Kirken og olja

For en tid tilbake kritiserte biskop Erling Pettersen oljevirksomheten og økonomien som er basert på den. Dette førte naturlig nok til motbør, og Ketil Solvik Olsen fra Frp spurte Vårt Land om spalteplass på Twitter. Det har han nå fått, og hans innlegg fikk en helside i gårsdagens avis. Her er mitt tilsvar.

Solvik Olsens poeng er at kirken ikke skal ta rollen til politiske partier. Biskop Pettersen skrev såvidt jeg har fått med meg at velstanden fra olja gjør at penger får mer og mer fokus. Han vil også at vi skal snakke om rettferdighet og klima. Den andre siden av medaljen. Dette blir av Frp og flere med dem oppfattet som å ta rollen som et politisk parti.

Nå er ikke jeg noen Bibelekspert, men det er blitt meg fortalt at vårt forhold til penger er omtalt ganske utførlig i denne boken. At kirken også er opptatt av rettferdighet og å ta vare på skaperverket kan umulig komme som noen bombe på Solvik Olsen.

Innlegget til KSO begynner med en episode fra 1994 der en del av en amerikansk menigheten reiser seg for å ta et oppgjør med narkolangere. Jeg oppfatter han dithen at dette er et godt eksempel, men han behøver jo bare å lete i egne rekker for å se at dette også er politikk. Alt er politikk. Flere FrpUere jeg vet om vil ha full legalisering av narkotika (og sikkert noen Frpere også).

Mens her hjemme i Norge blir KSO fremmedgjort av at kirken blander seg inn i politikken – da han ikke er enig i det kirken sier om den omtalte saken. Så går han igjennom noen eksempler fra DNK (Den Norske Kirke) sin støtte til Attac og forslag om 5 års letepause etter olje. Men, så skriver han følgende:

Ja, vi trenger stadig å bli minnet på utfordringer i samfunnet, om perspektiver utover det materielle. Våre veivalg bør styres av mer enn penger. Jeg er enig i at kirken skal engasjere seg i å reise viktige verdidebatter.

Her tror jeg biskop Pettersen og KSO egentlig er helt enige! Og jeg også. Politikk handler jo om verdier, og da ligger det implesitt i dette at budskapet også er politisk, selv om det er teologisk fundert. KSO skriver i avsnittet etter at «grensedragningen mellom kirkens samfunnsengasjement og politiske veivalg kan være uklar». Han mener at å hindre bygging av gasskraftverk og å stanse ny letevirksomhet blir for konkret. Da forholder man seg ikke til teologi, men til politiske verdier. Det kan jeg langt på vei være enig i (og sikkert Pettersen også). Problemet oppstår jo når man skal ha dette inn i media. Da skal ting spisses, fronter skal lages – det er ikke lett å sette dagsorden.

For KSO skriver videre at «vi skal ikke bagatellisere miljødebatten». Han har tidligere vært miljøpolitisk talsmann i Frp, og er nå finanspolitisk talsmann. Befolkningsvekst vil gi stadig større utfordringer – energiutfordringene må møtes med stadig mer miljøvennlige løsninger. KSO etterlyser kirkens helhetlige energianalyse, og gir noen perspektiver som er vel verdt å gjengi.

  • Det er i landene som løfter flest mennesker ut av fattigdom at den største økningen i CO2-utslipp forekommer, ikke i de rike landene.
  • Norge utvinner ikke olje og gass til eget forbruk, men for å dekke andre lands energibehov. Kutt i våre energileveranser vil trolig øke globale energipriser, og energibehovet må dekkes opp fra andre energileverandører, alternativt må energiforbruket ned i importlandene.
  • I de aller fleste tilfeller er det kull og andre lands gassreserver som vil dekke opp for redusert norsk eksport. Det bedrer norsk CO2-regnskap, men ikke det globale CO2-regnskapet.
  • Ved redusert energiforbruk, på grunn av økte energipriser, ville det trolig gå utover de allerede fattigste i verden.

Ad 1:
Det er selvsagt riktig at land som opplever å bli rike får en vekst i CO2-utslipp. Det KSO ikke nevner er at deres utslipp pr. innbygger likevel er veldig lavt, og dessuten at det historiske CO2-utslippet nesten er 0 mens vi i den rike verden har litt å stri med. Det er nemlig ikke bare utslippene i dag som betyr noe, men også det historiske. Her er det altså 3 ting, hvorav KSO nevner 1. Jeg regner med at KSO synes det er fint at folk løftes ut av fattigdom, så da hadde det vært spennende å høre hvordan han vil gjøre dette samtidig som CO2-utslippene ikke øker. Arne Næss sitt «ned i levestandard – opp i livskvalitet» i den rike verden ligger farlig nær i min verden, men slike tanker virker ikke å eksistere innenfor Stortingets vegger.

Ad 2:
Dette er et merkelig utsagn. På konferansen om Framtidens byer i går ble det gitt tall som viser at Norge bruker 55% fossil energi, og 45% fornybar. Slike tall gir jo grunnlag til å tro at vi også bruker noe til eget forbruk. KSO oppgir ikke kilde her, men de fleste kjører jo bil fra tid til annen – hvor kommer det drivstoffet fra? Kutt i våre energileveranser vil føre til økte priser – dette er jo elementær økonomi. Det er også helt riktig at da får vi enten en substitusjon eller en nedgang i forbruket. Hvis substitusjonen er til bærekraftig energi er jo dette bra. En nedgang i forbruket er alltid bra – fordi en energienhet som ikke brukes er helt CO2-fri og veldig bærekraftig!

Ad 3:
Dette er et utsagn jeg har sett på i bloggen før: «Gass erstatter kull». Også her er sannheten mer kompleks enn KSOs fremstilling. Norsk gass dekker i stor grad inn veksten i energiforbruket, mens kullforbruket beholdes konstant. For å få til det som KSO er ute etter, så måtte vi antagelig innføre sluttbrukererklæring på norsk gass. Altså at mottakerlandet forplikter seg til å kutte tilsvarende i kullforbruket. Det er det såvidt meg bekjent ingen av partiene på Stortinget som går inn for. Men, det hadde jo vært særdeles hyggelig om Frp blir det første partiet. De rødgrønne trenger å bli dradd litt i øra her!

Ad 4:
Å skyve de fattige foran seg i energispørsmålet er noe Ola Borten Moe har prøvd før, og dette har både Vårt Land på lederplass og undertegnede kommentert her: «Om å løfte folk ut av fattigdom». Økte energipriser vil selvsagt ramme, men klimaproblemet rammer enda mer. I min verden.

KSO avslutter sitt innlegg med å si noe om stabiliteten i verden. Den arabiske våren kom ikke som protest mot klimaendringer, men bl.a. pga «frustrasjon over stigende matvare- og energikostander». Så skriver KSO til slutt:

… Pettersens (altså biskopens) løsning skaper ikke en sunn overgang til fornybar energi, men bidrar til energiknapphet. Oljens tidsalder må overtas av energikilder som vinner i markedet, ikke gjennom prematur nedstenging av kjente oljekilder. Sosial uro over konsekvensene av stigende energipriser er langt mer sannsynlig. Ustabile nasjoner sikrer verken menneskerettigheter, sosial rettferdighet eller kamp mot miljøutfordringer. Jeg er ikke uenig med Pettersen i den oppmerksomheten han ønsker å skape om viktige problemstillinger. Helheten i utfordringene burde vi diskutere langt oftere og grundigere. Men i den debattten bør ikke kirken ta rollen til politiske partier.

Overgangen til fornybar energi er et betent område. Vi vil så gjerne være med på den fornybare revolusjonen her i Norge, men så er det så forbasket mye gode penger å hente i olja. Vi har vært verdensledende på vannkraft og utvinning av olje. Nå lar vi muligheten til å fortsette på fornybarhetsfeltet gå fra oss – fordi vi heller vil ha kortsiktig profitt fra oljevirksomheten. Dette er det nesten tverrpolitisk enighet på Stortinget om. Eneste representanten som stiller litt spørsmål om dette fra tid til annen er Alf Holmelid fra SV. Ære være han for det.

Det er spennende å se at KSO skriver om «oljens tidsalder». Det betyr jo at han tar inn over seg at oljeproduksjonen kommer til å forsvinne etterhvert. Utfordringen nå er jo at verden har 80% av energiforbruket sitt fra fossile kilder (mest fra kull), og at en overgang vil bety økte priser samme hva. Allerede skjer det jo dramatiske ting for å prøve å beholde stabiliteten. Krigen mot Irak kan ses på som et «væpna ran» for å få kontroll over oljekildene i landet. Nå ser det ut til at mye av det samme skjer mot Iran. Saudi-Arabia tipper antagelig sin maksproduksjon om få år. Oljeprisene skal videre opp KSO! Hvis en ser på de landene som har store oljereserver, så er det ingen av de som er kjent for «menneskerettigheter, sosial rettferdighet eller kamp mot miljøutfordringer», men det blir heller ikke så mye bedre av at den rike verden setter dem under administrasjon.

Jeg synes det er fint at KSO ønsker at kirken skal skape oppmerksomhet om viktige problemstillinger. Hvis det blir for detaljert med letestopp og gasskraftverk, så kan en jo begynne med å diskutere pengene oljenæringen genererer. Hva gjør den med oss? Er det rettferdig at vi tar alle pengene bare fordi oljen tilfeldigvis ligger hos oss? Hva kan vi gjøre med rikdommen for å lette overgangen til fornybare kilder?

Helheten i energisituasjonen burde vært diskutert mye oftere – og der er både KSO, biskopen og undertegnede antagelig enig! I min verden er det jo nettopp dette biskopen prøver på med sitt utspill, og jeg prøver så godt jeg kan å støtte opp under dette i bloggen. Dermed er utfrodringen gitt til KSO og de andre på Stortinget – kan vi få et kritisk søkelys på oljerikdommen?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Kirken og olja

  1. Jeg synes det er helt naturlig å engasjere seg i skaperverket. De ville forsømt sin plikt om de ikke gjorde det!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.