I går hadde NRK Brennpunkt en dokumentar om private barnehager:
Det er dessverre få som driver med undersøkende journalistikk i dette landet. Av de som gjør seg bemerket kan nevnes NRK Brennpunkt og lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv. Selv om det heldigvis finnes ander også. Det er kanskje ikke så rart at det er blitt sånn. Pressen har de siste 10-15 årene mistet mange av sine beste journalister til “info-sektoren”. Antagelig er det flere som jobber som info-arbeidere (påvirkere) enn uavhengige journalister. De uavhengige journalistene er det også mulig å argumentere for at har blitt mindre uavhengige de siste årene. De vanntette skottene mellom redaksjonell avd. og markedsavdelingen er ikke like tørre lenger.
Det slår meg at dramaturgien i den undersøkende journalistikken derfor må spisses. I går var det Espira og en eiendomsbaron i Sandnes som fikk gjennomgå. Med rette virket det som, selv om Brennpunkt kjører sakene helt ut (og har fått for det i PFU noen ganger). Kompleksiteten må ned, for å få frem klare skurker.
Dermed faller en del saker bort som kunne vært svært spennende å belyse:
- Oljeindustrien. Her snakker vi om en hel næring som er svært viktig for Norge. En dokumentar om oljesand på NRK2 for noen måneder siden fikk ganske god medfart på Twitter, men såvidt jeg vet skjedde det ikke noe. OLF og Statoil er svært synlige på sosiale media, og usedvanlig dyktige til å bygge opp under næringen som effektiv, bærekraftig, miljøvennlig osv. Jeg begynner etterhvert å bli rimelig sikker på at det bare er halve sannheten, men tør noen gå løs på dette? Galtung skal ha sagt om Statoil at før hadde den norske stat et oljeselskap, nå har Statoil et land. Innimellom slår det meg at han har et poeng.
- Vekterne/private vaktselskaper. De siste 20-30 årene har dette blitt en svært stor sektor i økonomien. Fremdeles har jeg ikke sett noe statistikk som viser at innbrudd, voldtekter, ran, drap osv har gått noe særlig ned pr 1000 innbyggere. Her burde det jo eksistere en del statistikk som kunne sammenlignes med sektorens fremgang. Men, igjen – dette vil være et angrep på mye mer enn enkeltpersoner.
Et demokrati trenger sannhet og oversikt. I disse to tilfellene er jeg redd for at vi vi oss blende av penger/oljetåke og frykt. Mitt håper er at noen kan pirke litt borti dette, men det er kanskje for mye å drømme om?
