Oppstartskonferanse

I dag har jeg vært innom oppstartskonferansen til Vest-Agder fylkeskommune. Den handlet om «Regional plan for idrett, friluftsliv og folkehelse». Her er et slags referat, og foredragene ligger på VAF sine nettsider.

Oppstartskonferanse
Regional plan for idrett, friluftsliv og folkehelse
(RIF-plan)

Velkommen v/Terje Damman (H)
Dokumentet skal være ferdig i 2013.
5 overskrifter i planen, blant annet BEGEISTRING.
Torill Runden (A) er også med i denne styringsgruppa, sammen med Damman (H) og Eikeland (Frp)
Runden: Vi ønsker å skape begeistring for idrett og friluftsliv! Viser til «Lucky Næroset». Flott å se at så mange vil bidra til idrett og friluftsliv for befolkningen i Vest-Agder.
Skriftlige innspill er veldig ønsket!

Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet v/Gunnar Breivik, NHI
Hele mennesket: kropp OG sjel. Sunn sjel i et sunt legeme.
Før var de bekymret for sjelen, nå er det kroppen.
Fra dualisme til helehet. Platon og Descartes sto for dualismen. Mennesket er en helehet (Merleau-Ponty) – kroppslige vesener. Mennestet er «being in the world» (Heidegger). Umulig å være bare individ, vi er bestandig i kontakt med andre.
Glede og det hele mennesket (Næss)
Spinoza – hilaritas – den altomfattende glede. Hilaritas – når alle sider av deg sel er aktiv – kroppslig så vel som sjelelige. Allsidighet. Mindre vekt på ytre faktorer. Aktiv-het.
T=G2/Ll+Ls (øke gleden bare litt ordner alt)
Tennis som lek: Mange baller. Settes i gang hvor som helst. Vanskelige baller, men ikke uoppnåelige. Umulige baller er bortkastet. Grensene er tentative. Høyt aktivitetsnivå og mye bevegelsesglede.
Nordmenn og verden. Et lite land – det eneste helt normale folk i verden (Galtung 1970). Typisk norsk å være best. Men er det typisk norks å være lykkeligst eller mest fysisk aktiv?
Idrettes hovedtrekk etter krigen:
NIF allmenn konkidrett
Masseidrett – sosdem virkemiddel. Hofmo og anleggsutbygging.
Friluftsliv – landsbygdas og byens – DNT
Grensene for fysisk akt. har endret seg dramatisk på 30-40 år.
Nye trekk:
Frikobling av individet
Toppidrett (kommers, profesjonalisering, media)
Teknologi og innovasjon – nye akt – livsstil og ekstremsport
Private treningssentra
Effekten av velferdssamfunnet – passivt dagligliv – fys.inaktivitet
Generell konkurranseidrett er blitt svært differensiert – fra rehab til elitesport.
Vi er mest naturlige og normale når vi er i fysisk aktivitet.
Endring i akt etter krige – norsk monitor – 4000 respondenter
Vi er mer aktive enn før – uansett kriterium.
Litt flere kvinner enn menn er aktive.
De eldre aldersgrupper blir mer aktive, mens de unge står på stedet hvil.
Andelen inaktive øker dramatisk i ungdomsårene (15-20 år).
Hvor mye for å være aktiv nok? En halv times moderat akt 5 d i uka. 19,2 til 27,8% tilfredsstiller dette kravet (1999-2009). Dermed er det svært mange med lite aktivitet.
De unge har negativ utvikling.
Blitt ganske stor forskjell mellom høy klass og andre.
Lite forskjell på land, tettsted og by.
En tredjedel er inaktive, og litt over en fjerdedel aktive nok.
Hvilke aktiviteter er de viktigste: Friluftslivsakt (74,6), uorg.tr/mosjon (67%), fitness – kommers (40,4), livsstil (23,1), org/NIF (23), Andre (18)
Treningsstudioen har økt fra 8-30% fra 1989-2009. Alle andre akt har holdt seg konstant.
Folk trener mest på egenhånd (76,7%)
De store idrettsanleggene: Turstier (76,4%), utmark (67,5%, Svømmehall (46,8%, Lysløype (46%), Treningssenter (41,1%), Alping (31,8), Idrettshall (28,3%), Gymsal (21%), Fotballanlegg (17,4%)
Motiver: Fysisk og mentalt overskudd (65,7%) Avstressing og ha det gøy/moro er på vei ned. Samme med sosialt fellesskap. Dette er trist.
Motivtyper: Livskvalitet/helse, instrumentell selvrealisering, glede, utfordring.
Barrierer for aktivitet: Tid viktigste faktor.
Kvinner opplever flere barrierer enn menn, men er mer aktive.
Unge har større krav til anlegg enn eldre, og er også mindre aktive.
Hva skal vi gjøre? Akt i fritid på vei opp, mens akt i forbindelse med transport og arbeid er redusert drastisk! I samlet fysisk aktivitet er vi på bunnen i Europa når det gjelder fys.akt.
Friluftsliv har klart seg veldig bra – nærfriluftsliv er en viktig del av løsningen.
Vi må få et mer muskeldrevet dagligliv.
Arne Næss: Rikhet i mål – enkelhet i midler
Vi må få en samlet politikk for fysisk aktvitet forankret hos Statsminister og regjering. Nå har de abdisert og overlatt alt til KUD og NIF.
Fysisk aktivitet er mye mer enn idrett!
Ikke ta fra NIF pengene, men bevilge mer. Penger å spare på helsebudsjettene, og mye å øke på lykkeindeksen.
Det bør bygges for kvinner, lavere sosiale lag og eldre, gang og sykkelstier, lysløyper, grøntarealer.

Idrettspoltikkens viktigste virkemiddel – anleggene! v/Jan Ove Tangen, HiT
Idrettsanlegg virker, men kanskje på måter vi ikke tenker helt over.
Problematisere virkning.
Idrettsanlegg både inkluderer og ekskluderer – viktig å tenke på i forbindelsen med folkehelse.
Lite forskning på virkemidler (anlegg) og deltagelse – dette tas for gitt.
De fleste tror: Jo mer anlegg – jo mer aktivitet. Dette går helt tilbake til Hofmo.
Også dagens statsråder er på denne linjen, og den er ikke utfordret.
Dette vil Tangen problematisere.
Aktiviteten kan komme før anlegget – altså kan det være motsatt. Høna og egget – må kunne problematiseres.
Det er ikke gitt at et anlegg fører til idrettsutfoldelse. De fleste går jo forbi en rekke anlegg hver dag – uten at de blir brukt.
Frafallet fra idretten redder dem i forhold til kap. i idrettsanlegg.
De som bruker turstier og andre uteanlegg kan prioritere dette foran anlegg. Enten fordi de ikke vil betale eller fordi de vil være ute/ikke bli sett.
Tilgjengelighet er ikke det samme som anvendelighet.
Har vi rekruttert de som er lettest å rekruttere i idretten? Kanskje kreves det nye virkemidler.
Mer anlegg vil ikke nødvendigvis øke aktivitet og bedre folkehelsen.
Idrettsanlegg for formidler av makt.
Skårderud: Kropp og skam. Idrettsanlegg er konstruert ut fra at noen skal bli sett, og andre skal se på. Dette øker muligheten for å dumme seg ut. At man ikke innfrir forventningene som anlegget stiller.
Anleggene er en materialisering av idrettens verdier.
Anleggsmassen er nå på idrettens premiser og tar ikke hensyn til befolkningens behov. Hvem har skaffet seg makten til å sette oss i denne situasjonen? Hvem er disse? Jo, den organiserte idretten. De har møtt få motforestillinger. Hofmo: Idrettens anlegg skal være riktige. Denne boka er fra 1947.
Tør dere i VAF utfordre dette?
Svømmehaller: Fra å redde liv til å redde en seier.
Org.idrett har fått all makt i forhold til anlegg. Kanskje er det på tide med et nytt regime?
Kanskje burde dep og dir alliere seg med forskere og frivillige?
Idrettsanlegg som inklusjons- og eksklusjonsmekanisme. Utfordring: De fleste anlegg vi har i dag er et hinder for folkehelse!

Friluftslivets betydning for folkehelse og samhandlingsreformen v/Morten Dåsnes, FL
Fys.akt og folkehelse er godt dokumentert. Naturopplevelse og psyk.helse ogs.. Stilla rår i skogen. Stilla er så stor som om jorda var kveldsvøvd barn og himlen ei… Børli.
Fysisk aktiviter medisin for veldig mye!
Natur er det sterkeste antidepressiva.
Frisk i naturen – et norsdisk prosjekt: www. friskinaturen.org
Hvorfor er FL viktig for folkehelsen:
Vanligste formen for fysisk akt: Turgåing
Står sterkt i befolkningen
Tilrettelggingen er liten
Lavterskeaktivitet
Livslang aktivitt
Kombinasjon av fysak, naturopplevelse, ro og god sosial arena
Folk ønsker å drive med friluftsliv for å bli mer aktive.
2/3-deler foretrekker natur og nærmiljø for å bli mer aktive. Idretten har en marginal plass her.
Vi bruker ikke kunnskapen vi har. Livsstilssykdommer pga inakt. er sterkt økende. En voksende del av bef. har psyk.lidelser. Flertallet av bef. driver mindre fysak enn det som er anbefalt. Samhandlingsreformens intensjon er å går fra reperasjon til forebygging, men det er i ferd med å smuldre bort. Offentlige virkemidler brukes tradisjonelt, selv om vi har kunnskap om at utviklingen går i feil retning.
Snu inakt.trenden fordi vi har særlige fortrinn:
Kompetanse
Ressurser
Sterke org.
Tradisjon for samarb. mellom off.sektor og frivillge org.
En unik friluftslivstradisjon
Hva skal til:
Aktivitetsvaner for livslang fysak hos barn og unge er grunnleggende.
Tiltak som har hele befolkningen som målgruppe.
tiltak retta mot grupper med særskilte behov.
De 4 a´ene i arbeidet med friluftsliv:
Arealer
Allemannsretten
Anlegg
Aktivitet
I forbindelse med FL må innsats settes inn i hele tiltakskjeden. Integrert del av nasjonal FLplitikk. Avspeiles i Nasjonal handlingsplan for friluftsområder m.m.
Idretten og FL bør i større grad samarbeide om å ta vare på arealer for fysisk aktivitet. Idretten må tenke utover anleggene!
Rogaland brukte 5g så mye som VAF til Friluftsliv i fjor.
Ingen statlig støtteordning fins for preparering av skiløyper.
Universelt friluftsliv, men alle kan ikke utøve alle former for friluftsliv eller komme alle steder.
Friluftsliv er viktig for folkehlesa fordi det fremmer hele menneskets helse og trivsel.

Pause

Idretten som samfunnsaktør! v/Jorodd Asphjell, NIF/Stortinget
Medlem av helse- og omsorgskomitéen på Stortinget for Ap.
NIF er Norges største frivillige organisasjon. 12000 klubber og 2 mill medlemskap. 41% av antall innbyggere i Norge.
Medlemsutviklingen i idretten er positiv. I Vest-Agder har det vært 6% vekst siden 2002.
Anleggsdekningen er best i Finnmark og dårligst i Oslo.
Anlegg pr areal: Oslo langt foran alle andre, og Finnmark helt minst.
Idrett og folkehelse – fire målsettinger.
Idrett og folkehelse. Bredt akt.tilbud lokalt. En del av en bred samfunnsallianse.
Fysisk aktivitet i nærmiljøet. Nærmiljøanlegg. Naturområder tilgjengelig for idrett og friluftsliv. Det er ingen motsetning mellom idrett og friluftsliv.
Fysisk aktivitet i skolen. En time hver dag med kvaliviserte lærere. Alle barn skal kunne svømme når de er 10 år. Idrett og skole skal samarbeide.
Fysisk aktivitet i arbeidslivet. Stimulere til regelmessig fysisk aktivitet. Helsegevinster synliggjøres. Tiltak for å appellere til flere i arbeidslivet.
Rapport: Fyssk inaktive voksne (Helsedir 2009)
Frafall fra idrett: Veldig stort fokus på konkurransebiten – vi må få mer fokus på bredde.
Barn og unge som er medlemmer i idrettslag som unge er mer aktive som voksne.
Det er fremdeles mangel på anlegg – spillemiddelordningene brukes til å stimulere bygging av idretts- og nærmiljøanlegg. Advarer mot at spillemidler skal brukes til drift.
Spillemidler 788 mill
Helsebudsjett 131000 mill
Statsbudsjett folkehelse 15 mill
Spillemidler til anlegg utgjør 0,6% av Helsebudsjettet.
Burde mer av Helsebudsjettet gå til forebygging?
NIF vil ha økt satsing på gang og sykkelveier over statlige budsjetter.
Kun 20% av totalfinansieringen av de enkelte anleggene kommer fra spillemidlene.
For å få til friluftsaktivitet må det tilrettelegges.
Idretten kan bidra mye mer til folkehelse enn de gjør i dag.
Idretten kan ikke gjør dette på dugnad, men kan stille kompetanse til rådighet for skole, arbeidsliv osv.
Folkehelsearbeid i Oslo idrettskrets: Aktiv på dagtid, Gatekamp, Idrett og utfordring, Klubbtiltak storby, 60pluss, Treningskontaktl, Trim til musikk osv.
Folkehelseutfordringer: inakt, kosthold, overvekt, røyking, psyk.lid, alkohol, skalder og ulykker, sosiale ulykker.
Kompetansesenteret for Idrett i Agder (KIA): Kryssfinansiert kompetansearb innenfor idrettsutvikling og folkehelse.
Hvor ønsker folk å trene: Idrettslag og bedriftsidrettslag befinner seg langt ned på lista. Likevel er flesteparten av de som trener medlem i et idrettslag.
Gode vaner læres tidlig!

Breivik: NIF viktig opp til 15 års alder. Barnehager er også vært viktig for å fremme aktivitet. De som er aktive som 20-åringer har mulighet for å holde dette livet ut. Anleggene har liten innvirkning på denne aldersgruppen. I tillegg til spillemidler bør man få en mer koordinert satsning gjennom de forskjellige dep. Gang- og sykkelstier er et godt eksempel. Vi har mange muligheter! Det hadde ikke vært vanskelig å bruke 1% av helsebudsjettet på gode forbyggende tiltak.

Golfklubb: Golfing er i høyeste grad en opplevelse i friluft. Skillelinjene mellom idrett i anlegg og friluftsliv er ikke bestandig så enkle å se. Golf er en veldig inkluderende idrett.

Frøydis Vik (inst for folkehelse og ernæring, UiA): Sosial ulikhet – utfordring blant barn og unge. Prosjekt: Barn og skjermvaner. Størst gevinst ved å gå fra inaktiv til litt aktiv. Hvordan nå de mest inaktive? (Til Breivik)

Breivik: Aktivitetsressurser går fra foreldre til barn. På samme måte som øk, utd. osv. De arenaene som sterkest kan motvirke dette er skole og barnehage. Barnehageutbyggingen har vært for dårlig i forhold til fysak. Skole er også tragisk i forhold til hvor lite kvalifiserte lærere en har. I barnehage og skole kan man nå alle. Gjør en ikke noe her vil forskjellene øke i tiden fremover.

Idretten ønsker et bedre samarbeid med friluftsrådene. Hvordan kan idretten og friluftsrådene utvikle seg sammen for å få mest mulig folkehelse?
Det er mange som har meninger om aktiviteter, men blir ikke fotball forfordelt? Hvem blir spurt om hva de vil bedrive?
Interaktiv men inaktiv.

De eldre bruker mest naturen til aktivitet. De unge er mer opptatt av anlegg, men også unge ekstremsportutøvere bruker naturen som arena. Samarbeid mellom idrett og friluftsliv er viktig, men det er svært stor forskjelli makt (Breivik). Friluftslivet må bli en mer likverdig partner – det er faktisk flest som bedriver friluftsliv.

Dåsnes: Kunstige skiller mellom idrett og friluftsliv, men det er store forskjeller i ressurser. Idretten må innse dette, og være litt raus for å skape et samarbeid. Idrett og friluftsliv må samarbeide om å skape varierte møteplasser for fysisk aktivitet.

Tangen: Størst sosiale skiller i turgåing og ski. Det er ikke golf. Golf har en samfunnsverdi på 190mrd! Nå må det handles – ikke mer ord! Jeg tror det er feil, vi må snakke mer – mye taus kunnskap. Mye vi ikke tenker over. Det foreligger en del kunnskap som politikken med hell kunne tatt inn over seg.

Alle innleggene som er holdt i dag vil også bli lagt ut på vaf.no
Evt feil og misforståelser i forhold til hva foredragsholderne har sagt tar jeg selvsagt på egen kappe.

Administrasjonen orienterer om videre planarbeid og planprosessen
Folkehelse og fysisk akt:
Frafallet blant ungdom
Arbeidslivets rolle
Fysisk aktivitet i den videregående skolen
Friluftsliv:
Legge vekt på miljøvennlig friluftsliv
Utfordring – tilrettelegge slik at befolkningen kan engasjere seg i friluftslivsaktivitet i hverdagen der de bor.
Friluftslivet skal være et lavterskeltilbud for hele befolkningen.
Friluftsliv er mer en bare fysisk aktivitet: fx ro, samvær osv.
Må ikke ha en bit-for-bit forvaltning der friluftslivet får det som er igjen av arealer.
Viktig å få på plass et kart over de viktigste friluftsområder i Vest-Agder.
Verdier: Viktig og svært viktig
Tidsramme: Vår 2012
Regionplan for Agder 2020 – kyststi gjennom hele Agder. Sammenbinding av viktige friluftsområder.
VAF har fått nye oppgaver innen forvaltning av vilt og innlandsfisk.
Begeistring for idrett og friluftsliv! Dette mener vi vil øke interessen for fysak.
Inkludering og etikk – alle skal kunne delta. Forebyggende antidopingarbeid.
Kommunedelplanenen for idrett og friluftsliv i Vest-Agder er av varierende kvalitet.
Samarbeide med mange forskjellige aktører for å skape fysisk aktivitet.
Fremdriftslpan: Dato for innspill: 16. desember.
Planen skal være ferdig til 2013, og da skal det være en landskonferanse i samarbeid med Kristiansand kommune.
Vi tar gledelig i mot alle innspill: postmottak@vaf.no
Vi er også på Facebook.

Oppsummering og oppfordring fra styringsgruppa v/Christian Eikeland (FrP)
Kommer fra Søgne, og mener det er den peneste kommunen.
Har vært fotballtrener i 9 år.
Farlig å sette idrett og friluftsliv opp mot hverandre, men han er selv en idrettsforkjemper.
Hvorfor skal en bruke 1,6mrd på Kilden når en kan synge i dusjen? Det var hans kommentar til anlegg og pengebruk i idretten kontra friluftslivet.
Har vi for mange krav (til EU-sand osv) slik at det hindrer fysisk aktivitet?
Vi vil gjerne ha mange innspill! Innen 16. desember!
Takker for mange gode innspill – både fra innledere og administrasjon. Også for engasjementet fra salen. Utrolig bra at mange kan møte!
God tur hjem og takk for i dag!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Oppstartskonferanse

  1. Jan C. Rosenlund sier:

    Meget interessant! Og det sies altså om igjen for ørtende gang det «vi» har visst i årtier: Mye mer fysisk utfoldelse og natur må til, ikke minst for barn og unge! Og med erkjennelse av at all læring går så mye lettere og bedre når det knyttes til konkrete naturarbeider, er det kun tradisjoner og sedvaner som gjør att ikke skoler flest er mest i naturen (og inne kun en dag eller to i uka!)

    Ærlig talt: Jeg tror ikke «samfunnet» for alvor ønsker store endringer, men de som har jobb og økonomi knyttet til fysisk utfoldelse (idrettsledere, utstyrselgere osv) er selvsagt interessert i mer idrettsaktivitet. Men det er ikke det som trengs.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.