Selvbedraget – Norge og klimakrisen

Dette er tittelen på en bok av Frode Fanebust som ble gitt ut på Pax i fjor. Boka har gått meg hus forbi, men heldigvis ble jeg tipse av en oppvakt leser av denne bloggen. Fanebust er nemlig et funn, se bare her:

Jeg vet at det er langt flere utålmodige sjeler enn meg som har latt seg frustrere av at vi har en statsminister som er dobbel norgesmester i tungetale og beslutningsvegring, og som i klimaspørsmål er marxistisk i planlegging og laissez-faire i gjennomføring. Men vi er åpenbart ikke mange nok.

Avsnittet over viser på en god måte den ironiske og slentrende tonen boka går i. Selv om klimakrisen er et svært dystert tema, så klarer Fanebust på en humoristisk og pedagogisk måte å dra oss gjennom stoffet. Vi får se Norge «utenfra boksen», og det kan være en god øvelse for noen og envher.

Men, her er mye teori – og det skal godt gjøres og ikke lære noe av en gjennomlesning. Han har lånt godt med stoff fra Jared Diamonds «Collapse» i begynnelsen av boka, og gjengir dette på en enkel og god måte. Også økonomisk vekst og kvotehandel blir omtalt på en sånn måte at menigmann kan forstå det.

Selv fikk jeg noen aha-opplevelser når det gjelder ikke-fornybare resssurser. Disse kaller Fanebust for kilde. De fornybare må selvsagt forbrukes slik at det forsetter å være fornybare, mens de ikke-fornybare må brukes på en sånn måte at vi kan fase inn et substiutt. I tillegg kan de være begrenset av den forurensningen de medfører.

De som er innom bloggen her vet jo at jeg har vært ganske opptatt av peakoil m.m. Oljebransjen vil jo ha ut mer og mer for å dekke etterspørselen. I følge peakoil-teorien vil det blir dyrere og dyrere, med større og større risiko i tiden som kommer. Det jeg IKKE har vært så oppmerksom på før nå er følgende:

For at vi ikke skal komme i den situasjonen av klimaproblemet kommer ut av kontroll, så må bruken av fossil energi reduseres drastisk FORT. Det betyr at mye av de ressursene vi i dag har oversikt over må bli liggende (fx LoVe og Barentshavet i Norge). Hansen sier det slik i sin bok: Utfasing av kull i perioden 2010-2030, kun utvinning av kjente funn av olje og gass og forbud mot tjæresand og andre ulumskheter.

Dette er vi ikke så flinke til å se når oljepengene raser mot oss…

Fanebust gjengir også 3 enkle regler for bærekraftig ressursbruk fra Herman Daly som det kan være greit å ta med seg på veien:

  1. For fornybare ressurser som jordsmonn, fisk, vann og skog kan bærekraftig utnyttelse ikke overstige den regenerering som skjer i kilden. Man vil for eksempel ikke kunne høste mer fisk enn at bestanden kan hente seg inn igjen mellom sesongene.
  2. For ikke-fornybare ressurser som olje, kull og gass kan bærekraftig bruk ikke overstige den hastigheten man kan fase inn et fornybart substitutt for ressursen med. En måte å gjøre dette på er å investere inntekter fra fossil energi i fornybar energi, slik at den ene gradvis erstatter den andre – fullt ut. (Fanebust legger til at disse like gjeren kan være begrenset av den forurensning de medfører, som av tilgangen på substituttet – se over).
  3. For forurensning gjelder at den ikke kan være høyere enn det som resirkuleres, absorberes eller uskadeliggjøres i et sluk. Kloakk må for eksempel ikke slippes ut i et økosystem i større omfang enn at bakteriene der kan absorbere og uskadeliggjøre den uten selv å bringe økosystemet ut av balanse.

I tillegg til å gi en pedagogisk og morsom beskrivelse av nåtidssituasjonen gir også boka løsninger. Fanebust er økonom, og har stor tro på karbonskatt. Det er vel det virkemidlet jeg selv har størst tiltro til også. Den må legges på kilden ved første salg, og ALL inntekt fra skatten må så deles ut til alle i landet. En skatt vil jo føre til at bl.a. bensin blir dyrere. Hvis du kjører «bærekraftig», så vil du få penger til å dekke inn utgiftsøkningen. Kjører du mye blir det dyrt, og har du ikke bil får du penger i foret. Cluet er at dette vil utløse kreativitet. De som kjører mye vil undersøke andre måter å gjøre ting på, og salg av fx elbiler vil skyte fart. Dette er noe helt annet enn klimakvoter, som hittil har gitt mest penger til dressfolket og regjeringene. En slik karbonskatt er allerede innført i en stat i Canada, og det funker visstnok.

Jeg er litt usikker på hvordan dette skal gjøre si praksis for oss som er en så stor oljeeksportør. I alle fall vis det blir en unilateral skatt. Det beste ville jo helt klart være en internasjonal skatt, men den vil antagelig bli for lav til å føre til adferdsendringer.

I det hele tatt kan boka til Fanebust trygt anbefales!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Samfunn. Bokmerk permalenken.

6 kommentarer til Selvbedraget – Norge og klimakrisen

  1. Knegg knegg sier:

    Takk for anbefalingen; det blir feil å bedømme boka fra sammendraget, men tiltakene virker ugjennomførbare. Uansett, det er forfriskende om Fanebust skriver hva som trengs, og ikke hva som er politisk.

    Jeg prøver i blant å lese hva «de andre» skriver. Når sant skal sies er det vanskelig, da enkelte formuleringer («energimix» – med x) flyr meg i fjeset og slenger øya mine ned på neste avsnitt. I neste avsnitt står det kanskje «ukonvensjonell olje» og jeg er allerede på avsnitt tre: «svakheter og styrker i klimakunnskapen”.

    Går det an å kjenne seg igjen? Når jeg skumleser en tekst ser jeg etter disse markørene og avfeier resten av avsnittet som kjent stoff. Mange skriver for en målgruppe som deler syn, og legger igjen stikkord det reageres positivt på. De nye stikkorda blir fort mindre effektive og vendes fort til latterliggjøring fra motsatt side. Google «polar bears» og du får sikkert opp flest klimaskeptiker-sider.

    Har man noe originalt å skrive, kan det være være lurt å unngå kjent stoff i samme tekst. Nå er det 22 år siden jeg leste – på tekstTV – om at havet vil stige. Det er ikke lett å skrive originalt lengre.

    Kanskje den mest effektive påvirkningen vil ligge i å blande seg inn på «de andres» arenaer og hardnakket påpeke utelatelser og halvsannheter?

  2. Tilbaketråkk: Om å glede våre barnebarn | homo ludens

  3. Ivar A sier:

    Ja, denne boken var et funn! Den har fått altfor liten oppmerksomhet. Selv hadde jeg ikke hørt om den da jeg fikk den i bursdagsgave av en miljøengasjert bekjent.

    Jeg synes du oppsummerer boken godt. Det er mye man kan lære av den, men Fanebust sniker det inn bakveien. Jeg ble både engasjert, underholdt og ikke minst skremt, men forhåpentligvis også en del klokere!

    Forresten er jeg uenig med «knegg knegg» ovenfor. Jeg tror at tiltakene Fanebust anbefaler både er gjennomførbare og effektive. Ikke minst er de kreative, ved å bruke markedet på en litt annerledes måte enn vi normalt tenker på. Han vil heller lokke enn å tvinge, og det har jeg sansen for, men samtidig allierer han seg med fornuften (og økonomisk teori jeg ikke har skjønt så mye av før nå). Han skriver et sted at tiltakene vil virke også overfor de som verken ser problemet eller løsningene, siden man uansett vil forholde seg til at fossil energi blir dyrere i forhold til alternativene.

    Det er ikke i gjennomførbarhet eller effekt problemet ligger, men i at man i et rikt, oljeeksporterende land helst vil slippe å se både problemet og løsningene. Derav boktittelen!

  4. Lars sier:

    Takk for kommentar Ivar!
    Jeg tror også tiltakene er gjennomførbare, men vi mangler altså politikere med litt mot! Nå ser det jo ut som det blir innsatt teknokratier i Hellas og Italia, men det er jo fortsatt penger som er fokus. Kan vi ikke få politikere som prøver ut litt i forhold til miljø – innenfor demokratiske rammer?

    Her i Kristiansand er vi i ferd med å tape 60mill kroner i belønningsmidler fra staten for at vi ikke klarer å få ned biltrafikken. Rushtidsavgift er det store spørsmålet, og folk er helt ville i strikken. Dette er et tiltak som bare krever noen tastetrykk. Hvis effekten ikke er som ønsket kan man ved noen tastetrykk sette satsene tilbake. Altså er det utrolig enkelt å teste dette i praksis. I stedet skal det bygges nye veier for millioner av kroner osv osv… Status quo har mange tilhengere – selv om alle er enige om at slik vi har det nå kan vi ikke ha det!

  5. Knegg knegg sier:

    Hei, Ivar. Med «virker ugjennomførbare» mente jeg først og fremst, som Lars nok tolket meg: politisk ugjennomførbare.

    En miljøvennlig verdenshersker ville forhåpentligvis ønsket å gjennomføre Herman Daly´s tre regler. Fanebust´s utfasing av kull før 2030 derimot, det ville derimot ta oss rett inn «Collapse»: Nei takk!

    Skulle denne verdensherskeren styre oss inn i et bærekraftig samfunn, ville han bråstarte med totalforbud mot en del åpenbare eksesser og prøve å få en mest mulig jevn nedtrapping mot null-forbruk.

    Dette ville være en utilitarisme. Det er ikke et ord jeg egentlig kan, men det står her: http://no.wikipedia.org/wiki/Etikk#Normativ_etikk . Verdenshersker Fanebust ville latt kull og olje ligge for å sikre det større langsiktige gode.

    Selv passer jeg i ´dyds´ båsen. Man må ikke argumentere for tiltak man ikke aksepterer konsekvensene av. Man må ikke påføre andre sult og død for å sikre et større gode.

  6. Lars sier:

    Takk for kommentar!

    Det er veldig spennende at du bringer inn forskjellige etiske sider. Jeg er ikke noen ekspert på dette heller, men synes det er spennende å se dette fra flere forskjellige vinkler. Hvis vi skal maksimere nytten (utility) til de som er her nå, så kan det jo hende at det drastisk reduserer nytten til fremtidige generasjoner. De som argumenterer for å ta ut masse fossilt så fort som mulig, er jeg likevel ikke sikker på at aksepterer konsekvensene på lang sikt…

    Noen ganger føler jeg det litt sånn som i filmen «The age of stupid». Jeg er redd fremtidige generasjoner ikke vil ha så mye godt å si om oss i X-generasjonen…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *