Fremtidens mat(produksjon)

Å være sengeliggende med boklesning er ikke bare, bare. Nå har jeg tenkt litt på matproduksjonen fremover, og kan ikke skjønne annet enn at det er noen utfordringer her…

Jeg tar det punktvis for å belyse noe av det jeg har tenkt på:

  • Jordbruk krever vann – i økende grad. Mange steder i verden er vann i ferd med å bli en knapphetsfaktor, og i Asia er det mange steder en må borre dypere og dypere.
  • Olje har kanskje ikke så mye med mat å gjøre tenker du, men det er helt feil. Maten vi spiser er marinert i olje, i den betydningen at det er brukt MYE energi for å lage den. Tenk kunstgjødsel, transport, foredling osv. Det er ikke lenge siden at halve arealet var satt av til å mate hester, men så tok oljen over som «slave».
  • Transport henger sammen med punktet over. Begge disse punktene vil bli rammet når nå oljeproduksjonen begynner å synke. Det vil gjøre maten dyrere. Antagelig vil da kortreist mat få en renessanse, og det kan redusere CO2-utslipp med så mye som 20%!
  • Noen er også opptatt av fosfor, og mener det vil ha større betydning enn peakoil (bl.a. Hessen – kronikk i Dagbladet.). Jeg kan ikke så mye om dette, annet enn at det også skal være viktig for matproduksjonen i verden. (Litt mer info i denne artikkelen.)
  • Hvis jeg ikke husker feil snakker vi også om at store arealer blir lagt øde pga avrenning (tap av matjord) og hard bruk. Husker ikke noen tall på dette, men det første er jo inkrementelt – mens det andre vil skje i skift. Jorda må hvile.
  • Klimatrusselen vil også påvirke matproduksjonen. I Norge vil nok dette falle positivt ut (varmere klima), mens det andre steder i verden vil bli stikk motsatt med bl.a. tørke og ørkenspredning. Totalt sett vil klimakrisen påvirke matproduksjonen negativt.
  • Artsmangfold er også viktig. I dag dør arter raskere ut enn noen gang, og monokultur med GMO er satt i system. Dette gjør oss svært sårbare.
  • Forbruket av kjøtt er stigende, og det krever mye mer enn forbruk av korn. Som tommelfingerregel brukes det 10kg korn til å produsere 1 kg kjøtt.
  • I dagens klassekampen sto det at nye beregninger fra FN fremskriver en befolkning til over 10mrd i 2100. Det er nesten en dobling fra i dag. Befolkningsveksten skjøt for alvor fart på slutten av 1800-tallet, og henger nøye sammen med fossil energi. Vi hadde antagelig ikke hatt en mulighet i havet til å fø så mange mennesker hvis det ikke var for fossil energi.
  • En økende sentralisering av matproduksjonen gir økt sårbarhet. De største farmene i USA er nå helt enormt store, og sykdommer der alt må slaktes ned vil føre til store påvirkninger i tilbudet av mat. De som er opptatt av terror kan nok også finne spennende ting her… Sentraliseringen fører også til økt transport som nevnt ovenfor.
  • Hva maten inneholder kunne også vært spennende å se på. Andelen karbohydratre har jo eksplodert, og fedme/diabetes er blitt en epidemi i store deler av verden.
  • En økende etterspørsel etter biobrensel (til biler osv) vil beslaglegge store arealer som ellers kunne vært brukt til matproduksjon.

Hver for seg er disse punktene skumle nok. Sett i sammenheng med hverandre burde det være gode grunner til å se nærmere på hvordan vi skal produsere mat i tiden fremover…

Malthus fikk jo ikke rett når han spådde at vi skulle få mangel på mat. Han mente at matproduksjonen ville utvikle seg lineært, mens befolkningen utviklet seg eksponentsielt. Hvorfor tok an feil? Jo han så ikke alle de positive skiftene i matproduksjonen. Det er spesielt bruk av mye billig energi (fossilt) og ny teknologi (maskiner) som har gjort at matproduksjonen stadig kan nå nye høyder. Dette har jo vært positive skift som kan gi mer mat. Men, mange av punktene over kan innebære negative skift – altså mindre matproduksjon. Et forvarsel på dette var en uttørket hveteproduksjon i Russland forrige sesong, med medfølgende prisstigning.

Er det flere faktorer som også burde vært med?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *