest på børs, og bruker handlingsregelen til å jazze opp helt ordinære budsjetter. Oljeselskapene prioriterer også lønn fremfor å satse på fremtidens energikilder synes jeg det virker som.

    Ellers virker det jo som om vi egentlig er ganske enige om at det er i ferd med å bli nok…

  3. Uwe sier:

    I mars/april-utgaven av Orion Magazine skriver Bill McKibben at IEA i november 2011 offentliggjorde tall som viste ”a record annual increase in the amount of carbon humans had poured into the atmosphere.” Han fortsetter:

    Around the same time there was a piece on Greenwire about how engineers with the Norwegian company Statoil had figured out a new way to gather seismic data about deep rock formations, allowing them to predict with uncanny accuracy and modest expenditure the total carbon content of a reservoir and thus how much oil they’d find there. Instead of paying $100 million to drill a hole, you read the X-ray, as it were, of the rock, ”drastically reducing the costs and risks” of finding new oil or shale gas deposits. ”There is a boundless optimism in the industry that it is in fact entering a new era of plenty,” said Matt Hall, a Canadian industry consultant. ”You never hear people talk about ’peak oil’ any more. Since 2005, you hear people say this is the beginning of a new petroleum age.”

    McKibben fortsetter: ”this translates to: The planet isn’t going to save us. We’re not going to run out o foil or gas anytime soon. If we want to keep the planet from overheating, we’re going to have to restrain ourselves. We’re going to have to choose to keep that fossil fuel in the ground.” (Orion Magazine march/april 2012, s. 10)

    Dyster lesning… Her er et knippe nyhetsoppslag om nye norske funn:

    18. oktober 2011: ”Statoil har tidligere kommunisert foreløpige volumer for Aldous-strukturen i PL 265 til å være mellom 400 og 800 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter.” (http://www.dn.no/energi/article2246080.ece)

    23. desember 2011: ”Foreløpige beregninger av størrelse på funnet er mellom 9 og 25 millioner fat oljeekvivalenter.” (http://www.offshore.no/sak/Nytt_oljefunn_i_Nordsj%C3%B8en)

    9. januar 2012: ”Skrugard og Havis har tilsammen omlag 500 millioner fat olje, nok til å drifte en kommune med 25 000 innbyggere i 200 år. ” (ttp://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7946158)

    23. mars 2012 – Statoil/Oseberg: ”Funnet anslås til å inneholde cirka 12-18 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter.” (http://www.hegnar.no/bors/article687072.ece)

  4. Lars sier:

    Takk for kommentar Uwe!
    Jeg prøver så godt jeg kan å være optimistisk, men det er ikke lett.
    (Beklager sen moderering – pga linker må jeg moderere innlegget)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *