To bøker av Torgrim Eggen

Sydenlivet betyr også mye lesing, og nå har jeg lest igjennom debutboka til Torgrim Eggen – «Gjeld», og boka som kom i 2009 – «Jern». Eggen er utrolig god til å ta samtiden på pulsen.

I boka «Gjeld» følger vi Jørgen Wiik som blir kastet inn i medierevolusjonen på slutten av 80-tallet. Dette er årene med børs- og japper. Wiik er ung, og lar seg rive med av en livsstil han nesten oppfatter som en illusjon. Så kommer smellen, og han prøver å ta den på samme måten. Som en illusjon. Jeg husker ikke allverdens av denne perioden, bortsett fra at jeg holdt på å melde meg inn i Unge Høyre og sette penger på børs. Det ble det heldigvis ikke noe av, men det var litt av en tid. Pengene florerte, og sånn kan det jo ikke holde på i evigheter… Ganske spesielt å lese denne boka i Hellas nå, med den situasjonen som dette landet er i. Det er vel også litt av grunnen til at boka er trykket i nytt opplag – dette med GJELD er mer aktuelt enn noensinne. En bok som er like aktuell i dag! Veksten vi har vært igjennom de siste årene er lånefinansiert på samme måten, men de finansielle instrumentene har blitt mer avanserte og det er mulig å bli krøsus på både opp- og nedturer…

I den andre boka – «Jern» følger vi en gruppe mennesker på Folkvang i indre Østfold. Det er en gammel folkehøyskole som nå er inntatt av en nyreligiøs bevegelse. Her møter vi frisøren Gro (aktiv blogger), Ove (narkis på avvenning på flukt fra litauisk mafia) og ina som skriver på en dr-grad om temaet nyreligiøse bevegelser.

Disse tre personene flettes sammen til en historie, selv om vi får dem litt hver for seg i begynnelsen. Stilen er veldig 2009. Gro skriver en svært personlig blogg under pseudonym. Bloggen er skrevet med herlige skrivefeil, og du kan nesten se for deg Gro bak tastaturet. Ove sitt bidrag er gitt gjennom et refusert bokmanus. Ina sender e-poster til sin veileder – og surrer sammen fag og privat på en typisk «epost-måte». En slik genre-blanding har jeg ikke sett før, og det funker.

Mot slutten av boka er det også flere foredrag og et intervju av den åndelige lederen på Folkvang – Biv Boeser. Han er innom litt hummer og kanari. Delene om peakoil oppfatter jo undertegnede som fakta, mens en del av det andre han snakker om skjønner jeg ikke noe av. Nå viser det seg vel at ikke så mange andre gjør det heller.

Boka inneholder veldig mye interessant om forskjellige religioner, og som vanlig har Eggen gjort grundig research.

Før boka rundes helt av er det noen e-poster fra framtiden (selvsagt 2012) som er lesverdige. Her gir forfatteren oss noen innblikk i samfunnet slik det er blitt neste år. Han tar kanskje litt hardt i (dette ble jo skrevet i 2008/09), men treffer likevel noen innertiere etter mitt syn.

Helt til slutt i boka er de en sammenligningstabell mellom forskjellige religioner, og den er spennende lesning!

Begge bøkene kan anbefales på det varmeste. I en av omtalene som er skrevet på bøkene står det at Eggen er kongen av samtidslitteratur. Det kan jeg virkelig slutte meg til. Han tar «tidsånden» på pulsen på en helt spesiell måte, og skriver på en slik måte at leseren lærer både om sin egen tid – og mye annet! Samtidig er de så lettleste at de egner seg godt på stranda!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til To bøker av Torgrim Eggen

  1. Knegg knegg sier:

    Takk for anbefalingen av «Jern». Tror det er en bok vi med hang til litt dommedagstenking har godt av å lese. Jeg tror Eggen gjør sitt eget budskap leselig ved å blande inn noen alle ser er fulle av faktafeil. Men jeg ser ingen feil i avsnittene om peak-oil.

    Selv om det var et flott virke middel var det fryktelig irriterende å lese ord delings feilene og smile fjesene til Gro. Jeg måtte skippe noen sider av bloggen hennes.

  2. Lars sier:

    Takk for kommentar!

    Jeg synes Eggen er helt utrolig til å ta samtiden på pulsen! Når det gjelder avsnittene om peai-oil så fortsetter de å skremme meg. Hustad avlyser peak-oil fullstendig i Dag&Tid på fredag, og sikter da til at reservene er helt enorme hvis vi regner inn tjæresand og oljeskifer. Nå er det vel sånn at da kan vi i alle fall si farvel til togradersmålet, men det sto det ikke så mye om.

    Bloggen til Gro i «Jern» var helt utrolig tatt på kornet. Jeg synes også det til tider var brysomt å lese, samtidig som jeg måtte humre over at Eggen klarte å fange karakteren inn på denne måten. Det kan jo ikke ha vært lett for han å skrive så mye galt heller… Tenker det var med «tungt tastatur» at han lot det gå – alt for kunsten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *