Åpent brev til ordføreren

I forbindelse med Dag Vige sin interpellasjon på onsdgens bystyremøte har Harald Stensland lagt ut et åpent brev til ordføreren i Kristiansand på FB. Det fortjener flere lesere, derfor legger jeg det ut her også:

Kjære borgermester Grundetjønn
Velkommen tilbake til Kristiansand. Selv bodde jeg i Drammen for 35 år siden, og lenge trodde jeg at jeg kjente godt til de innerste bevegelser i byen selv om jeg bare kjørte over alle broene deres. Du er jo spesielt ekspert på eiendomsutvikling, og det tror jeg Kristiansand vil ha godt av. Selv har jeg jobbet med å få folk til å få eiendomsfølelser til ulike kulturtilbud i Kristiansand. Og der tror jeg det er mye ugjort. Gjennom et tverrpolitisk samarbeid står nå Kilden snart klar til bruk, og dette bygget blir etter hvert en utfordring å fylle med aktiviteter. Ikke de to første årene, men når åpningsfesten er over og de innfødte er ferdig med å kikke på alle de fantastiske salene, foajeen og bølgeveggen.
Når byens politikere har sagt A så må de også si B. Kilden er ferdig bygget. Utviklingen av eiendomsfølelsen til Kilden tror jeg bestemt kommer av at de innfødte får et forhold til bygget, til aktørene og selvfølgelig det kunstneriske innholdet. Men det er ikke uten grunn at amatøroppsetninger, Ungdommens Kulturmønstring (UKM), Kulturskolens visninger og annen folkelig kulturuttrykk samler mye folk. Publikum kjenner den enkelte aktør selv om det faglige innholdet selvfølgelig står tilbake for fagutlærte musikerne og skuespillere. Hvordan skal vi da utvikle kunstnere som både kan stå faglig sterkt og som vi samtidig klarer å utvikle større eiendomsfølelse til byen? Jo, gjennomtidlig langsom utvikling. Vi begynner med kunstuttrykk for små barn, vi fyller på med utvikling i kulturskolene, på skolene, på videregående, på universitetet. Samtidig sørger vi for at det frivillige organisasjonslivet får utvikle sine kunstnere enten de naturlig hører hjemme i Rosegårdens teatergrupper, band på Samsen, musikkorps, kor og alle mulige utviklingsarenaer. Du skal ikke putte mye kroner i et frivillig tiltak før det gir det dobbelte og tidobbelte tilbake. Både Rosegården og Samsen er forresten eiendomsutvikling fra Samslakteriet og Rosetobakk fra den tiden du bodde i byen. Nå skjer det kulturutvikling i disse gamle fabrikkbygningene. Unge kunstnerne får en arena å utvikle seg på. UKM hadde ikke vi den gang vi to var unge, og da var det ikke så lett å finne en arena. Nettopp derfor var Gorgus Tivoli en helt spesiell arena for band og sangere i Kristiansand. Nå har samtlige kommuner i Norge utviklet eiendomsfølelse til den mest omfattende kulturarena for samtlige kulturuttrykk gjennom nettopp Ungdommens Kulturmønstring. Men hva gjør vi så når ungdommene blir gamle nok og utdannet nok, til at de skal forsøke å leve av sin kunst? Jo, da flytter de fleste ut av Kristiansand. Ikke fordi vi ikke har hus nok, selv om mange av dem er eiendomsutviklet til å bli forholdsvis dyre. Men det er ikke så lett å finne seg aktuelt arbeid i byen. På UiA utdannes de beste innenfor studiomusikk i landet. Vi lager noen solister også, men vi fyller langt flere studioband, fjernsynsband og andre backingsammenhenger med våre studenter på rytmisk linje, Vi utdanner drama/teaterstudenter i hopetall. Vi utdanner filmfolk osv.
Jeg tror du må bruke din eiendomsutviklingskompetanse nå til å sikre noen arena som kan gjøre dem i stand til å få eiendomsfølelse til byen selv etter at studietida er over.
Hvilke arena skal vi satse på? For øyeblikket har byens politikere og administrasjon slåst mest med hvordan man kan få solgt ut eiendomsfølelsen til Kristiansand Teater, Aladdin, Turnhallen, Samsen og Kongensgate skole. Noen av disse må vi innse er tapt. Kilden tar over innholdet fra gamle Kristiansand Teater. Til din informasjon så ble dette teateret bygget etter at du flyttet fra byen, men det ble altså bygget uten faglig innhold, uten skuespillere, fordi noen av byens politikere den gang var så redd venstrevinden fra nord. Men det er en annen sak. Nå er det full høyrevind i Kristiansand, og Agder Teater er gått til anskaffelse av hele 4 skuespillere. Rent matematisk går det i null etter at KOLON teater har måttet lenge inn årene etter 30 års virksomhet med base i Kristiansand. Men det er en annen sak.
Hva kan så 4 ansatte skuespillere gjøre? Jo, fire ganger mer enn ingen skuespillere, men forsvinnende lite når den store Teaterscenen i Kilden skal i kontinuerlig bruk. Vi er altså avhengig av å utvikle en underskog av kunstnere i Kristiansand for, i første rekke, å fylle opp behovet for skuespillerroller, biroller, statister. Siden Agder Teater ikke kan ansette alle disse må vi sørge for at det skapes et større skuespillermiljø som kan brukes i mange sammenhenger. Disse scenekunstnerne må kunne undervise i drama på videregående og universitet. De må kunne undervise i kulturskolen. De må vise seg interessante for det voksende filmmiljøet. Og så må de få stadig henvendelser fra Kilden om engasjement i større og mindre oppsettinger.
Kristiansand symfoniorkester har ca 60 musikere, men visstnok få med lokal forankring. Det må gjøre noe med. Det bør være borgermesterens ambisjon å utvikle alt fra Kasper og Jesper til Jonathan. Med stor respekt for musikere i KSO, men samtidig er det flaut at resten av landet stjeler våre nyutdannede musikere mens vi selv må hente dem utenbys til Kristiansand symfoniorkester.
Vel. Hvor skal så disse kunstnerne få utvikle seg? Vi har arena for amatørene, f.eks teater på Rosegården og rytmisk musikk på Samsen. Amatør er i denne sammenheng definert som en person som ikke lever av sin kunst, men har det som en hobby og selvutvikling. For tiden har ulike profesjonelle kunstnere innenfor spesielt film utviklet en sterk eiendomsfølelse til Aladdin. Dette gjelder også Sørlandets avdeling av Norsk skuespillerforbund. Profesjonell er i denne sammenheng definert som en person som har kunst og kulturformål som sin hovedinntektskilde.
Gamle Aladdin gikk jo i lufta noen år etter at du flyttet fra byen, og det nybygde betonghuset fra 1983 fremstår som et typisk 80-tallshus, tett og solid og med en helt spesiell beliggenhet i det, som iflg. politikerne, skal utvikles til å bli den nye kulturgata, Kongensgate. Vi må nå skynde oss med dette før gata tømmes fullstendig for kultur. Man trenger ikke bestemme at Aladdin skal være kino/kultur-relatert eiendom for evig og alltid. Men det er fullt mulig å gi eiendommen 10 års fredningstid. Kreative miljø og derav kulturutvikling kan som regel ikke konstrueres eller forhåndsbestemmes. Kreativitet oppstår i forhold mellom mennesker som vil noe sammen, helst basert på entusiasme og vyer, gjerne i en setting som ikke er forutsigbar, gjerne i en bygning som gir inspirasjon. Det er nå toget går for miljøutvikling innenfor film på Sørlandet. Vi er i verdensklasse på digital distribusjon i Kristiansand. Samtidig fremstår nå Aladdin som den eneste kinoen som kan spille gamle 35 m/m filmer. Gammel er i denne sammenheng før året 2010 da Norge lempet alle gamle filmfremvisere på søppeldynga. Dermed har vi også ansvaret for å ta vare på filmarven, både digitalt og analogt. Cinemateket er avhengig av disse fremvisermaskinene og den kompetanse som kan vedlikeholde dem. Vi har et voksende filmproduksjonsmiljø som bygger på både gammel kompetanse og på den utdanning og utvikling som skjer i skjæringspunktet mellom universitet, freelancere, små firma og enkelte store. Hadde du hatt tid kunne du faktisk oppleve en filmpremiere hver eneste arbeidsdag i året. Så stor er produksjonen dersom du slår sammen alle mulig sjangre og kvaliteter, profesjonelle, amatør, student, ungdom eller voksenproduksjon. Du skal slippe å komme på alle røde løpere, men noen ganger skal vi stolt varme opp borgermesterkjedet ditt dersom blir med på denne eiendomsutviklingen. Om du skjønner fremstår Kristiansand med kompetanse på mange felt innenfor filmindustri. Denne kompetansen må du utvikle en eiendomsfølelse til.
Mye blir sagt om Odderøya. Spennende fremtidsvyer, uansett om hva som skjer med fylkesmuseet. Men tenk så flott å kunne sende cruiseturistene opp gjennom ei spennende kulturgate hvor aktive kunstnere arbeidet. Så ville kanskje Kvadraturen skjønne at det må finnes noe mer en de samme kjedebutikkene du finner eiendomsutviklet i alle de andre cruisehavnene. Når turistene bruker tusenvis av euro og annen valuta på å besøke vår by så bør de kunne finne egenarten vår. Men mens vi venter på fremtiden må vi unngå å utvikle vekk nåtiden med enda flere boligkomplekser på gamle kulturtomter og industritomter
Harald Stensland
Kulturspekulant

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *