Miljø på Kiwi

I dag var jeg utsatt for en selsom opplevelse i kasse på den lokale Kiwi-butikken.

Kassadamen: (Kaster en pose etter matvarene mine)
Jeg: Jeg trenger ikke pose, jeg har sekk.
Kassadamen: Da kan du bare putte posen oppi sekken din.
Jeg: Jeg vil ikke bruke pose av miljømessige grunner.
Kassadamen: Da kan noen andre få bruke den.
(Hun fjerner den ikke.
Jeg: Du må jo ikke gi de vekk – det er trillioner av poser på avveier der ute. Det minste du kan gjøre er jo i alle fall å ta betalt for posen!
Kassadamen: (Smilende, men litt usikker på om hun er oppgitt eller mest blond…)

Når det til og med er vanskelig å tenke miljø i slike situasjoner – da er det neimen ikke vanskelig å se at miljøvennlige løsninger sitter langt inne. Dette er jo en vinn-vinn-vinn-situasjon.

KIWI: De har jo betalt for posen, og må jo være interessert i å få inn utgiftene.
Jeg: Av miljøgrunner går jeg nesten alltid med sekk, og klarer meg utmerket uten pose.
Miljøet: Det er som nevnt noen poser på avveie der ute….

Hvor vanskelig kan det være?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

10 kommentarer til Miljø på Kiwi

  1. Stig Johan sier:

    Nå har hun sannsynligvis rett i at noen andre kommer til å plukke den opp fra kassa og bruke den…

  2. Heidi sier:

    Jeg er litt ambivalent til fokuset på bæreposer, for vi trenger fortsatt noe å kaste restavfallet i. Bioposer er positivt på mange måter, men på dette tidspunkt er jeg litt skeptisk til å bruke matjord til å produsere søppelposer.

  3. Knegg Knegg sier:

    Jeg ble litt nysjerrig her. I følge litt forskjellige kilder og en kalkulator bruker vi rundt 8 millioner kilo plastposer i året her til lands. Det er omtrent to kilo per person. Jeg har alltid brukt rundt 1000 liter bensin i året – stort sett for å padle, gå på ski eller besøke venner.
    Å spare på plastposer er helt klart en symbolsak. Symbolsaker kan være viktige, de. Bare det ikke blir med symbolsakene.
    A propos, hjulet er liksom symbolet på grunnleggende oppfinnelser. Men muligheten til å bære med seg saker og ting i hendene er antagelig den evolusjonære grunnen til at vi går på to bein.

  4. Lars sier:

    Legger merke til at vi her har 3 innspill for å opprettholde status quo – med litt forskjellig motivasjon.
    Den første faller hvis alle er bevisst sitt plastposebehov.
    Den andre faller når det kommer gode og vettuge alternativer. 10,- pr pose burde sette fortgang på dette!
    Den tredje er ut fra logikken at dette betyr så lite at vi kan like godt fortsette som nå. Tilsvarende logikk gjør jo at fx Norge kan gi blaffen i å redusere CO2-utslipp pga at vår befolkning er så liten. Jeg har ikke vært i Stillehavet selv, men har fått fortalt at to kilo plastposer pr. person blir ganske mye når det samler seg fra flere enn en person over flere år. (Nå skal en heller ikke kimse av at 500 personer kunne skaffet knegg knegg bensin til et helt år med mye gøy….)
    Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke den siste der. Jeg er jo inspirert av Preus som synger om at man må ha henda fri for å ta seg for om man faller. Det er jo ikke så lett med plastposer, og det er en av grunnene til at jeg bruker ryggsekk. Mener du egentlig å si at ryggsekk er lenger fremme i evolusjonen enn plastposer – at jeg egentlig er ganske moderne? 🙂

  5. Knegg Knegg sier:

    Å kjøre så mye bil som jeg gjør kan jeg på ingen måte forsvare. Det er skadelig. Det er også marginalt bedre å bruke ryggsekk enn å kjøpe tynne søppelsekker og bære maten i ryggsekk.
    Men jeg antar jeg heller vil være dum enn dumsnill. Det er vel også et resultat av evolusjonen; akkurat som en evne til å samarbeid i mindre grupper også er det. Nå har vi muligens for første gang en utviklingsmekanisme der menneskenes evne til global empati får betydning. Bare muligens. Hovedregelen er nok fremdeles at egoistene overlever på bekostning av idealistene.

  6. Lars sier:

    Takk for info og betraktninger.

  7. Lars-Bjarte sier:

    Alt dette viser vel at vi har ein lang veg å gå når det gjeld å gjere folk miljøbevisste, dessverre.

  8. Knegg Knegg sier:

    Lars-Bjarte, «miljøbevisst» er et uklart begrep. Det vi mangler er vel helst vilje til personlige offer. Symbolsaker er ikke nok og virker i noen tilfeller mot sin hensikt. Her tenker jeg på «gjenbruksposer» som brukes noen få ganger, eller på å erstatte solvokste tomater fra Afrika med «kortreiste» drivhustomater. Effektive miljøtiltak vil som regel svi.

    Tilbake til plastposene, som er et veldig interessant eksempel. Plastikk er kanskje den aller mest nyttige bruken av «begravd solskinn», likevel må plast også byttes ut med mer energi-effektive og biologisk nedbrytbare syntetiske alternativer.

    I denne podcasten er det mye å lære, for eksempel hvorfor et typisk alternativ til vanlige plastposer må brukes 130 ganger for å spare energi. Det mest relevante til vår diskusjon kommer etter om lag 12 minutter.

    «In our time» med Melwyn Bragg, 29. desember 2011:
    http://downloads.bbc.co.uk/podcasts/radio4/iot/rss.xml

  9. Knegg Knegg sier:

    Rettelse, 25 minutter.

  10. Lars sier:

    Takk for flere innspill og link til podcast!
    Og ikke minst – godt nytt år!

    Hva som er miljøbevisst og ikke er jo i ferd med å bli svært vanskelig. Et søk på «greenwashing» gjør det ikke enklere.

    Vi er jo enige om at plast må byttes ut – så da er det jo egentlig bare hvordan vi gjør det. Måten jeg fikk «slengt» plastposen etter meg på Kiwi løser i alle fall ikke problemet. Er jo utdannet økonom, så en posepris på 10,- ville nok ført til at en del endret adferd.

    Ble forresten utsatt for det samme på ICA, men da kastet jeg posen tilbake bak kassadamen da hun tok seg av neste kunde… Argumentasjon hjelper ikke…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *