Vern gjennom bruk

I naturvernet blir ofte dette brukt som et argument – det beste naturvernet er bruk av naturen. Mange ganger tror jeg dette er veldig riktig, men noen ganger blir det konflikter mellom naturvernet og friluftslivet.

Gjennom norsk friluftslivstradisjon har vi vokst opp med at hvis barn blir glad i naturen, så vil de også ta godt vare på den. Meg bekjent er det ikke utført noen forskning på akkurat dette, men dette er likevel en «sannhet» som brukes mye både her og der. Kanskje noen burde sammenligne tenåringer fra naturbarnehager og andre barnehager?

Eksempler på konfliktområder er forholdvis mange. Jeg kan nevne brettseiling på Lista der ornitologer står mot brettseilere. I Setesdalen er det områder som er stengt for all ferdsel pga rein. I skjærgården finnes det teltforbud fordi områdene skal være for populære.

Jeg skal ikke gå dypere inn i den materien, men heller se litt på selve uttrykket. Det er typisk antroposentrisk – altså at det setter menneskenes bruk i sentrum. Hvis naturen ikke brukes har den ingen verdi. Jeg tror det er viktig å opprettholde denne dimensjonen – at naturen har verdi selv om den ikke har noen (umiddelbar) bruksverdi for mennesker. Vi lever i dag på særdeles kort sikt. Jotunheimen var fullstendig ubesøkt for snaue 200 år siden – i dag er det ett av Norges mest populære friluftslivssteder. Samme med strandsonen. Den gikk på billigsalg etter krigen, mens i dag er det selve indrefileten. Hva vet vi om hva framtiden bringer av bruksverdier?

Det er også viktig å få på plass «bærekraftig bruk». Vi har altfor mange eksempler på at bruken ikke er bærekraftig, og i mitt yrke er det nærliggende å peke på bruken av strandsonen på fastlandet.

Om naturen ikke har verdi for mennesker, så har den åpenbart verdi for andre levende vesener. Dessuten er den en del av livsveven som holder liv i oss alle.

Dette bringer fort opp spørsmålet – «Hva er natur?». Det har jeg prøvd å tenke litt rundt i en annen oppføring her på bloggen, men det er ikke lett. Fører tilrettelegging av natur til at den mister sin egenverdi? Dette får jo også konsekvenser for friluftslivet, og hva det består i. En ting er i alle fall helt sikkert: Friluftsliv må innebære en eller annen form for bærekraftig bruk av natur.