Utfordrende om fremtiden

Mellom hostekulene har jeg i dag lest litt i Bill McKibbens bok «Deep Economy – Economics as i the world mattered«. I denne bloggposten samler jeg opp noen sitater som kanskje gjør at du har lyst til å se nærmere på denne boken også.

På s. 5 bringer forfatteren inn årstallet 1712 som starten på den fossile æra. Da finner den britiske oppfinneren Thomas newcomen opp en dampmaskin som bruker kull. Denne energien ble brukt til å drenere vann fra kullminer. Maskinen erstattet 500 hester som vandret i sirkel… Neste år er det altså 300 års fossil-jubileum. Men, det tar ikke ordentlig av før mot slutten av 1800-tallet (har jeg lest andre steder), så det vi tenker på som den fossile ære er ikke mer enn drøye 100 år…

På s. 18ff, og det er Kina i 2031 med USAs forbruk som er tema:

… If you wnat to argue that an economy structured like ours makes sense for the whole world, here ar the kind of numbers you need to contend with: given current rates of growth in the Chinese economy, the 1,3 billion residents of that nation alone will, by 2031, be about as rich as we are. If they thjen eat meat, milk, and eggs in the same quantities as we do, calculates the eco-statistican Lester Brown, they´ll consume 1,352 million tons of grain, or two-thirds of the world´s entire 2004 grain harvest. They´d use 99 million barrels of oil a day, 20 million more barrels than the entire world consumes at present. If China´s coal burning were to reach the current U.S. level of nearly two tons per person, says Brown, the country would use 2.8 billion tons annually – more than the current world production of 2.5 billion tons. They´d use more steel than all the West combined. Paper? At the American rate, they´d consume 303 million tons, roughly double the current world production. Cars? They´d have 1.1 billion on the road, half again as many as the current world total. Ant that´s just China. By then, India will have a higher population, and it´s economy is growing almost as fast. And then there´s the rest of the world.

Kanskje flere burde regnet litt? Det slår meg at både Haavelmo og Einstein var svært opptatte av å få formidlet hvor viktig dette med eksponentsiell vekst er…

Kapittelet om lokal mat ble kanskje litt langt og amerikansk, men det glimtet til innimellom. På s. 120 står det litt om effektivitet:

The word we use to sum up these virtues is «efficiency», and on its altar we have sacrificed a good deal: our small farms were inefficient comared with factory farms; our local retailers were inefficient compared with Wal-Mart; having free time is inefficient compared with working more hours. Relationships were inefficient compared with things. And, in a certain, limited sense, each of these ideas is correct. If you leave certain factors (pollution, say, and unhappines) out of account, we´ve built a society more efficient than any the world has ever seen.

På s.225 er vi fra Europa omtalt (og litt karikert…):

… Europeans have a gigher regard for community, a more measured sense of the individual. As Rifkin puts it, the emphasoze «community relationships over individual autonomy, cultural diversity over assimilation, quality of life over the accumulation of wealth, sustainable development over unlimited material growth, deep play over unrelenting toil, and universal human rights.» Americans define freedom as «autonomy and mobility, which require amassing wealth. Europeans define freedom in community – in belonging, not belongings.

Jeg er ferdig med boka nå, og er ikke kjempeimponert. Boka går fra veldig detaljerte beskrivelser av amerikanske forhold, til mer globale problemer. Dette er ikke markert særlig i teksten, da boka bare er delt inn i 5 lange kapitler. Den fremstår derfor som litt rotete, selv om den har mange gode eksempler. Selv om boka er fra 2007, så er den fremdeles mer enn gyldig når det gjelder forholdene den beskriver.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Samfunn. Bokmerk permalenken.

6 kommentarer til Utfordrende om fremtiden

  1. Knegg knegg sier:

    Det er jo ikke så lett å finne starten på en eksponentiell kurve. Men om vi glemmer miljøaspektet et øyeblikk, hadde naturressursene i England bygd opp infrastrukturen over flere tusen år. Fritt etter minnet fra en bok jeg aldri skulle gitt bort:

    Først bronsealderen. For fire tusen år siden fant de både tinn og kopper helt oppi dagen. En rimelig attraktiv vare tinn, siden littegranne tinn gjør kobberen til bronse.Noen mener attrojanerne importerte tinn helt der oppe fra. En fin start på en handelskultur.

    Så hadde de masse steinkull helt oppe i dagen. Det må folk ha funnet ut av for mange tusen år siden. Det er kanskje moro å hugge ved eller tørke torv til oppvarming, men å lage trekull for å smelte metall er veldig krevende. Steinkull gir også bedre jern enn trekull, og brennverdien er bra nok til at man kunne transportere det rundt i hele England for salg. Romerne invaderte muligens for å få fatt i steinkull fra dagbrudd. Ihvertfall starta de fort opp gruver i nokså stor skala. I middelalderen fant de flere bruksområder.

    Veldig moro det der med kulturgeografi og teknologihistorie. Har du noe bra i boklista di? Jared Diamond sin «Collapse» er jo en favoritt, men har du lest «Guns, germ and steel»?

  2. Knegg knegg sier:

    Ja, her fant jeg noen tall fra et sted på kurven da. Fra «Earthly necessities, economic lives in early Britain» s170.

    Kullfrakt fra nordøst-england til London rundt 1550: 15 000 tonn. 1580: 50 000 tonn. 1610: 150 000 tonn. 1640: 300 000 tonn.

    Blant de kullbaserte industriene fra slutten av 1500-tallet var:
    «smithies, forges, lime kilns, salt pans, breweries, soapworts, sugar refineries, dying vats, brick kilns and numbers other industrial processes….»

    Kullet ble også opphav til verdens første forurensingslov! Fra http://www.epa.gov/aboutepa/history/topics/perspect/london.html

    «Early on, no one had the scientific tools to correlate smog with adverse health effects, but complaints about the smoky air as an annoyance date back to at least 1272, when King Edward I, on the urging of important noblemen and clerics, banned the burning of sea-coal. Anyone caught burning or selling the stuff was to be tortured or executed. The first offender caught was summarily put to death. This deterred nobody. Of necessity, citizens continued to burn sea-coal in violation of the law, which required the burning of wood few could afford.»

  3. Lars sier:

    Takk for kulldata. Det betyr jo at de brukte rimelig bra med kull også før denne oppfinnelsen kom i 1712. Vet du hva de brukte det til da?

  4. Knegg knegg sier:

    Jo altså, på 1500-tallet:
    smier, støperier, kalkbrennerier (til «gjødsling» altså), saltkokerier (det må kreve en del brensel!), bryggerier, såpekoking, sukker-raffinerier, fargerier, mursteinsproduksjon og en mengde andre prosesser.

    Alt i industrielle prosesser. Disse ressursene drev opp folketallet i England hundrevis av år før dampmaskina. Når dampmaskina kom, ble det argumentert mot forbud med at atmosfæren ville bli ødelagt på noen få år.

    Når bikket de over grensa til «bærekraftig»? Tinnet, kobberen, jernet, kullet, oljen, vannkraften og en mengde andre lett tilgjengelige ressurser som la grunnlaget for imperiet er nå borte. Det mest produktive de har igjen er en selskapslov med «truster» som gjør London til en ypperlig kanal for penger til skatteparadiser.

  5. Lars sier:

    Takk for utdyping!
    Folketallt skyter jo for alvor fart på slutten av 1800-tallet, men det er jo den klassiske kurven for eksp.vest.

    Det er utrolig spennende å se hva som vi skje når en del av disse kurvene nå snur…

  6. Knegg Knegg sier:

    Hei, jeg kom over en artikkel som belyser hvordan en fossil energiressurs skapte nederlandsk og europeisk livsgrunnlag alt fra 1100-tallet av. Det tar litt tid å lese, men dette er virkelig kvalitet:
    http://www.lowtechmagazine.com/2011/09/peat-and-coal-fossil-fuels-in-pre-industrial-times.html

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.