Frokostmøte om lyntog

I dag tidlig deltok jeg på Framtiden i våre hender sitt frokostmøte om lyntog. Der var også Johan Pettersen som er utreder fra MISA, Hallgeir Langeland fra SV, Nikolai Astrup fra H, Bård Hoksrud fra Frp og Arild Hermstad fra FIVH. Aslak Sira Myhre holdt debattantene i øra! Her er et kjapt referat.

Pettersen holdt først et innlegg om klimaregnskapet. Stigning og tunneller til Bergen gjør at klimautslippet er mye større enn fx strekninger i Sverige. Det er en 6x forskjell på å kjøre i tunnell vs dag. Ny trafikk har ikke positiv klimaeffekt. (Det kan jeg skjønne, samtidig som om det er rart dette skal vektlegges veldig her. I oljeindustrien er det jo opplest og vedtatt at norsk gass erstatter europeisk skitten kull, men stort sett dekker det bare inn veksten i forbruket. Ergo øker CO2-utslippet, men ikke så fort som det hypotetisk sett ville gjort. Nye passasjerer ville jo hypotetisk sett hatt et større CO2-utslipp hvis de hadde valgt en annen transportform). Han fortalte at 30-40% ville gått over fra fly til lyntog (Dette er veldig lave tall i forhold til sammenlignbare strekk i utlandet).

I debatten var Langeland misfornøyd med miljø- og klimaregnskapet som var lagt fram. Også prisen. Det er positive effekter med lyntog. Han fremhevet at Stortinget er klokt, med unntak av Hoksrud. Avslutningen på åpningsinnlegget hans var: «Dette er framtida, kamerater»!»

Hoksrud brukte sitt åpningsinnlegg til å fortelle at dette er fantasiplaner, sinnsykt dyrt (900 mrd). Det brukes i dag 4,6 mrd i året. Han er gjerne med på 250km/h men alt over det er fantasi. Han var kritisk til konstnadene og klimagevinsten, og ville heller ruste opp dagens jernbane. Det var også noen andre samfunnsoppgaver som kunne trenge penger.

Astrup ville ta intercity først. Gods og pendlere må i større grad over på bane. Viktig å bygge for høy fart med en gang. 250km/h er bedre enn 330km/h på mange strekninger. Det tar altfor lang tid å bygge i Norge, så vi må tenke helt nytt!

Hermstad fra FIVH begynt med å si at vi skal slippe ut 1-2 tonn CO2 pr. pers i 2050. En motorvei vil aldri gå i pluss klimamessig, og fly er enda verre. Derfor er lyntog en del av løsningen på fremtidens transportutfordringer. Han påpekte at utredningene ikke hadde gjort forskjell på CO2-utslipp i stor høyde, og mente flytrafikkens utslipp måtte gangens med 1,8. Til Hoksrud påpekte han at opprustning av eksisterende bane er veldig dyrt.

Pettersen kom tilbake og opplyste at 25 år er veldig kort i et bærekraftsperspektiv. De har brukt nordisk kraftpris/sammensetning 2007-09 i sine beregninger. Politiske vedtak er ikke tatt med (uforutsigbart).

Langeland startet debatten med å si at han ville ha skinner fremfor asfalt i tettbygde strøk. Han fortalte at i Sveits var det et fond av bensinavgifter og bomavgifter som står for utbygging av bande. Da replisert Astrup at Sveits er på str. med Hedmark (men da hadde det vært spennende å vite hvor mange km jernbane de har i dette området – det er definitivt mer enn i Hedmark for å side sånn…).

Astrup og Hoksrud ville ha både vei og bane. Hoksrud mente vi ikke ville få til noe på 10-15 år, og at vedtaket om en Dovrebane med max 130km/h var en katastrofe. Her måtte Langeland forklare seg, og slik jeg skjønte det var raskere alt. 3 mrd dyrere, og det var det ikke pnger til i regjeringen. Han ville ikke ofre regjeringen for å få Hoksrud som samferdselseminister. Astrup mente at dette neppe ville kostet regjeringen livet, men oppfordret alle gode krefter til å ta et tak. Offentlig-privat-samarbeid (OPS) ble nevnt.

Hoksrud påpekte at tok ikke behøver å gå i 250km/h for å oppleves som en revolusjon! (Der har han unektelig et poeng. Toget til Kristiansand går vel knapt med en gj.sn.fart på 60km/h, og Hoksrud snakket om fart helt ned i 20km/h på noen strekninger.)

Hermstad påpekte at InterCity i Norge er InToCity.

Astrup høstet latter i salen da han fortalte at selv med Hoksrud og Høyre i regjering uten handlingsregel ville dette ta tid.

Langeland påpekte det rare i at alle ser på SV som et pose-og-sekk parti, men i denne debatten er det jo alle de andre som vil ha i pose og sekk (både vei og tog). SV vil prioritere!

Astrup påpekte behovet for å ta noen kortsiktige grep.

Pettersen påpekte at 330km/h bare er meningsfylt på lange distanser.

Så ble det åpnet for spørsmål fra salen. Da fortalte NNV om at det trengs drastiske grep overfor fly og bil. Da vil klimaregnskapet bli annerledes. De politiske grepene er viktige. En må bruke både gulrot og pisk.

Det var i korte trekk det meste av møtet. Referatet er slik jeg oppfattet møtet, og ikke sikkert slik det var ment…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Frokostmøte om lyntog

  1. Einar sier:

    Fakta:
    Sveits er 41 284 km2
    Hedemark 27 388 km²

    Men Sveits er ekstremt kupert så en del er relevant også i forhold til finansiering..

  2. Knegg Knegg sier:

    220 km/h hadde vært fantastisk. Men toget er allerede et fristende alternativ til fly og bil mellom byene . Alt vi trenger er egentlig dobbeltspor i løpet av ti år. Det er en betydelig sjanse for at bil- og fly-trafikken er redusert om ti år. Dersom folk fremdeles kan og vil kjøre og fly, er det synd for miljøet men ingen skade har skjedd. Superdupertog med lav kapasitet er en politisk avledningsmanøver: Jeg vedder 10 000 kroner på at det ikke blir gjennomført de første tredve årene.

  3. Knegg Knegg sier:

    *ingen skade har skjedd* – dårlig formulering. Dobbeltspor med nøktern standard er omtrent som å bruke noen milliarder på forsvaret, en slags forsikring.

  4. Hans Petter sier:

    Takk for fint referat fra FIVHs møte om lyntog. Mye bedre enn referatet på FIVHs hjemmeside.

    Jeg er skuffet over at FIVH tilsynelatende ignorerer innsigelsene mot lyntog. De argumenterer som om de ikke vet at den elektriske kraften kommer fra et europeisk samkjøringsnett med kullkraft som en dominerende kilde. Kullkraft vil være en dominerende kilde helt til forbruket kommer i balanse med produksjonen av fornybar kraft, og lyntog i Norge er et galt prosjekt i så måte. Videre virker det som at FIVH aksepterer eksponentiell vekst i transportbehovet, og at alternativet til lyntog er fly og dagens biler. Jeg hadde håpet at de heller ville argumentere for at vi må akseptere at det tar tid å reise, og argumentere for å redusere transporbehovet. Var det ingen på forkostmøtet som argumenterte slik ?

    I lyntogsaken argumenterer FIVH med klimagassutslipp etter 2050, og er stille om utslippene før det. De later som om de ikke vet at det er akkumulert sum av utslipp som betyr noe. Selv tror jeg at utslipp før 2020 er farligere enn utslipp etter 2050, fordi vi nå er i en kritisk situasjon helt uten politisk kontroll mht. klimagassutslipp. Vi kan risikere at klimaet fysisk løper løpsk før 2050, og da hjelper det ikke med reduserte utslipp etter 2050. Det blir som å bære mat til en som allerede har sultet i hjel.

    Langeland sluker argumentene for lyntog, men stiller seg kritisk til innsigelsene, dvs. han kirsebærplukker fra utredningen. Utredningen sier at det vil være marked for tjenesten. Selvfølgelig er det det når fellesskapet betaler mesteparten av regningen. Spørsmålet er om det finnes et marked for tjenesten hvis de som mottar tjenesten SELV må betale hele regningen. Sistnevnte argument gjelder selvfølgelig også for fly og bil, nå med kostnadene for klimagassutslipp inkludert. At de reisende selv må betale hele regningen vil tvinge frem en reduksjon i transportbehovet.

    Jeg er som Knegg Knegg rimelig sikker på at nye traseer for lyntog over og gjennom fjell ikke kommer i Norge. Det vil mildt sagt bli vanskelig å få bevilget flere hundre milliarder kroner for å realisere tvilsomme prosjekt. Diskusjonen omkring lyntog er en avledning som tar fokus vekk fra hva vi kan gjøre NÅ. Dvs at dagens regjering og Storting diskuterer hva fremtidige regjeringer og Storting kan gjennomføre, i stedet for å gjøre noe selv. James Hansen har ofte brukt den siste vinklingen. De som styrer må primært love ting som de selv har mulighet til å gjennomføre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.