En refleksjon i romjula

Til jul fikk jeg et hefte med mange tekster. En av dem begynner på denne måten (kan du tippe av HVEM og NÅR?):

La oss skissere de viktigste vanskeligheter vi opplever idag, og prøve å danne oss et samlet bilde av det som må forandres.
Vi står overfor problemer som tidligere har vært ukjente for mennesker:
– Vi har snart ikke rent vann og puster sjelden i ren luft.
– Vi lagrer giftstopper fra maten vi spiser i vår organisme.
– Vi ødelegger stadig flere naturområder, fiskevann og dyrkingsarealer, nedlegger gårdsbruk som landet skulle leve av og øker presset på byene.
– Vi lengter etter ro, men maset og bråket øker.
– Vi har fått mer fritid – likevel har vi mindre tid til å leve.
– Vi føler belastningen av økende krav og umenneskelighet på arbeidsplasser og skoler.

For å være helt ærlig så kunne jo dette vært skrevet i dag, men det er det altså ikke. Dette er starten på en artikkel som Erik Dammann skrev i Kvekeren nr 4 i 1973. Rett etter oppstarten av folkebevegelsen Framtiden i våre hender. Artikkelen er antagelig enda eldre, men starten av 70-tallet altså. Det er 40 år siden det? Montro hva Dammann hadde skrevet i dag? De seks punktene er i alle fall ikke blitt noe mindre aktuelle.

Vi har jo fortsatt vann, men fokuset på at vann er et knapphetsgode globalt er stigende. Når det gjelder mat er vel forholdene mer uoversiktelige enn noensinne, selv om noe er ryddet opp i. Naturområdene og areal med dyrket mark blir i alle fall færre og færre – og er betydelig mindre enn i 1970. Roen har vel heller ikke inntatt landet, men vi har fått flere motorveier og kjøpesentre. Motorbåter har for alvor tatt over kysten, og snøscootere fyker innover vidda. Fritiden har blitt enda mer utbredt, men nå har vi altså fått en fritidsklemme også. Når skal det egentlig bli tid til å leve? Hva betyr det egentlig? Belastning i skoleverk og arbeidsliv er helt klart økende – særlig i arbeidslivet. NAV er jo en nyvinning fra 70-tallet, og det hadde antagelig vært helt utenkelig å kalle brukerne av NAV «kunder» for 40 år siden…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til En refleksjon i romjula

  1. Jan c sier:

    Jeg stusser over formuleringen » – mindre tid til å leve.» Du spør jo selv om hva dette egentlig er for noe. Mange lever nok et travelt liv, og strekker seg langt og lengre enn langt for å «leve opp til kravene». Men – det er vel det som er å leve i vårt samfunn for tiden.

    En annen sak er at vi i Norden og deler av nordvest-Europa fjerner oss mer og mer fra nødvendig livsinnhold, som natur, dyr, langsomhet, stillhet, enkle praktiske arbeider som korresponderer med gode ferdigheter hos oss selv. Det blir alt for tynt og ensidig å ta en liten spasertur, løpetur eller padletur et par ganger i uka.

    Jeg er redd vi ikke kommer utenom at «det er pengene som rår»; noen tjener svært godt på et samfunn av travle, oppjagede, usikre mennesker som stort sett lar seg lure til å tro at bedringene ligger i mer innkjøp og videre vekst. Dette er urgammelt, og nå støttes det ytterligere av at kapitalkreftene samarbeider med velferdstaten om samme mål og samme forklaringer.

    Jeg tror det bare er en eneste – og LAANG – vei bort fra dette: At folk flest tilegner seg praktiske ferdigheter, og mer og mer fyller tiden sin med egen, praktisk virksomhet både til egen glede og sin gruppes underhold, og mer og mer frigjør seg fra mer eller mindre hodeløse og langt på unyttige innkjøp.

  2. Lars sier:

    Takk for kommentar Jan! For en tid tilbake skrev jeg følgende om Livet:

    «Livet er en ikke-lineær dynamisk prosess med garantert dødelig utgang!»

    Dette fanger vel litt inn at livet er et prosjekt, og at det ikke nødvendigvis er likt mellom forskjellige mennesker. Dessverre blir det mer og mer ensrettet både politisk og økonomisk, og jeg tror ikke dette er bra.

    Fremmedgjøringen du beskriver er jeg veldig enig i. Løsningen du beskriver vil nok tildels komme av seg selv ettersom det hegemoniske systemet rakner…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.